Foto: Tv2

Kaster oss ut i sjøen

En lang og innholdsrik dag er snart over. Etter en avkjølende og frisk dukkert i sjøen, vet vi jo alle hva som kommer. Stefan skal ganske snart gjøre sine valg. Hvem vil han bli bedre kjent med?

Har jeg lyst til å bli invitert med videre?

En litt underlig følelse murrer i magen. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, som jeg kjenner er litt rart.

Jeg sier til meg selv at nå må du skjerpe deg litt. For dette er bare i ditt hode. Du er bare uvant med å date og flørte. Litt engstelig for å åpne deg helt opp for en mann er du også. Alt du kjenner på nå, dreier seg om deg og din usikkerhet. Det har ingenting med han å gjøre.

Mitt inntrykk av Stefan så langt er at han er en jordnær, fin fyr. Han møter alle med smil og varme. Men han er nok også en privat mann. En som kanskje ikke slipper folk så lett innenfor. Jeg er en mer åpen person. Der er det nok en stor forskjell på oss to. Jeg håper at han har forstått at jeg ser han, og respekterer hans grenser. At jeg har skjønt at for han er det mer naturlig å holde igjen en stund.

En sårbarhet 

Det virker som han er veldig trygg i seg selv, den han er. Og det synes jeg er fint. Og det ligger en varme i hans vesen. Det synes veldig godt i øynene hans.

Han ser meg gjerne i øynene, og viker ikke blikket når vi snakker sammen. Samtidig har jeg lagt merke til at det finnes en sårhet der. Og det er kanskje akkurat det jeg fanger opp? Kanskje det er den tristheten som avsløres i blikket hans, som gjør at magen min er litt urolig?

På mange måter virker det som han trives best sammen med oss damene når vi er sammen i en gruppe. Da er han åpen, prater lett, smiler og ler. Mens han er mer stille og tilbaketrukket på tomanshånd.

Selvom han kanskje ikke syntes det var så gøy med  førstehjelpsskrin til bonde som dater, eller klovnenese, så endte han jo opp med å kle seg opp i alle raritetene jeg hadde tatt med. Og han lo godt av det. Mulig vi ikke har helt den samme humoren, men han er sporty med på leken.

Akkurat nå, før valget skal tas, er jeg veldig nyssgjerrig på å bli bedre kjent med Stefan. Jeg kjenner at dette er en mann jeg er interessert i. Ikke helt betatt ennå, men på god vei.

Håper jeg får bli med på gården

Det er ganske ubehagelig å sitte samlet å vente på dommen. En ting er at jeg vil gjerne få være med på gården selv, men jeg kjenner også at jeg blir litt lei meg for at ei må reise hjem i dag. Frem til nå har jeg vært mer sammen med jentene, enn Stefan. Så det blir veldig rart når ei blir borte.

Jeg kikker på de andre jentene og tenker at dette blir et tøft valg. Alle er flotte jenter, gir av seg selv, åpner opp for å bli kjent med han. Det er jo helt umulig å sette seg inn i hvordan han tenker og vurderer.

Tar sorgene på forskudd

Stemningen blir litt trykket når Stefan kommer og setter seg sammen med oss. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal feste blikket. Jeg smugtitter på Stefan som har et alvorlig ansiktsuttrykk. Han ser mye ned. Unngår og å se på oss damene. Jeg fester blikket mitt på hendene mine som hviler i fanget. Det er helt stille. Selv kameracrewet er alvorlige og beveger seg rolig og nesten uten en lyd.

Jeg blir plutselig skikkelig nervøs. Allerede nå kjenner jeg på skuffelsen over å måtte reise hjem. Jeg ser meg selv i bilen og prøver å kjenne etter hvor skuffet jeg egentlig er. Stefan renser stemmen, løfter blikket og inviterer Penille. Øynene hans finner Gro som også blir invitert. Hjertet mitt banker og jeg blir mer og mer stresset. Jeg tar mot til meg og kikker bort på Stefan. Da jeg gjør det, spiller nervene i magen, og jeg puster lettere. Det får bare briste eller bære. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til nå. Jeg har gjort det jeg kan for å vise han en liten bit av alle mine fasetter. Resten er det bare han som kan bestemme.

Den neste som blir invitert er Lene. Nå er det enten Heidi eller meg. Nå har stresset sluppet helt og jeg er klar til å reise meg og takke for meg. “Og så vil jeg spørre deg Janne? Har du lyst til å bli bedre kjent med meg?” Oi. Det ble meg. Lettet takker jeg ja.

Foto: Tv2

Begynner å glede meg

Det er nå det begynner tenkte jeg. Nå vil det sikkert bli litt annerledes på flere plan. Vi vil få mer ro og det vil bli enklere for han å få tid med hver og en av oss. Det vil ikke bare være opp til oss damene å ta initiativ. Nå får han mye større mulighet til å ta styringen på sine premisser.

En liten feiring

Bare det å være her er for meg en seier. Jeg er stolt av at jeg klarer å stå i dette. Åpne meg opp for mulighetene som byr seg. Jeg koser meg og har det gøy. Tør å være meg selv og vise det frem.

Stefan reiste hjem til gården, mens noen av oss jentene bevilget oss en aldri så liten feiring. Vi var så lettet, og vi gledet oss så til dagene fremover. Alt landet litt nå, men samtidig var det en ny åpning på vei.