Det er vanskelig å forklare…
…hvordan det er å leve med post traumatisk stress lidelse, depresjon og angst. Like vanskelig er det å fortelle hvordan, jeg jobber med å snu vonde opplevelser. Se rett inn i mørket, og vite at jeg holder lyset og løsningen.
Dette er mitt. Jeg kan ikke endre det, men jeg kan eie det. Gjøre med det hva jeg vil.
Det er jeg som er sjefen. Ikke minnene eller diagnoser.
Jeg vil leve videre, og jeg vil leve godt.
Snu meg selv
Disse ordene som jeg har skrevet, prøver å beskrive hvordan jeg snur på meg selv. Jeg begynner med tankene mine, som skaper følelser i meg, som igjen får utløp i en handling.
Nytenøkkelen
Nytenøkkelen passer i alle livets dører.
Det eneste jeg trenger å gjøre, er å bruke den til å åpne dører som har vært lukket i mitt indre. Dører jeg ikke har hatt vilje eller ork til å åpne.
Noen ganger, blir jeg engstelig for å, åpne for alt som minner om nytelse og glede. Min redsel for å bli skuffet vaker øverst i følelsesregisteret mitt.
Jeg ser for meg, i min indre kino, hvordan jeg bruker nytenøkkelen til å åpne meg opp for glede og tilfredshet.
Mine tanker blir snudd fra negativitet til positivitet i det jeg dreier nøkkelen rundt og åpner døren.
Det er jeg som er sjefen. Ikke minnene eller diagnoser – helt sant, utrolig vansklig, men ikke umulig
Hei:) Tusen takk for at du leser, og sender meg en kommentar. Det setter jeg pris på. Ikke sant? Det handler bare om hvordan man velger å se det på, takle det på en måte. Og et mennesker er jo så mye mer enn bare en ting. Man er ikke en diagnose eller minnene sine. Det er jo noe man har.
Det er sånn når en kjenner selg litt igjen i andre, så meg har du en følger i
Veldig fint å høre
Tusen takk
