Å være en folkefe

Har du noen gang blitt spurt om du er et kattemenneske eller et hundemenneske? Det har jeg. Og med en gang spørsmålet kommer, lurer jeg alltid på om vedkommende som stiller det, har en eller annen forestilling om at alle mennesker ligner enten på katter eller hunder. Og hvis så er tilfelle, tenker denne personen da på at man ligner av utseende eller personlighet?

Jeg svarer som regel at jeg er et dyremenneske. Noe som resulterer i, at et blaff av undring, streifer over spørsmålsstillerens ansikt.

Dyremenneske? Det blir liksom ikke konkret nok det svaret har jeg forstått. Her har jeg blitt gitt to alternativer å velge i, som vil gi en god pekepinn på hvordan jeg er, og hva slags smak jeg har. Disse to konkrete valgene er gitt meg, for at jeg enkelt og greit skal kategorisere meg selv, slik at andre lettere kan danne seg et bilde av meg. Men hva er så galt med gris? Eller hest?

Det er bare det at jeg er glad i dyr sånn generelt sett. Og hvis jeg skulle velge ett dyr, som på en eller annen måte skulle si noe om meg, så ville jeg ha problemer med å velge. Jeg synes selv jeg til tider kan være litt av ei purke, men jeg kan også være spretten som en gaselle og sterk som en løve. Og det trives jeg godt med.

De eneste dyrene jeg har litt problemer med å være for nær, er de som tilhører arten insekter. Når jeg tenker meg om kjenner jeg både en og to som kunne passe i kategorien pinnedyr. Et par gresshopper og et par flittige bier kjenner jeg også.

Jeg har ingen problemer med å se viktigheten av deres eksistens i vår fauna. Vakre er de også. Alle på sin måte. Problemet oppstår ved nærkontakt. Spesielt gjelder det edderkopper, av det store slaget, med lange, hårete ben. Og biller. Godt pansret bak fargesterke skjell kommer de sjanglende gjennom luften. De summer ikke. De brummer faretruende som en tungt lastet airbus. Rent logisk er det helt utrolig at de kan fly, så tunge som de er. Flyvende biller, og humler, er levende bevis på at hvis du tror hardt nok, så greier du det utroligste.

Min erfaring er at insekter trives der det finnes folk. Og kuer. Store, tunge fe som oppfyller sin livsoppgave, ved å fortære verdens blomstereng via sine fire mager. Fire mager som i beste samlebåndstil fortærer og fordøyer. Lune kuer, som sløvt vifter vekk fluer og andre kryp, med sine sopelimeformede haler. Fe trives også godt sammen med folk. Sammen har folk og fe dannet en symbiose. Kualisjonen folkefe. Folkene steller med, passer på og tar vare på kua. Et godt fe gir tilbake i rikt monn fra sin indre melkefabrikk. En smak av vår kultur, historie og eventyrlige natur.

Et vakkert, lite stykke Norge. Og tar du deg tid, vil du oppdage at dette eventyret inneholder et pusterom. Et rom fylt av generasjoners erfaringer. Livets fasetter erfart og levd. Overført til neste generasjon via tradisjoner, viten, tro og kjærlighet.

Pusterom er sjelens klasserom. Og noen ganger trenger sjelen en videre utdannelse. Et større pusterom. Forbi norske blomsterenger med drøvtyggende folkefe. Fordi det ikke alltid er i det trygge og kjente svarene finnes. Ofte, som våre forfedre kan fortelle oss, ligger svaret på oppgaven i nye eventyr.

Ut på tur. Eventyrtur. Som Espen Askeladd eller Peer Gynt. Skli ut i verden på treski, med skreppa på ryggen. Folk er folk. Og fe er fe. Hvor enn din eventyrtur vil ta deg. Eller som de sier i Thailand; same, same but different.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Hormonmage

fullsizeoutput_49a6

Etter hvert som jeg blir eldre, virker det som om alt fettet i kroppen min, har bestemt seg for å lagre seg på ett bestemt sted. Nemlig rundt magen. Det er ikke noe hyggelig, når magen buler ut under min fine sommerkjole. Eller henger over buksekanten, som en godt stappet kjøttpølse.

For meg er det også sånn, at jeg synes magen min reagerer annerledes på enkelte matvarer enn den gjorde før. Det gjelder også lagring av overflødige kalorier som fett. Jeg blir oppblåst av vanlig brød og meieriprodukter. Men det rare er at jeg ikke reagerer sånn på pasta. Men hvis jeg spiser pizza, eller brød med mye hvetemel, buler magen ut. Rund, ruvende og litt vakker fordi den minner meg om, da jeg var 6 mnd. på vei med min sønn. Men hvis jeg kjører på med masse ferske grønnsaker, da maler magen min fornøyd.

Akkurat nå eksperimenterer jeg litt med å finne frem til et kosthold som passer min hormonmage perfekt. Tester ut hvilke matvarer jeg bør spise minst av (som pizza f.eks), hva jeg kan spise litt av (som pasta) og hva jeg bør spise mye av (f.eks. ferske grønnsaker, proteiner)

De siste 7-8 månedene har jeg prøvd litt forskjellig, og jeg har faktisk gått ned 10 kg i denne perioden. Og de fleste kiloene rant av i løpet av de to siste månedene, etter at jeg begynte å lage og teste ut mitt eget opplegg. Det har forsvunnet mellom 0,5 og 1 kg i uken. Og det er en perfekt og sunn måte å gå ned i vekt på. Allikevel sitter det igjen en sta fettring rundt magen. Men den skal jeg suge bort, med min nye diett, og mitt nye treningsopplegg.

Kjenner du deg igjen i dette? Og har du lurt på hvorfor det skjer akkurat nå? Og kjent på at det er så mye vanskeligere å bli kvitt den bulede magen nå enn det var før?

Overgangsalderen kan for noen forandre kroppen ganske mye. Det skjer fordi kroppen produserer mindre av det kvinnelige hormonet østrogen. Når kroppen produserer mindre østrogen, trenger den også mindre energi for å utføre ulike funksjoner. Fra å få hjertet til å slå, puste, regulere kroppstemperaturen til bevegelse og forbrenning.

Men hvis inntaket av energi, altså mat og drikke, forblir det samme som før vil du legge på deg. Spesielt hvis du ikke beveger deg noe særlig eller trener jevnlig.

Til og med muskelmassen din blir påvirket av østrogenfallet. Du mister muskelmasse fort i overgangsalderen. Og det gjør at forbrenningen din går ned.

Det som er litt skummelt med magefettet, er at det er dette fettet som er farlig for oss. Risikoen for sykdommer som forhøyet kolesterol, høyt blodtrykk, hjerte- karsykdommer og diabetes øker ved overvekt.

Det kan kanskje virke som om det er en håpløs kamp å bli kvitt fettmagen, men med riktig kosthold og trening, kan det faktisk gå ganske raskt. Fordi det viser seg at når vi slanker oss, er det magefettet som forsvinner først.

Har du har lyst til å komme i gang med litt enkel trening? Som du kan gjøre hjemme? Jeg har tenkt å gjøre mine treningsprogram tilgjengelig for alle som er interessert, sammen med mitt enkle, sunne kosthold. Da kan du og jeg trene sammen, og nå våre mål sammen. Hadde ikke det vært litt gøy? Hører gjerne fra deg hvis du kunne tenke deg å bli med på dette.

Og hvis du har lyst til å trene sammen med meg “live”, finner du noen enkle treningsvideoer på min YouTube kanal.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Litt om meg – lykkelig deprimert

Det begynner å bli noen år siden jeg ble født en tidlig vårdag i april. Noen vil si at jeg sånn sett begynner å bli godt voksen, mens andre vil si at jeg på mange måter fortsatt oppfører meg litt i overkant barnslig. Jeg er egentlig ganske fornøyd med det jeg. I mine øyne er det ett av mine positive trekk. Men det er klart. Det kommer jo an på øynene som ser.

Som en dame på 53 år, har jeg i flere år stått med begge bena godt plantet i overgangsalderen. Jeg har blitt kjent med kroppen min på en helt ny måte. Og det har vært interessant å se, hvor lite det egentlig snakkes om, hva som egentlig skjer med en kvinnekropp i denne fasen av livet.

Mitt ønske er å informere, inspirere og motivere jenter gjennom overgangsalderen. Dele mine erfaringer og hva jeg har funnet ut om den fantastiske kroppen vår, som jeg tror kan være nyttig for alle damer å vite mer om.

Det å bli eldre er i og for seg ikke så galt egentlig. Bortsett fra tyngdekraftens effekt. Jeg mener… det er til tider litt stusselig å se, at deler av mitt fysiske jeg, har en tendens til å søke sørover. Sånn sett er det en fordel å være norsk. 10 minutter ute en vinterdag, i 24 kalde minusgrader, er det jeg kaller instant botox. Helt gratis. På innsiden begynner jeg også å bli eldre. Mer erfaring, mer ro, blir ikke så lett vippet av pinnen lenger, ikke like blåøyd og troskyldig som før.

Mitt liv fra barndom og frem til jeg giftet meg var nok ikke helt A4. Noe som har preget meg både på godt og vondt. Men da jeg møtte han jeg giftet meg med, kjente jeg på at jeg endelig hadde klart å skape meg et godt liv. Jeg var lykkelig.

Så kom neste fase. Skilsmissen. For meg var det tøft å bli alene etter mange år som to. Alene med ansvar for alt. På den tiden drev jeg mitt eget treningsstudio, en jobb jeg elsket, men som også krevde mye av meg.

Det ble etter hvert altfor mange roller jeg skulle fylle. Arbeidsgiver, leder av en bedrift, mamma, husmor, dekkskifter, gartner, husmaler og ingen å dele ansvaret med. Jeg prøvde alt jeg kunne, å være det beste jeg kunne i alle rollene mine, helt til kroppen og hodet mitt sa stopp, og jeg møtte den mye omtalte veggen. Med et smell.

Det var en vond tid. En tid med sorg og smerte og en følelse av utilstrekkelighet. Jeg hadde ikke klart det. Jeg hadde feilet. Jeg savnet mitt gode liv som var tatt i fra meg. Alt var borte. Ekteskapet, hjemmet mitt, bedriften min, helsen min. Borte… for godt.

Folk rundt meg snakket om å begynne på nytt. Du er fortsatt såpass ung at du kan begynne på nytt, var det noen som sa. Begynne på nytt tenkte jeg. Nei, det vil jeg ikke. Det som har vært, er mitt liv. En del av det som i dag er meg. Jeg vil jo ikke bare viske det vekk og begynne på nytt.

Men jeg vil gjerne fortsette. Finne frem til det som for meg vil være et lykkelig liv i dag. Min jakt på lykken om du vil. Fordi lykken kommer ikke til meg. Den må jeg gå ut og finne selv. Jeg har gått i terapi og jeg har fått lykkepiller. Men ingenting leger et knust hjerte og en såret sjel bedre, enn duften av hjemmebakt brød som det er pur glede å dele med min sønn.

Du er velkommen inn til meg og mitt liv. Til livsglede, hetetokter og hormoner. Kosthold og trening skreddersydd for kvinnekroppen og hvorfor vagina plutselig blir deprimert. Til lykke og depresjon med et lystig skråblikk på livets krumspring.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep