Foto: Tv2

Spent morgen

De seks av oss som ble invitert med videre, og på gruppedate med Stefan, var ekstra spente denne morgenen. Alle lurte veldig på hva vi skulle gjøre sammen. Stefan hadde forberedt oss på at han hadde en plan klar, som kanskje ville gi oss noe å bryne oss på. Vi jentene hadde fundert mye, og snakket om, hva denne utfordringen kunne være.

Her kan du lese mer om da jeg ble invitert med videre: Sjokkert hørte jeg han si navnet mitt

Han hadde bedt oss om ikke å tenke så mye på dette. Men det gjorde vi jo selvfølgelig. Og mange gode ideer dukket opp. Fra hinderløype til svømmekonkurranse. Saueklipping og traktorkjøring. Eller kanskje bare en hyggelig lunsj? Med bryggedans? Hvor han brukte litt tid på hver enkelt av oss, for å bli bedre kjent?

 

En hot utfordring

Vi visste jo alle at Stefan dyrker chilli. Og en av oss nevnte at hun trodde det kanskje ble noe med chilli. Kanskje en chilli spise konkurranse? Jeg må innrømme at jo mer jeg tenkte på dette forslaget, jo mer tenkte jeg at det er nok riktig. Chillispising kunne være hans oppfordring, eller ildprøve, til oss.

 

Ønsket meg litt romantikk

I mitt stille sinn håpet jeg på en gruppedate med en romantisk undertone. Men ville en chilli spise konkurranse ha en flørtende tone? Jeg tenkte at det kanskje kom an på settingen. Hvordan han hadde tenkt seg dette. Og så tenkte jeg at dagen lå foran oss som en åpen bok. Og i det første kapitlet i eventyret, hadde han sikkert satt av plass til gode samtaler, hygge, kos og litt romantikk.

Samlet sto vi utenfor hotellet og trippet spent, da Stefan kom vinkende og smilende for å ta oss med til stedet vi skulle være.

 

Alt klart for en nydelig lunsj

I enden av en liten sti som ledet mot vannet, var det dekket et nydelig lunsjbord til oss i en vakker lysning i skogen. Bordet bugnet av ost, frukt, salat, asparges, scampi og all verdens godsaker. Det eneste som stakk seg ut som litt underlig, var flere flasker med melk. Og skåler med youghurt. Bitene falt på plass. Melk og youghurt demper den brennende følelsen i munn og mage, som det å spise rå, hot chilli etterlater seg.

Foto: Tv2

 

Chilli spise konkurranse 

Stefan gikk rett på sak etter at han hadde ønsket oss velkommen til bords. Her skulle det spises rå chilli ja. Flere chilli til og med. Fra ikke så veldig sterk, til grusomt, fryktelig, og ut av det ville sterk. Og den som klarte å komme gjennom alle de ulike chilliene, uten å spytte ut, ville få en alene date med han.

Foto: Tv2

 

Varselklokkene mine ringte 

Varselklokkene mine begynte å ringe. Jeg hørte at de gikk av, men jeg lyttet ikke. Hele denne settingen er så uvant.  Et helt crew av mennesker følger oss intenst hele tiden. Det er mikrofoner og kameraer som ser og hører alt. Dette er jeg ikke vant til i det hele tatt. Følte meg litt stiv, usikker og utilpass. All fokus ble trukket mot dette skremmende og fremmede. Jeg prøvde å tvinge alle mine antenner mot Stefan, de andre frierne og det vi skulle gjøre sammen. Lukket igjen alt annet av tanker og følelser, slik at jeg kunne være meg selv og tilstede akkurat der og da.

Dette var den første muligheten jeg hadde til en ny samtale med Stefan. Som jeg håpet ville vise han flere sider ved meg. Selv om varselklokkene ringte svak et sted der inne, valgte jeg å overhøre dem. De var bare irriterende støy akkurat nå. Jeg forsto heller ikke helt hvorfor alarmen gikk. For det var jo absolutt ingen røde flagg i dette scenarioet. Eller?

 

Ville så gjerne lære mer om Stefan

Og jeg ville så gjerne lære mer om han. Personen Stefan. Ikke bonden Stefan som dyrker chilli, og er med på Jakten på kjærligheten, men mannen som har åpnet sitt hjerte for å finne kjærligheten.

Egentlig syntes jeg dette var en underlig måte å bli kjent med oss på. Sånn egentlig, innerst inne, tenkte jeg det. Hvis jeg skal være helt ærlig.

De tankene dyttet jeg lett bort. Jeg er en person som blir lett revet med. Og jeg synes sånt er gøy. Men kanskje ikke som en del av et møte, hvor fokuset er å bli personlig og dypere kjent med hverandre?

 

Jentene svelget unna

Vi jentene tok dette på strak arm, og svelget unna chilli etter chilli. Stemningen var god den. Vi lo, mens vi gispet etter luft, og tårer og snørr rant i strie strømmer. Konkurranseånden var over oss. Hver og en ville ha alenetid med Stefan. Og vi var villige til å kjempe for den dyrebare tiden.

Foto: Tv2

 

Dårlig selvfølelse 

Alle vet vi at tiden er knapp når det gjelder å smøre egen sjanse til å bli invitert med videre. Og vi er fortsatt nye både for hverandre, for Stefan og for hele denne settingen vi er i. Å sette godfoten først, være omgjengelig, positiv og uredd, blir nesten et mantra.

Jeg, med min dårlige selvfølelse og tro på meg selv når det gjelder dating, gjorde meg ekstra nervøs. Og det fine med denne konkurransen, var at jeg glemte å være engstelig en stund. Jeg bare ble med, uten å tenke noe særlig.

 

Hva lærte jeg om Stefan?

Stefan fikk vist litt av hvem han er. Sin pasjon for chilli var tydelig. Og han delte villig av sin kunnskap om denne frukten.

Kanskje dette også er en del av hans humor? Og det at han kanskje liker å pushe seg selv og andre innimellom? Jeg sier kanskje. For jeg vet ikke. Det blir bare et inntrykk jeg satt igjen med.

Foto: Tv2

 

Minnet litt om spisekonkurransene i Senkveld

Det ble jo begrenset hvor godt vi ble kjent med han i løpet av denne lunsjen. Og hvor mye han fikk lære om hver og en av oss frierne.

Morsomt var det. Og helt forferdelig og litt vondt. Det minnet meg på Senkveld med Thomas og Harald, da de hadde spisekonkurranser.

 

Hva lærte Stefan om oss?

Det ble ingen spørsmål fra han til oss. Ingen mulighet for intimitet. Vi fikk ikke stilt han de litt dypere spørsmålene.

Jeg hadde kanskje ventet at han skulle være litt mer ivrig etter å få tid med hver enkelt av oss? Bruke tiden godt for å bli bedre kjent? Begynne å danne seg et bilde av, hvem han ville invitere med seg inn på gården?

 

Ballen ligger på hans bane

På speed daten opplevde jeg at det var litt opp til meg. Å flørte, og å vise litt av min personlighet, på godt og vondt. Min tanke var vel også at ballen nå lå i hans fang.

Dette var vel den måten som fungerte best for han? Han har jo også med seg en bagasje inn i dette.  Som sikkert preger hans måte å forholde seg til oss jentene på, og hele sirkuset rundt.

Heidi var den tøffeste av oss, og stakk av med premien. Og daten vår slutter litt dramatisk da en av jentene velger å trekke seg. Mer om dette i neste episode, hvor gruppedaten fortsetter i en litt mer romantisk setting.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

Foto: Tv2

Etter min speed date, som du kan lese mer om her: Speed daten hvor alt gikk galt – Del 1og her: Speed daten hvor alt gikk galt – Del 2  , så var jeg helt bombesikker på at jeg ikke ville bli invitert med videre.

Jeg hadde bommet totalt både med gaven min, humoren jeg prøvde meg på, og til dels samtalen vi hadde.

 

Stefan måtte stopp innspillingen

Stefan slet litt under utvelgelsen. Han ble stresset og så litt rørt ut. Men også bare forvirret.

Fra hans ståsted er dette sikkert minst like skummelt, annerledes og stressende, som det er for oss. Vi jentene skal jo bare bli kjent med, og “ta inn” han. Mens han skal danne seg et bilde av åtte ulike jenter. Og dette skal skje på relativt kort tid.

Stefan måtte rett og slett ta seg en pause midt i utvelgelsen. Oi da tenkte jeg… kanskje han har glemt navnene våre?

Og der satt vi da. Enda mer nervøse enn noen gang. Litt engstelig ble jeg også for hva som skjedde med han? Tenk hvis han trakk seg? Ikke ville være med på dette sirkuset allikevel?

Seinere snakket jeg med Stefan om at han måtte ta en pause. Jeg spurte om han rett og slett ikke husket alle navnene? Han svarte at det stemte. Og da ble han stresset fordi han ville gjerne tiltale hver og en med navn

 

Stefan gjør sine valg

Endelig kom han tilbake. Satte seg ned, og med alvorlig og fortsatt litt rørt mine, valgte han de han ville ha med videre. En etter en. Fem jenter fikk sin invitasjon. Nå var det bare ei jente til han kunne invitere med videre.

Foto: Tv2

 

Ville jeg bli valgt bort?

Jeg var så nervøs. Hjertet hamret og magen knøt seg. Så ble jeg valgt bort igjen. Og det gjør vondt altså. Akkurat når det gjelder slike ting, endrer man seg ikke særlig selv om man er blitt 55.

Forskjellen på å ta et avslag som eldre, i forhold til når man er ung, er vel måten en takler det på. Livserfaring er godt å ha bagasjen sånn sett. Jeg vet at knusende nederlag ikke er verdens ende. Det viktige er egentlig hvordan jeg velger å takle det. Forholde meg til det. Hvordan jeg snakker til meg selv etterpå.

Stefan ser på meg. Så ser han ned. Og jeg kjenner virkelig at det ikke kommer til å bli meg. Jeg sukker, samler meg, og gjør meg klar til å reise meg og takke for meg.

Så sier Stefan: “Janne, har du lyst til å bli bedre kjent med meg?” For en lettelse. Jeg trodde ikke jeg hørte riktig. Sjokkert fikk jeg stotret frem: “Ja, veldig gjerne”.

 

En karusell av følelser

Det var en av mange følelsesmessige karuseller jeg skulle få være med på i løpet av Jakten på kjærligheten. Og jeg må innrømme at, det er akkurat det som er vanskeligst ved å være med på dette.

 

Trist å si farvel

Det ble også veldig følelsesladet å skulle si farvel til de to jentene som måtte reise hjem. Vi hadde jo vært sammen en stund nå. Vi jentene hadde til nå hatt mer tid sammen enn vi hadde hatt med Stefan.

Og i denne settingen knyttet vi oss fort til hverandre. Som støtte, hjelp og noen å prate med i alt dette. Vi åpnet oss fort opp for hverandre. Vi delte tanker, latter, nerver og usikkerhet. Oss i mellom var det ingen konkurranse. Vi var mer opptatt av å gjøre dette til en fin opplevelse for alle. Ta vare på hverandre.

De seks utvalgte: Hege, meg, Stefan, Pernille, Lene, Heidi og Gro

Foto: Tv2

Så glad jeg ble. Jeg gledet meg over at han ville bli bedre kjent med meg. Så fantastisk. Og jeg gledet meg til å endelig bli bedre kjent med han.

Stefan avsluttet dagen med å invitere oss med på gruppedate dagen etter. Og han avslørte at han hadde en liten utfordring til oss.

Hvordan gruppedaten ble, og hva slags utfordring han hadde til oss, kan du lese her:

Hot gruppedate endte i snørr og tårer

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

Overveldende fårikål lukt

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

Nasjonalretten som elskes og hates

Høsten er for meg fårikåltid. En tradisjonsrett som markerer innhøstingstid, og at vi nå begynner å forberede oss på at vinteren kommer. På samme måte som at det ikke blir skikkelig jul uten tradisjonsmat, blir ikke høsten det samme uten fårikål.

Mange er ikke så glad i fårikål. Enten elsker du denne husmannsretten, eller så hater du den. Det er liksom ingenting midt i mellom her. En undersøkelse som Matprat foretok viste at ca. 70% av oss nordmenn lager fårikål om høsten.

Kanskje du skal lage fårikål for første gang? Klikk på lenken for gode tips og råd: Fårikåltipsene du trenger for å lykkes

 

Stemt frem som nasjonalrett for 49 år siden

Visste du at det var Nitimens radiolyttere som stemte frem fårikålen til Norges nasjonalrett? Det skjedde i 1972. Det ble gjort et forsøk på omkamp i 2014, men fårikålen holdt fortsatt stand som folkets favoritt.

Norsk nasjonalrett med danske aner

Kombinasjonen lam/får og kål falt naturlig sammen her i Norge. Vi høster kål og slakter lam om høsten. Men selve retten ble skapt av folk som bodde i bymiljøer hvor både språk og skikker var påvirket av Danmark.

Den danske retten “Nedlagt gås i hvitkål”, skal være utgangspunktet for Norges fårikål. I oppskriften til denne retten, sies det at man kan erstatte gås med lam. Og det byttet var veldig naturlig i Norge. Fordi tilgangen på lam var mye større enn gås.

Fårikål er både husmannskost og festmat. Og de fleste holder seg til den gamle, gode oppskriften. Allikevel er det ofte slik med tradisjonsmat, at den enkelte familie finner sin lille særegne måte å tilberede på. Klikk på lenken for å teste min måte å lage fårikål på: Fårikål min personlige tvist 

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

Tradisjonsmat er bare så utrolig godt. Ofte har hver familie sin lille vri på rettene. Og jeg har med årenes løp funnet min favorittmåte å tilberede retten på.

Kjenner du historien bak valget av fårikål som Norges nasjonalrett? Klikk her for å lese mer om det: Visste du dette om nasjonalretten Fårikål?

 

Du trenger

1,5 kg fårikålkjøtt

1,5 kg hodekål

1 – 2 løk

1-2 norske, søte epler

4 ts hel pepper og litt nykvernet pepper

2 ts salt – smak til underveis

1 ts karve

3 dl vann – tilsett mer underveis hvis nødvendig

1 terning grønnsaksbuljong

Kruspersille

Litt nøytral olje

2 store ss godt smør

Slik gjør du

Skrell eplene og skjær i skiver. Gjør det samme med løken. Del kålen i båter. Jeg liker at noe av kålen er ganske finsnittet, mens andre båter er litt større og grovere.

Ha 2ss olje i en kjele (gjerne rapsolje som er nøytral på smak). Tilsett 1ss smør. Ha i karve og hel pepper. La dette syde litt. Ha i 1/3 av eple- og løkbitene. La det hele surre litt, til løken blir myk. Legg så de kjøttbitene som har mest fett på seg, med fettsiden ned, i gryta. Fortsett med et lag med kål. Gjenta og avslutt med resten av eplebitene og løken, og helt til slutt et et lag med kål. Strø salt og nykvernet pepper mellom lagene. Husk å ikke være for raus med saltet. Det er bedre å ha i litt lite nå, og heller smake til med mer underveis i kokeprosessen.

Tilsett terningen med grønnsaksbuljong og hell over vannet. Kok opp, legg på lokk, skru ned varmen og la retten syde, småkoke, til kjøttet løsniner lett fra beinet. Det tar mellom 2 og 3 timer. Rist og shake litt på kjelen innimellom.

Flere nyttige tips når du lager fårikål finner du her: Fårikåltipsene du trenger for å lykkes

Server med kokte nypoteter og et dryss med frisk kruspersille

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

Alle kan lage fårikål. Det er en rett det er nesten helt umulig å kåle til. Men noen gode tips er det alltid fint å ta med seg. Jeg har nok erfart å dumpe borti de fleste av disse fårikålfellene. Og deler med deg hvordan du kan unngå dem.

• Hvis kjøttet blir for hardt så har du nok kokt retten på altfor høy varme. Altså at retten har stått og kokt voldsomt over tid. Det er dessverre ikke så mye du kan gjøre for å rette opp dette.
• Hvis kjøttet blir seigt kan det hende du har kokt kjøttet for lite. Løsningen er å småkoke kjøttet videre, til kjøttet løsner lett fra bena.
• Hvos kjøttet er tørt har du brukt for magert kjøtt. Det blir vanskelig å rette dette opp. Men husk til neste gang at, et godt fårikålkjøtt bør ha en del fett på seg.

Mine 6 beste tips for en vellykket fårikål

Det begynner å bli noen år siden jeg ble født en tidlig vårdag i april. Noen vil si at jeg sånn sett begynner å bli godt voksen, mens andre vil si at jeg på mange måter fortsatt oppfører meg litt i overkant barnslig. Jeg er egentlig ganske fornøyd med det jeg. I mine øyne er det ett av mine positive trekk. Men det er klart. Det kommer jo an på øynene som ser.  

 

Mitt liv var ikke helt A4

Mitt liv fra barndom og frem til jeg giftet meg var nok ikke helt A4. Noe som har preget meg både på godt og vondt. Omgivelser og opplevelser som jeg har båret meg gjennom livet. En tung og uhåndterlig bagasje, som etterhvert krevde altfor stor plass. Senere vil jeg fortelle mer om hvordan det å tømme bagasjen, lufte, vaske og kaste hvert eneste minne, var viktig for å kunne gå fra deprimert til lykkelig.  

 

Lykkelig gift, knusende skilsmisse

Men da jeg møtte han jeg giftet meg med, kjente jeg på at jeg endelig hadde klart å skape meg et godt liv. Jeg var lykkelig.

Så kom neste fase. Skilsmissen. For meg var det tøft å bli alene etter mange år som to. Alene med ansvar for alt. På den tiden drev jeg mitt eget treningsstudio, en jobb jeg elsket, men som også krevde mye av meg. Det ble etter hvert altfor mange roller jeg skulle fylle. Arbeidsgiver, leder av en bedrift, mamma, husmor, dekkskifter, gartner, husmaler og ingen å dele ansvaret med.

 

Jeg mistet alt

Jeg prøvde alt jeg kunne, å være det beste jeg kunne i alle rollene mine, helt til kroppen og hodet mitt sa stopp, og jeg møtte den mye omtalte veggen. Med et smell. Det var en vond tid. En tid med sorg og smerte og en følelse av utilstrekkelighet. Jeg hadde ikke klart det. Jeg hadde feilet. Jeg savnet mitt gode liv som var tatt i fra meg. Alt var borte. Ekteskapet, hjemmet mitt, bedriften min, helsen min. Borte… for godt.  

 

Når alt på kroppen søker sørover

Det å bli eldre er i og for seg ikke så galt egentlig. Bortsett fra tyngdekraftens effekt. Jeg mener… det er til tider litt stusselig å se, at deler av mitt fysiske jeg, har en tendens til å søke sørover.

Sånn sett er det en fordel å være norsk. 10 minutter ute en vinterdag, i 24 kalde minusgrader, er det jeg kaller instant botox. Helt gratis.

På innsiden begynner jeg også å bli eldre. Mer erfaring, mer ro, blir ikke så lett vippet av pinnen lenger, ikke like blåøyd og troskyldig som før.  

 

Overgangsalderen – heftige små og store justeringer av kropp og liv

Nå er jeg blitt 55 år, og har vært i overgangsalderen fra jeg var ca 47 år. Det har gitt meg noen nye utfordringer og erfaringer. Hetetokter, hormonforandringer, være utmattet, søvnløse netter, urinlekkasjer og vektøkning.  

 

Kjente ikke igjen min egen kropp

I det hele tatt, så ble det litt sånn i en periode, at jeg ikke kjente igjen min egen kropp som forandret seg drastisk. Jakten på å leve godt gjennom denne nye fasen av livet, vil jeg gjerne dele med deg. Åpent og ærlig, vil jeg dele alt fra hetetokter til vektøkning. Mitt mål og mitt ønske er å dele hva jeg har lært om helse i klimakteriet, hva man kan gjøre for å dempe eller bli kvitt ulike plager. Det vil bli kostholdsråd i forhold til overgangsalder og oppskrifter. Jeg håper også å kunne inspirere deg til å leve ditt beste liv gjennom denne fasen.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM 

Tanken bak klovnenesen

Å føle seg som en klovn, betyr ikke, at man er en klovn. I Jakten på kjærligheten kjente jeg meg litt som en klovn på glattisen. Det var jo skummelt bare det å sende brev til bonden. Jeg brukte lang tid på å ta det steget. Og jeg tenkte vel innerst inne, at han sikkert hadde så mange friere å velge mellom, at jeg sannsynligvis ikke ville bli invitert med videre.

Når telefonen kom om at Stefan gjerne ville møte meg, så begynte det å bli virkelig for meg. Hva har jeg egentlig satt i gang nå? Kommer jeg til å klare å stå i en så uvant og fremmed verden? Hvor jeg samtidig skal flørte og date? Kanskje jeg stivner helt, og ikke klarer å være meg selv?

For meg er det ofte lettere å komme gjennom utfordringer og krevende situasjoner når jeg gjemmer meg litt bak humor. Ja, gjemmer meg. Jeg velger på en måte å tøyle, og å hjelpe den usikre Janne, ved å trekke frem det som er morsomt. Eller rett og slett se det hele med et humoristisk filter.

Når tankene om alt det som ville være skummelt ved å være med i Jakten på kjærligheten kom, smøg også tanken om at jeg frivillig, men samtidig ufrivillig, ville bli en klønete klovn. Og så tenkte jeg at bonden og alle frierne kanskje også hadde det litt sånn?

Derfra var veien kort til å ta dette et skritt lenger. Gjøre et nummer ut av det. Lette litt på trykket for oss alle sammen.

Samtidig tok jeg jo dette helt seriøst. Jeg ville virkelig gjerne bli kjent med Stefan, hans liv, gården og alle dyrene hans. Og hvis jeg skulle få til det, måtte jeg altså stille opp på tv.

I utgangspunktet var klovnenesen ment som en trøst for meg selv. Og kanskje noe jeg kunne tulle og fjase med sammen med de andre frierne. Det var egentlig ikke før jeg kom til hotellet, og speed daten nærmet seg, at jeg på alvor tenkte at Stefan kanskje også ville synes dette var en gøy måte å se det hele på.

Da de første opptakene var i gang, og jeg sto midt oppe i sirkuset med begge bena, kjente jeg virkelig at den snublete, klønete, rare og litt ufrivillig morsomme klovnen kom frem.

Det var utrolig mye nytt jeg måtte forholde meg til av helt fremmede elementer. Tv team med kameraer og mikrofoner som registrerte alt jeg sa og gjorde. Og ikke minst det å slippe all kontroll på hvordan dette blir sydd sammen og vist på tv.

Hvorfor klovnenese på speed date

Jeg prøvde å si noe om at han, og vi frierne, har kastet oss inn noe som virkelig er ukjent for oss. Og sånn sett er det lett å føle seg som en ufrivillig klovn på glattisen.

Samtidig prøvde jeg å lette litt på stemningen rundt alt dette. Jeg prøvde å ufarliggjøre denne settingen vi alle syntes var skummel, ved å poengtere humoren i sirkuset Jakten på kjærligheten. At det vi er med på nå, egentlig ikke er så farlig. Det kommer bare an på hvordan vi forholder oss til dette sammen.

Vi er jo bare mennesker som møtes, og får lov å ha dette eventyret sammen.

Klikk på lenkene og les hvordan det gikk på vår date:

Jakten på kjærligheten – bonden fikk en uggen følelse etter min speed date

Speed daten hvor alt gikk galt – Del 1

Speed daten hvor alt gikk galt – Del 2

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

Foto: TV2

Gruet du deg?

Stefan ser på med meg vantro, litt bekymring og kanskje undrende, i forhold til hvordan han skal reagere på dette med klovnenesen. “Gruet du deg?” spør han etter at jeg prøver å understreke at klovnenesen er ment å minne oss på, at dette ikke er så farlig. Selvom vi alle kanskje føler oss litt som ufrivillige klovner på friertur.

Jeg svarer, som sant er, at jeg hadde gruet meg veldig. Ikke til å møte han, det gledet jeg meg til, men hele settingen rundt. Alt dette ukjente som vi har signet oss med på, som blir en veldig annerledes måte å møte en potensiell kjæreste på.

Et langt svevende brev

Stefan sier at han lurer litt. “Jeg har jo lest brevet ditt” sier han. “Og det var et langt, svevende brev” Han ønsket å invitere meg med, fordi han lurte på om jeg var sånn hele tiden? Jeg skjønner jo at, hvis han oppfattet brevet mitt som litt merkelig og svevende, og så møter meg med klovnenese og førstehjelpsskrin, så kan han jo tenke at denne damen ikke er veldig jordet. Men jeg tar også til meg, at det må ha vært noe han syntes var spennende, i og med at han ønsket å møte meg. En liten trøst akkurat der og da.

Jeg ler hjertelig og sier meg enig i at jeg skrev mye. Der og da hadde ikke jeg så lyst til å diskutere om brevet mitt var svevende eller ikke. Ei heller forklare dypere hvorfor jeg forfattet brevet på den måten jeg gjorde. Det føltes ikke riktig på en måte. Jeg bare tok til meg hvordan han hadde opplevd det. Klikk på lenken og les brevet og tanken bak. Kanskje du er enig med Stefan? Bonden syntes brevet mitt var svevende

Jeg måtte gutse på

Stefan var bare god og hyggelig. Og han hadde lagt merke til, at jeg sa i brevet, at jeg virkelig måtte slippe tak i usikkerheten min, og bare tørre å gutse på. Tørre å ta et skikkelig hopp ut i det ukjente.

På dette tidspunkt hadde skuldrene senket seg. Og jeg kjente på at hans ro smittet over på meg. Han har en veldig jorda utstråling. Trygg og varm. Og det var veldig behagelig å bli dradd litt ned igjen, få plantet føtter, hjerte og mage på trygg grunn.

Foto: TV2

Og endelig løsner alt for oss begge to. Stemningen snur fra litt vond og klein, til åpen, varm humor. Kanskje vi begge følte oss litt tryggere på hverandre? Stefan tar ikke bare på seg klovnenesen med et stort smil, han ikler seg både hjertebriller og duskete hårbøyle mens han ler hjertelig. Så utrolig sporty gjort, og for en glede for meg å kjenne på at dette i hvertfall endte med en god tone mellom oss. Og han var veldig søt der han satt. Leende og lettere rød i ansiktet, med hjerter dansende på toppen av hodet.

Stefan sitter igjen med en uggen følelse

“Jeg hadde litt vondt av henne da hun gikk” sier Stefan. Og med en gang han sa det, tenkte jeg at han opplevde meg om helt ute og at jeg hadde dummet meg skikkelig ut. “Spesielt i forhold til det siste hun sa. Jeg er ikke gæren hele tiden altså”. Huff a meg. Jeg følte meg så dum og liten da han sa det. Men så sier han noe som plutselig snur om på det hele. “Jeg lurer på om jeg kanskje ga henne en dårlig følelse”. Jeg rykker til, skjerper ørene mine og tenker: hva mener han? Stefan fikk vondt i magen fordi han tenkte at han kanskje hadde gitt meg en dårlig opplevelse. Ikke at jeg hadde vært et fryktelig møte for han.

Klikk på lenken og les hvordan det ble å se han si dette på tv Jakten på kjærligheten – bonden fikk en uggen følelse etter min speed date

Jeg var bombesikker på at jeg måtte reise hjem

Foto: TV2

Med selvlysende ører sier jeg i intervjuet etter daten, at jeg fikk et veldig godt inntrykk av Stefan. Og at jeg veldig gjerne vil være med inn på gården og bli bedre kjent med han. Det som ikke kom med på tv var, at jeg ganske fortvilet sa, at jeg trodde at han kom til å velge meg bort. Ganske enkelt fordi min humor ikke gikk helt hjem, heller ikke gaven kanskje, og at han muligens synes at jeg er for mye Pippi på ville veier.

Ble jeg sendt hjem?

Hvordan den første utvelgelsen gikk, og hvem som fikk bli med på gården, legger jeg ut ganske snart.Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

 

Jeg satt lenge på gjerdet

For meg tok det litt tid å bestemme meg for å skrive brev til bonden Stefan. Jeg så presentasjonen av han flere ganger på Tv2. Og jeg fikk mer og mer lyst til å skrive til han. Men så var det alt det rundt jeg var bekymret for. Hva hvis han inviterte meg med? Og hvordan vil jeg takle å skulle flørte og date med et kamera i ansiktet? Og hvor mye tid vil vi egentlig få til å bli kjent? Kanskje alt drukner i at dette er en tv produksjon?

På den annen side så må jeg jo tørre litt hvis noe skal skje? Og hvis jeg vil bli kjent med Stefan må jeg gutse litt. Ta sjansen på at dette kanskje ikke er så farlig. Dessuten, sa jeg til meg selv. Så vil du sannsynligvis ikke bli invitert med. Han får sikkert brev fra mange damer som er både yngre og har mer å by på enn meg.

 

Spurte min sønn om det var ok

Da jeg endelig hadde bestemt meg for å skrive til han, spurte jeg min sønn om han syntes dette var ok. For hvis han hadde sagt: “nei, dette blir for kleint”, så hadde jeg ikke gjort det. Og jeg tenkte at da er det ingen vits i å skrive frierbrev. Jeg ville ikke sette i gang en prosess, for så å måtte trekke meg.

Med min sønns klare ja, satte jeg meg ned kvelden før fristen for å sende brev gikk ut. Jeg skrev flere utkast, men syntes hele tiden det lignet mer på en upersonlig jobbsøknad, enn et frierbrev hvor jeg skulle prøve å si noe om meg selv.

 

Ett hovedbrev og to tekster

Til slutt endte jeg opp med å gjøre det på denne måten. Jeg skrev et hovedbrev, og så la jeg ved to tekster som jeg har skrevet tidligere. Disse tekstene synes jeg sier litt om meg, mitt liv, frem til nå, mine ønsker, hvordan jeg ser på livet. Jeg synes også de forteller om mitt verdigrunnlag, at jeg liker å skrive og uttrykke meg, at jeg er glad i alt som lever og at jeg er kreativ.

 

Hodestyrt og hjertestyrt

Selvsagt ble dette kanskje mye tekst. Og for han så ble det altså litt svevende. For meg forteller hans reaksjon litt om forskjellene på oss to. Jeg er nok en mer hjertestyrt person, mens han er mer hodestyrt. Og det er det jo ikke noe galt i? Vi er jo alle ulike og oppfatter ting på forskjellig måte.

 

 

Her er hovedbrevet til Stefan

Hei Stefan

Noen ganger må man bare tørre å tro på selve eventyret. La den norske utforskersjela få lov til å skinne litt. Det er bare det, at noen ganger, føles det tryggere å sitte på gjerdet litt til. Uansett hvor fristende det er, å bare kaste seg ut i det ukjente, så er kraften i det innlærte og kjente litt sterkere. 

Men nå. Akkurat her og nå, i kveld, velger jeg å ta spranget. Jentespranget inn i jakten på eventyret og kjærligheten. For jeg har hatt lyst til å skrive til deg siden jeg så presentasjonen din på TV2. Jeg likte så godt sjarmen din, smilet ditt, den roen og tryggheten jeg synes du utstråler. Og så traff det meg i hjertet, da du sa at, du var litt gammeldags i det at du liker å ta vare på kjæresten din. Være hennes trygge havn. Du virker også som en fyr det er lett å være sammen med, en som er glad i livet, ler lett og mye, bryr seg om alle i sin omkrets. Jeg kan enkelt se for meg at du og jeg kutter, freser og braser på ditt kjøkken. Kanskje fyr i peisen, hvert vårt glass med myk og fyldig rødvin, mens vi ler, nyter og kanskje nynner med til dempet og stemningsfull musikk. 

Du sier at du ønsker deg en dame som er godhjerta, sjarmerende og uhøytidelig. Jeg tror at, jeg i all beskjedenhet kan si, at de punktene beskriver meg ganske bra. Utover det synes jeg det er litt vanskelig å skulle beskrive meg selv for deg. Det blir fort bare en liste med positivt eller negativt ladede adjektiv. Men et menneske er jo så mye mer enn bare snill eller sta. Ikke sant? Og ordene kan få litt ulik betydning i forhold til hvem de er ment å skulle beskrive i øyeblikket. Livet i seg selv er jo ikke statisk. Det er dynamisk. Og sånn er jo vi mennesker også. Vi utvikler og endrer oss. 

Deler derfor noen tekster jeg har skrevet med deg. Dette er min måte å forsøke å beskrive meg selv, mitt liv frem til nå, og mine ønsker for fremtiden.

 

Her er de to tekstene jeg la ved

Les de to tekstene jeg la ved brevet ved å klikke på lenkene:

TEKST EN: Litt om meg

TEKST TO: Å være en folkefe

 

Avsluttet brevet på denne måten

Dette ble etter hvert et ganske langt brev. Håper at det går bra? Og at du føler du har fått et lite inntrykk av hvem jeg er? 

Jeg håper vi får muligheten til å møtes. Men hvis det ikke blir slik, så ønsker jeg deg lykke til i ditt nye eventyr i jakten på kjærligheten.

Varm klem fra Janne 

 

En oppsummering av meg: 

Janne Johannesen

55 år

Bor i Krokstadelva

Eier av rekkehus

En sønn på 18 år

3 katter

Utdannet treningsveileder

Jobbet i treningsbransjen i 25 år, drevet og eid eget treningsstudio

Utdannet Sivananda Hatha Yoga teatcher

Liker musikk (har sunget i kor tidligere, og som sanger og skribent til OL-floka under OL på Lillehammer i 1994), trening, yoga, å skrive, lese, være kreativ, lage og nyte god mat og drikke, reise, lære noe nytt, være noe positivt for andre

Kan være litt intuitiv

Ler mye og gjerne

Er (blant annet) positiv, utholdende, sta, snill, omsorgsfull, kjærlig, uhøytidelig

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM