Barbent i snøen
Jeg sto barbent i snøen midt på natten. Og jeg nøt det. Med jevne mellomrom hadde jeg våknet om natten gjennomvåt av svette. Og jeg som alltid har vært en ordentlig frysepinn. Spesielt om vinteren. Jeg er jo hun som pakker seg inn i pyjamas og gjerne sover med to dyner, tenkte jeg. Til og med føttene har jeg sørget for skulle holde seg varme natten gjennom. En kjæreste pleide å si: “du vet det er blitt vinter når Janne går til sengs med tykke raggsokker”.
Naken, svett og redd
Men der sto jeg altså. Barbent, kledd i kun en tynn T-skjorte og truse, i snøen som dekket min veranda som et tykt teppe. Jeg nøt hvordan kulden spredte seg fra føttene, og videre oppover i kroppen. Sakte, men sikkert, kjente jeg at den kvelende heten som hadde vekket meg forsvant. Huden min, som for bare noen minutter siden var flammende rød, fikk tilbake sin normale, bleke farge. Jeg satte meg på huk. Med hendene mine skuffet jeg sammen litt snø, som jeg lagde en liten snøball av. Jeg lot snøballen skli over brystet og nakken min. Så deilig kjølende.
Gjennomvåt sengetøy
Deilig nedkjølt, men nå plagsomt våken, gikk jeg inn igjen. Det var bare noen få timer til dagen begynte, og jeg kjente at jeg trengte å sove. På soverommet lukket jeg opp døren ut til hagen på vid gap. Frisk, kald luft fylte rommet. Jeg satte meg på sengekanten og lot hånden gli over lakenet, som var vått av svette. Det samme gjaldt putevar og dynetrekk. Alt Sengetøy var gjennomvått og måtte skiftes, før jeg kunne få ett par timers søvn.
Noe er skikkelig galt
Endelig kunne jeg legge meg igjen. Jeg lukket øynene og tenkte at nå Janne, nå er det bekreftet. Her er det noe som foregår som ikke er helt normalt. Jeg visste jeg måtte finne ut hva dette var, og hvor jeg var på vei.
Hvilke plager kan være tegn på overgangsalder? Hva skal du være oppmerksom på?
Her finner du meg på sosiale medier: FACEBOOK
