Har du tenkt over hvor verdifulle dine erfaringer egentlig er?
Jeg tenkte på dette mens jeg ruslet rundt i en hvit, kingsize badekåpe. Dagene mine var nå fylt med timelange massasjer, akupunktur, rolig trening i form av yoga og tai chi samt tarmskylling som var en selsom opplevelse.
For første gang på lang, lang tid hadde jeg mulighet for å bare være til. Her var det ingen elementer som kunne forstyrre roen som stedet gav. Ingen telefoner, ingen TV, ingen jobb, ingen barn. Ingenting jeg måtte gjøre eller rekke. Jeg kjente meg lett og rolig. Det var en myk ro. Som om jeg var tullet inn i en stor bomullsdott. Spenninger i musklene slapp taket, og kroppen min ble harmonisk og balansert.
Jeg tenkte på livet mitt som en bankkonto. Alt som har vært med på å skape meg, var innskudd på kontoen min. I løpet av livet har denne kontoen blitt ganske full. Spørsmålet var hvordan jeg hadde tenkt å forvalte disse verdiene.
Opplever du at positive hendelser har mer verdi enn negative? Det gjør de fleste av oss helt ubevisst. Positive opplevelser er det godt å tenke tilbake på. Gode tanker gir deg gode følelser. Gode følelser gjør kroppen glad. Den blir varm, avslappet og fylles med ny energi. Negative hendelser gjør det stikk motsattte, så du unngår å tenke for mye på dem.
Sånn var det for meg også. Jeg bestemte meg for å prøve å snu på dette, fordi jeg opplevde at vonde opplevelser også har en verdi.
Jeg forestilte meg at jeg ikke satte et positivt eller negativt fortegn foran de ulike innskuddene mine, men lot alle være nøytrale. Alle innskuddene mine fikk like stor verdi. Det er måten jeg velger å forvalte verdiene mine på, som er gir dem et positivt eller negativt fortegn. Velger jeg å forvalte verdiene mine riktig, vil jeg få avkastning, verdiene mine øker. På den måten kan jeg skape flere verdier.
Har du noen gang tenkt på hvordan du lytter når du treffer andre? Hvordan du speiler dine erfaringer?
Å lytte kan være vanskelig. Du vil så gjerne dele dine erfaringer rundt emnet, være forståelsesfull. Og du ønsker jo å bli møtt med forståelse når du deler noe med andre. Men hvor bevisst er du egentlig på denne prosessen? Hvordan lytter du? Og hvordan lytter andre til deg? Har du tenkt på at, det er når du er stille at du lytter best? Stille i sinn, kropp og munn?
Jeg hadde masse tid til å lytte til meg selv. Og jeg kjente at det var godt for meg. Alt hadde gått så fort det siste året. Jeg hadde hastet i vei, uten tid til å tenke gjennom alt som skjedde. Den vonde klumpen jeg hadde hatt i magen, jobbet fortsatt. Men nå, når alt var rolig rundt meg, hadde jeg mot til å bli kjent med den. Hver gang den harde, kalde knytteneven bokset meg i magen, prøvde jeg ikke å forsvare meg eller beskytte meg. Jeg møtte den, åpnet meg, og lot følelsene får ta overhånd.
Jeg gråt. Noen ganger stille, andre ganger hulket jeg så hele kroppen ristet. Jeg sørget. Det var en dyp sorg over å a mistet det livet jeg hadde bygd, sammen med mannen jeg elsket. Det var redsel. En verkende redsel over å ha såret de menneskene som betydde mest for meg. Redselen for å ha sviktet min sønn, som nå ble et skilsmissebarn. Angsten for å måtte klare hverdagen alene.
Ditt liv, i likhet med mitt liv, er i bevegelse. Livet er ikke stabilt, men endrer seg hele tiden, i større eller mindre grad. Noen faser av livet er forutsigbare, mens andre kan føre deg på ukjente og overraskende veier. Drømmer, mål og ønsker endrer seg etter hvert som du blir eldre og har mer erfaring. Du opplever lykke og sorg. Du formes av gode og dårlige avgjørelser og erfaringer.
Alle disse erfaringene lagres i sinnet og kroppen din. De former deg som menneske og din personlighet. Din måte å takle hverdagen på, møte utfordringer på, hvordan du ser på livet, hvordan du møter andre mennesker.
Kroppen din kan speile dine erfaringer, den du er. På samme måte som du leser et annet menneske, leser også andre deg. Holdningen din, måten du bruker blikket ditt på, smilet ditt, latteren din, stemmen din, måten du snakker på og ordene du velger er alle signaler som speiler din personlighet.
Klærne dine forteller også en hel del om deg. Det finnes egne ord som beskriver hvem du er ut i fra klesstil. Du kan være harry, soss eller moteløve. Klær kan også avsløre din politiske orientering og din sosiale status. De kan fortelle om du er individualist, alternativ, eller en fargerik person. Eller kanskje du ikke bryr deg om klær i det hele tatt? Det synes det også.
Alt dette betyr at du er unik. Akkurat som jeg er unik. Jeg kan aldri forstå deg og din situasjon fullt ut, fordi jeg ikke er deg. Jeg har ikke levd ditt liv med dine erfaringer. Det jeg gjør, er at jeg møter deg og din situasjon, ut i fra mine erfaringer. Jeg speiler det jeg ser når jeg ser deg, det du sier og måten du sier det på, gjennom mitt erfaringsfilter. På den måten prøver jeg å møte deg. På samme måte møter du dine medmennesker, bevisst eller ubevisst. Det er bare noe som skjer.
Mine følelser og tanker var blå. Det var vondt og godt på samme tid. Jeg visste at dette var en nødvendig prosess. Jeg måtte bryte gjennom den mørkeblå tåken som gjorde meg tung og maktesløs. Optimismen lå og vaket bak sorgen. Jeg hadde noen avgjørelser jeg måtte ta for fremtiden. Og jeg ville strekker meg mot optimismen og håpet.
Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep
Ja, vi må gjennom litt av hvert her i livet. Og det er ikke til å komme utenom alle triste ting også. Men jeg velger å prøve å SNU, ikke bli VÆRENDE i sorgen. Føler ikke det er noe oppbyggende. Men å kjenne på de følelsene, helt klart. Men ikke bli der.
Ikke sant? Sånn er livet. Og enig med deg. Noen ganger må du slippe det vonde helt opp og frem, for å bli ferdig med det. Se verdien i det. Ikke bli værende der, for da blir du dradd ned i gjørmehullet igjen. Men bruke det du har vært gjennom, til å bygge noe positivt i livet ditt. Gi det negative en positiv verdi, gjøre det til en fordel og ikke en ulempe💕 Takk for at du leser og engasjerer deg. Det gjør meg glad🌸