Falleferdig trehus og knirkete skjelett

I en skråning rett nedenfor min hage, står restene etter et byggeprosjekt som har vært forsømt av byggherren i sånn ca. 4 år. Og det bærer det preg av. I sin storhetstid sto bygningen stolt og skinte der det var plassert mellom to trær.

Da prosjektet så dagens lys en varm vårdag for 10 år siden, myldret min hage av ivrige små gutter som kastet seg over planker, spiker og verktøy. Det var ikke alltid de trakk i samme retning når de bygde. Noe resultatet av dagens arbeid ofte bar preg av.

Men stoltheten og gleden, over hva de hadde fått til, lyste fra skitne ansikter og oppskrubbede knær. Det hendte vel også at en og annen blå tommel, og en blodig kul i panna, hadde skapt litt panikk og stans i byggingen. Men det var også glemt nå.

Min rolle varierte mellom å være oppasser, butler, håndtlanger, sykepleier og kokk. Men utover det, var ikke mine velmenende råd om hvordan et bygg kanskje burde settes sammen, velkommen. Gutta ville ordne selv. Hver og en på sin måte.

Jeg kjente på stoltheten i mitt mamma hjerte, mens jeg beundret det lille trehuset som spriket i alle retninger. De stakkars trærne, som var tvunget til å fungere som både reisverk og støttespillere, truet med å kapitulere hver kveld. Men jeg tror at selv de kjente på stoltheten. Og den fikk trærne til å strekke seg opp og holde stand.

Trehuset står der ennå. Men i en litt trist forfatning. Trærne har gjenvunnet sin fred og sin styrke. Med store, myke blader beskytter de den lille bygningen og minner fra et barneliv. Det vil aldri forvitre og bli borte.

Skjelettet er kroppens reisverk. Og på samme måte, som alle andre bygninger, trenger det vedlikehold og stell for ikke å falle sammen.

Jeg merker at det knirker litt i mitt reisverk om dagen. Det knaser litt mer når jeg beveger nakken, noen ledd kan gjøre litt vondt i ny og ne, og ryggen er ikke så velvillig og fleksibel som den en gang var.

Visste du forresten av Norge er at av de landene med mest benskjørhet i verden? Det er en av to kvinner som får beinskjørhet når de blir eldre. Altså 50%. Og det er jo litt rart. Sett i forhold til at, for lite kalsium i kostholdet, har fått mye av skylden. Men ingen spiser og drikker så mye mat med kalsium som vi nordmenn.

Derfor har forskere begynt å se på andre sammenhenger. At det faktisk ikke holder å spise mat med mye kalsium. De studerer genetisk arv. Variasjoner i kosthold mellom ulike verdensdeler, og om vi i tillegg til å få i oss kalsium bør få i oss mer av andre næringsstoffer.

Det gjelder bl.a. vitamin K som du kan lese mer om HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg