Fryd er et deilig ord synes jeg. Bare smak på det. Fryyyyyd… Skjønner?
En lovnad om full befrielse, som via ren nytelse, ruller over tungen min i takt med ordets fonetikk.
Sjokolade. Et lengre ord. Som krever litt mer energi å fremføre.
Sjoko. Munnen snurper seg sammen i en trutmunn, som skaper et rundt ord.
Så kommer åpningen, og invitasjonen, i det jeg gaper over Lade. Sjokolade.
Med munnen åpen, ruller Sjokolade frydefull opp til det limbiske system i hjernen. Sjokolade vet at det er her kjernen til nytelse ligger. Men før nytelsen er komplett, må det handles.
Limbisk betyr grense. Et lite skille mellom å smake og nyte. Sjokolade vet godt at dette er to sider av samme sak.
Hjernebarken, som er smakssenteret, og reptilhjernen, som er senteret for nytelse og belønning, er samstemte i sin avgjørelse.
Spørsmålskrigen skal/skal ikke, feies bort. Limbo går for full Fryd. Ingen forsiktig «t-skje smak med bitte litt på tuppen» her nei. Fryd sørger for stående applaus, og hallelujastemning i Limboland, med en overfylt spiseskje Sjokolade.
Visste du forresten at hormonsenterne i kroppen også lengter etter Fryd og Sjokolade? Spesielt når det oppstår ubalanse i hormonproduksjonen, som kan gi utslag som PMS plager og plager i overgangsalder. Og vet du hva? PMS og overgangsplager kan være utrolig like. Mer om dette i morgen. Akkurat nå må jeg stimulere Limboen min litt.
Ønsker deg en frydefull kveld🤍
