For meg er slutten av mai og begynnelsen av juni litt tung og vanskelig. Det er fordi min mor døde 24. mai for 3 år siden. Selv om det er noen år siden, gjør det vondt hver dag.

For meg er det nok litt ekstra tungt, fordi min mor var en litt annerledes mamma å vokse opp med. Hun hadde en personlighetsforstyrrelse, og hun var bipolar. På mange måter preget dette mammas liv. Og hun var en plaget og sliten sjel. Dessverre endte det med at hun tok sitt eget liv. Jeg skriver bevisst ikke at hun valgte selvmord. Fordi min opplevelse er, at sykdommen hennes drev henne til det.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Dette er mine avskjedsord til min kjære mamma.

Det finnes mang slags kjærlighet synger Jan Eggum i en av sine viser. Forelskelse, å elske en livsledsager, kjærligheten til slekt og venner. Men ingen kjærlighet er så gjensidig, sterk, tilgivende og utholdende som den kjærligheten som binder sammen en mamma og hennes barn. Den kjærligheten man har til sin mamma, er rotfestet langt forbi livets tre. Det er er en kjærlighet som er der, fast og sterk, uansett hvor kronglete og vanskelig livets reise kan vise seg å være.

Det finnes mang slags sorg. Men enhver sorg har sitt utspring fra kjærligheten. Jeg forstår nå, at det finnes ingen ekte sorg uten kjærlighet. Og ingen kjærlighet som ikke også kjenner på sorgen.

Jeg hadde en litt uvanlig barndom. Hjemmet vårt var fylt av duften av mamma. Lyden av mamma. Energien til mamma. Hos oss luktet det ikke nybakte boller, men terpentin, oljemaling og røkelse. Det var ikke altfor ofte du hørte lyden av støvsugeren. Men ofte, og med høyt volum, runget musikken til Chopin, ABBA eller Nat King Cole ut over vår gate i Krokstadelva. I bakgrunnen durte den jevne duren fra mammas symaskin, eller klapringen fra strikkepinnenen, som tryllet frem de fineste kreative kreasjoner. Mamma spilte både piano og gitar. Og jeg husker godt stykkene hun øvde på. Og jeg vet nøyaktig hvor i stykket det ble ekstra vanskelig. Akkurat der hvor hun bommet hver eneste gang.

Du visste hvordan du skulle skape god stemning mamma. Dempet belysning, hundrevis av stearinlys, duften av søt røkelse og nytrukket hibiscus te, sto ofte på menyen en kald vinterkveld. Da var det ikke så nøye om det ikke ble orntlig middag. Og sånn var det hjemme hos oss. Ingenting var A4 eller innafor boksen.

Mye av vår hverdag var styrt av stemninger. Mamma sine stemninger. Den ene dagen lyste hjemmet vårt fargerikt opp en grå hverdag, full av optimisme og glede. Den neste dagen kunne være sorgtung og sort. Det var enten eller hos oss. Det var full pakke, eller ingenting. Jeg husker tilbake til julaftener med 14 slag kaker, et nyvasket og velduftende hus, verdens største juletre fylte hele stuen hvor gulvet var dekket med pakker. Det var julekuler, nisser og engler. Alt nøye plassert i en kreativ, planlagt tilfeldighet. Men jeg husker også bursdager som ikke ble feiret fordi den tunge, sorte skyen omsluttet huset vårt.

Ingen mennesker er bare en ting. Alle er vi et sammensatt puslespill. Og hver bit i puslespillet har ulike farger og valører. Mamma opplevde nok at det til tider var vanskelig å sette sammen sitt puslespill til ett helt bilde. Men mamma, selv om det kunne være sånn at dine mørke biter noen ganger kvelte de fargerike, så elsket vi deg. Nettopp fordi du hadde så mange farger i deg, så mye lys og skaperglede.

Takk mamma. For alle de fine stundene vi hadde sammen, og for en litt uvanlig barndom. Takk for at du gjennom ditt liv, og måte å leve på, har gitt meg mye visdom, innsikt og erfaring. Det tror jeg har gjort meg til et menneske med empati og forståelse for andre. Jeg elsker deg. Her i fra og inn i evigheten.

For ikke så lenge siden fikk jeg besøk av mamma. Jeg velger i hvert fall å tro det. HER kan du lese om det

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep