Jeg tror vi trenger det i ny og ne. Nullstille litt, fylle på batteriene, så jeg kan komme hjem å være den beste mammaen, den beste kjæresten og den beste kollegen. Og ikke minst at jeg for meg selv kan være den beste versjonen av meg som jeg kan være. 

Min reiseskildring er jo ikke så interessant for deg i forhold til det med overgangsalderen, men jeg tenkte at den kanskje kunne inspirere deg? 

Jeg prøver å formidle hvor deilig det var å få litt alene tid. Uten barn, kjæreste eller venner. Uten krav fra jobb. Ingen TV eller daglige sysler som klesvask, støvtørking, matlaging og rydding. 

Det var så deilig å kunne puste dypt inn og slippe pusten sakte ut mens jeg lot spenninger slippe tak i skuldre og muskler. Her var det ingen som forventet noe av meg. 

Nå trenger du selvsagt ikke å reise helt til Thailand. Kanskje det beste stedet for deg er på hytta på fjellet? Eller en tur til Barcelona med din aller beste venninne? Vi er alle ulike. Og trenger forskjellige ting. Du vet hva som ville fungere for deg.

Det var så deilig å kunne puste dypt inn og slippe pusten sakte ut mens jeg lot spenninger slippe tak i skuldre og muskler. Her var det ingen som forventet noe av meg. 

Mitt ønske er å formidle at vi kanskje bør bli litt flinkere til å gjøre slike ting. Sette deg selv foran andre, gjøre det som du trenger og har aller mest lyst til. 

Jeg fant mitt drømmested på Thailands tredje største øy Koh Samui. En rund perle i Siambukten i det sørlige Thailand. Mitt første møte med Koh Samui var overveldende vakker.

Fra vinduet i flyet så jeg en grønn øy med vakre, lange strender. Flyet sirklet en runde, mens det sakte nærmet seg det jeg trodde var flyplassen. Jeg var ikke helt sikker, for det lignet mer på en afrikansk landsby. En liten stripe sort asfalt var rullebanen. Den var omkrendet av solsvidde, pyramideformede basthatter. Det var en ganske stor, med flere små på hver side. Kraftige, grønne kokospalmer kom nærmere og nærmere. Nå kunne jeg også se et fargerikt blomsterhav som bølget mot meg i påskegult og blendende rødt. 

Flyet landet på verdens vakreste flyplass. Jeg hentet bagasjen min inne i den største av de pyramideformede basthattene. Nå så jeg at det var bambushytter med palmetak. Himmelen var farget sterkt blå. Det var den samme intense paletten jeg hadde sett på dører og vinduskarmer i Hellas noen år tidligere. Solen badet meg i varme, oransje stråler. Luften var het og tung. Lukten av drivstoff blandet seg med den sterke og søte duften fra alle blomstene som omkranset meg.

Jeg ble hentet av hotellets sjåfør, som møtte meg med et varmt smil. Han gav meg iskaldt vann å drikke og kluter dynket i sjasminvann, som jeg kunne vaske mitt svette og varme ansikt med.

Veien til hotellet var en fryd for mine sanser. Det var et yrende liv overalt. Husene langs veien så ut som om de var plassert der i helt tilfeldig rekkefølge. Det var det totale kaos av moderne bebyggelse og gamle, slitne småhus. Ledninger strakk seg i det uendelige på kryss og tvers over oss. Som om noen hadde rullet ut et gigantisk garn nøste. Det var blinkende neonlys og prangende reklameskilt, avløst av håndmalte skilt i et sirlig og vakkert skriftspråk.

En atonal symfoni møtte trommehinnene mine. En komposisjon av lydene fra et fremmed språk, motordur fra lastebiler, kokosnøttformede tuk tuker og klingende bjeller fra diverse sykler.Mopeder uten lyddemper skrek seg forbi vår bil. Jeg synes det hele var blendende vakker.

Etter en liten stund ankom vi Kamalaya Resort som skulle være mitt hjem de neste ni dagene. På vei gjennom porten, var det som om vi brøt gjennom den intense lydmuren som hadde omgitt oss. På denne siden var det nesten helt stille. En og annen oksefrosk sendte ut sine hese rop, som minnet om de dempede sukkene fra en tåkelur. Akkompagnert av mange hundre sikader og gresshopper. 

Varme smil ønsket meg velkommen, og jeg ble fraktet til mitt rom i en liten golfbil. Det var blitt kveld og himmelen var dekket av et stort sort fløyelsteppe.

Varmen var ennå intens, så etter en kald dusj og en deilig middag, slappet jeg av med et glass vin på balkongen min. Inntrykkene fikk sige inn. Jeg var takknemlig over å være her og spent på hva oppholdet ville gi meg. Trøtt gikk jeg og la meg i en sval seng. Jeg var klar kjente jeg. Og gledet meg til det som ville møte meg i morgen. 

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep