For meg begynte smertene om natten. Jeg våknet av en intens smerte i nakken hver gang jeg snudde meg i søvne. Dårlig nattesøvn gjorde meg ofte mer til en zombie enn en aktiv og effektiv dame.
Jeg har vært fysisk aktiv i hele mitt liv. Allikevel har jeg i perioder kjent på småskader og slitasjer i både nakke og rygg. Men de smertene jeg hadde nå var annerledes. De var mer intense og strålte ofte ut i armer, bryst og rygg.
Det var først når jeg våknet på morgenen med hovne håndledd og hender, med ømme fingerledd, at jeg begynte å bli engstelig.
Jeg brukte også mye lenger tid på å få kroppen i gang på morgenen. Den var stiv, støl og det å bevege seg kunne gi plutselige smerter.
Først tenkte jeg at dette ville gå over. Jeg skyldte på varmen om sommeren, det våte, klamme været om høsten og kulden da vinteren kom. Samtidig snek redselen seg inn i magen. Tenk hvis jeg var alvorlig syk? Har jeg fått kreft? Eller noe annet alvorlig?
Angsten ble etterhvert øredøvende og jeg skjønte jeg måtte finne ut av dette. Først gikk jeg til min fysioterapeut og kiropraktor. Ingen av dem kunne finne noe som skulle tilsi at jeg hadde de plagene som jeg beskrev for dem. Min fastlege kunne heller ikke forstå hvor smertene stammet fra.
Jeg fikk konstatert at det i hvert fall ikke var noe farlig. Jeg kom ikke til å dø. Men hva skulle jeg gjøre? Hvor kunne jeg få hjelp? For jeg orket ikke å ha det på denne måten.
Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep
