Blir overgangsplager tatt for lett på?

Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.

Alle har humørsvingninger i nye og ne. Og de fleste av oss opplever stress, og takler det helt fint uten å gå i kjelleren av den grunn. Men, når klimakteriet setter inn med sine opp og ned turer i østrogen nivåene våre, det er da det blir fryktelig vanskelig. Det er når du kjenner på, at du ikke klarer å kontrollere svingningene som før, at det er ubehagelig og vondt.

Et miljøskifte hjelper. Å komme seg litt bort fra hverdagens krav og ansvar. Få tid til å puste, ta seg tid til å kjenne etter, og bli kjent med de endringene som skjer i kropp, følelser og hodet. Det er vanskelig å ta tak i noe, eller endre på noe, du ikke forstår. For meg var dette første skritt mot å bli bedre. Jeg måtte forstå hva som skjedde med meg. Bli kjent med det. Derfra kunne jeg finne tilbake til en hverdag hvor jeg følte meg i vater igjen.

Første skritt er å redusere stressfaktorer i hverdagen. Ta kontroll over det du kan kontrollere. Endre enkelte vaner, lage nye, som hjelper deg å stresse ned isteden for å stresse deg opp.

For meg ble løsningen å reise bort alene. Til et sted hvor jeg kunne få tid til å hvile, gjøre aktiviteter som virker nedstressende, få massasje og ulike behandlinger, spise sunt og bygge opp mine energilagre igjen.

Og det viktigste av alt, få tid til å bare være sammen med meg selv. Tenke gjennom hvordan jeg skulle takle og leve med denne nye fasen i livet mitt. For det begynte å gå opp for meg at løsningen lå hos meg. Det var noe fysisk som skjedde med meg. Noe som gjorde det enda tøffere å stå i den stormen jeg befant meg i. En storm som var utenfor min kontroll, som kastet meg rundt som en filledukke.

Men hva var dette noe? Jeg hadde begynt å lure på om det kunne være overgangsalderen. Eller begynnelsen på den. Men jeg trodde, at klimakteriet kun dreide seg om å miste menstruasjonen, og kanskje få en hetetokt i ny og ne. Det jeg opplevde nå var jo noe helt annet. Eller?

Jeg fant noe informasjon på nettet. Men jeg syntes at mye var veldig enkelt forklart, veldig overfladisk på en måte. Jeg fant ingenting som gikk litt mer i dybden. Ingen andre som snakket om at de hadde det som meg.

Jeg fant konkrete fysiologiske forklaringer, men svært lite som forklarte hva disse fysiske endringene kunne gjøre med hele systemet i kroppen. Det eneste som ble sagt var at: ja, du kan bli litt nedstemt og humøret kan gå litt opp og ned. Du kan få hete- svettetokter, men de fleste klarer å leve helt greit med det. Det hender du går opp i vekt, eller at det er vanskeligere å gå ned i vekt, men med litt innsats så går det fint.

Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.

Påsken nærmet seg, og jeg hadde surfet rundt på nettet på leting etter ett sted jeg kunne reise til. Jeg visste ikke helt hva jeg lette etter, men jeg visste at jeg trengte noe mer enn bare sol, strandliv, god mat og vin.

Noe hadde gått i stykker inne i meg. Jeg letter etter noe som kunne lime meg sammen igjen, gjøre meg hel og brukbar igjen. Tette igjen alle sprekker og hull. Stelle alle sår.

Underlig det. Hvordan jeg lette etter noe utenfor meg selv, som kunne fikse meg. Jeg burde vel ha lett i meg selv, fordi jeg er den eneste som kjenner meg og min historie best. Mine følelser og mine sår, har sin rot i hendelser og inntrykk som bare jeg kjenner.

Det er mulig jeg var redd for hva jeg ville se hvis jeg gravde for dypt. Kanskje jeg var redd for ikke å være bra nok sett i forhold til hva andre mennesker klarer.

Størst er sannsynligheten for at jeg var redd for å slippe alle følelser og tanker løs. Jeg måtte holde alt samlet, pakket inn i en eske som jeg gjemte bort på et hemmelig sted. Derfor søkte jeg etter noe som kunne hjelpe meg å opprettholde fasaden, slik at jeg aldri behøvde å titte inn i esken. På den måten ville jeg også hindre andre i å få se inholdet i den.

Jeg skjønte ikke da at denne esken var min skattkiste.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Overgangsalderen gjorde meg deprimert

Vi lever i et samfunn hvor vi snakker åpent om alt fra sex, til alternative måter å leve sammen på, om alvorlige sykdommer og død. Og det synes jeg er fantastisk fint. Gjennom åpenhet kan vi alle lære å utvikle oss videre. Slippe tak i holdninger som ikke bærer på sannheten.

Allikevel er det veldig få som snakker åpent om alle aspekter rundt overgangsalderen. Hvordan den faktisk kan herje med en kvinne. Både fysisk, mentalt og følelsesmessig. Det virker på meg som om det er en utfordring vi jenter må gå gjennom alene. Helt alene. For vi er ikke så flinke å snakke med hverandre om det heller.

Klimakteriet er ikke en sykdom. Og kanskje det er derfor det snakkes så lite om, hvor krevende denne perioden kan være? Fordi dette er en normal prosess, noe vi bare må tåle og komme oss gjennom. Selv om du noen ganger kan føle deg syk, så kan du ikke vise at du har det sånn.

Noen kvinner har ikke store plager. Men mange har det. Og det kan noen ganger slite ei dame helt ut. Til hun blir knekt, deprimert og utbrent.

Akkurat på dette området vil vi gjerne være tapre. Skjule hvor tøft det egentlig kan være. Vi sier: “huff a meg jeg har vist en hetetokt jeg” og så ler vi det hele bort.

Min historie er litt annerledes. Fordi jeg ble veldig deprimert og sliten av andre omstendigheter i livet mitt. Og på akkurat samme tidspunkt begynte overgangsalderen for meg. Jeg var nok ekstra sårbar akkurat da. Og uten støtte i hverdagen, eller en partner å kunne lene seg på, ble dette en overbelastning for meg og min kropp.

Og jeg skjønner nå, at mange av de symptomene og plagene jeg hadde, kanskje ble utløst av klimakteriet. Fordi mange kvinner opplever akkurat det samme som jeg gjorde.

Det jeg lurer på er, om overgangsalderen kan gjøre deg virkelig syk?

Mitt håp er at mine opplevelser, min historie kanskje kan hjelpe deg som har det vondt. Som sliter med mange av de symptomene som overgangsalderen kan gi, uten at du kanskje har koblet den sammenhengen.

Jeg tror også at mange av plagene som forbindes med klimakteriet utløser hverandre. Som at lite søvn i lang tid, etterhvert vil gjøre deg utslitt når du må fungere normalt i hverdagen. Du kan få hodepine og migrene på grunn av dette, du blir ukonsentrert og glemsk, mangler energi og tiltakslyst. Humøret går opp og ned. Og etterhvert kan man i verste fall utvikle depresjon. Og dette er bare toppen av isfjellet.

Alle kvinner opplever det ikke sånn. Det vet jeg. Men mange har det tøffere i denne fasen enn vi har tradisjon for å snakke om eller akseptere.

Her er min historie.

I ettertid vet jeg ikke nøyaktig når det begynte. Det var små signaler fra kropp og hodet som jeg ikke lyttet til. Jeg var altfor opptatt av å leve livet mitt slik jeg trodde jeg skulle og måtte.

Oppmerksomheten min var festet på jobben min, familien og å løse og ordne hverdagslige oppgaver og problemer. Dagene var fiksert i rutiner fra morgen til kveld. Slik måtte det være hvis jeg skulle få gjort alt. 

Jeg stilte aldri spørsmål ved hvorfor jeg valgte å være tilgjengelig til enhver tid. Hvorfor jeg trengte å ha et hjem som alltid var i plettfri orden, hvorfor jeg brukte så mye tid på jobben min, hvorfor jeg alltid sa ja selv om jeg egentlig ikke orket eller hadde lyst. 

Etter hvert ble jeg mer og mer sliten. Jeg var alltid trøtt. Til å begynne med unnskyldte jeg det med at jeg sov dårlig om natten. Jeg tenkte ikke over at dårlig søvn var et signal fra hodet mitt, om at jeg burde roe ned tempoet og ta meg tid til å hvile. 

Det skulle bli verre, mye verre.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Planteøstrogener mot hetetokter

Noen ganger er det skikkelig pinlig å få et anfall av svettetokt.

Som den gangen jeg sto i kassa på Kiwi, og plutselig kjente at jeg ble ildrød i ansiktet, mens svetten piplet ut av alle porene min skrekkslagne kropp er dekket av.

Det er ikke sånn at man bare blir litt varm, nei det føles mer som om du har sittet i en badstue i 30 min. I løpet av sekunder var jeg helt våt i ansiktet. Jeg hadde ingenting jeg diskret kunne tørke meg med. Og ikke vet jeg om jeg ville ha gjort det hvis jeg hadde noe for hånden heller. Det kan hende at, det faktum at jeg hadde sminket meg, bare ville ha gjort at jeg fremsto enda mer som klovn. Fordi jeg da ville ha smurt sminken utover fjeset.

Nå var det slutt på piplingen. Svetten rant nedover pannen og nakken min. Jeg følte at alles øyne stirret på mitt hete ansikt. Spesielt kjente jeg hvordan øynene til han som sto bak meg i køen, fulgte bekken av svette fra hårfestet mitt, og ned til skjortekraven min.

Jeg har tenkt tanken på å begynne på hormon behandling. Men sammen med min lege, har jeg kommet frem til at det faktisk ikke er så ille. Jeg kan leve med det. Selv om det er grusomt de gangene det skjer. Spesielt i offentlighet.

Det finnes andre måter enn hormontabletter, å tilføre små doser av østrogenlignende stoffer til kroppen på. Disse stoffene finnes i mat og urter. Dette kalles planteøstrogener. Mer nøyaktig inneholder disse matvarene høye verdier av et stoff som heter phytoøstrogen.

I enkelte land, som har disse matvarene i sitt daglige kosthold, har kvinnene ingen eller veldig få av de plagene vi kvinner i vestlige land har. Spesielt i Asia hvor de spiser mye soya produkter, mye grønnsaker og fisk. I india spiser de mye erter, linser og belgfrukter, samt en del krydder som også er gunstig for kvinner i klimakteriet.

Noen mener at å få i seg østrogen på denne måten, er sunnere fordi det er mer naturlig. Andre mener at disse østrogenlignende stoffene, vil øke risikoen for kreft, på samme måte som om du tar østrogenpiller.

I de fleste helsekostbutikker finner du kosttilskudd som kan hjelpe deg. Det finnes kremer, oljer og tabletter. Jeg har kjøpt en juice, eller ekstrakt om du vil, som er laget av fermentert rødkløver. Denne drikker jeg en liten shot av hver dag.

Til å begynne med pleide jeg å drikke en te som inneholdt rødkløver. Men så leste jeg, at når man fermenterer mat med høye verdier av phytoøstrogen, så vil effekten av planteøstrogenet forsterkes. Og da måtte jeg jo forsøke det.

Som et herlig bonus, har fermentert mat en god effekt på tarmfloraen. Fordøyelsen fungerer helt supert.

I tillegg spiser jeg soyabønner og drikker soyamelk. Soya inneholder mye av disse planteøstrogenene. Tofu er laget av soyabønner og har ikke så mye smak. Men jeg har funnet ut at, hvis jeg lar tofuen ligge i en marinade, trekker den til seg smakene fra marinaden. Best er den hvis jeg sprøsteker den i litt olje.

Legg merke til hva du reagerer på. Noen jenter får hetetokter hvis de spiser veldig sterk mat eller bitter mat som kaffe og sitron. Andre får problemer hvis de spiser for mye kaker, desserter, godteri og annen mat med mye sukker.

Det kan også være lurt at du får i deg nok av de sunne fettstoffene. Det er fordi både østrogen og progesteron er fettstoffer, og de sunne fettstoffene fungerer som byggesteiner for østrogendannelse.

Avokado, litt fet fisk, olivenolje, mandler, nøtter og linfrø er fulle av sunt fett. Det kan hjelpe å spise litt av hver av disse matvarene hver dag.

For meg fungerer dette godt, så jeg tenkte det kunne være et godt tips for deg også?

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Hva betyr overgangsalder, klimakteriet og menopausen?

Du kan fort bli litt forvirret rundt de ulike begrepene som brukes om overgangsalder. Jeg tenkte derfor å prøve å definere hva uttrykkene beskriver og betyr:

Ofte brukes benevnelsen klimakteriet på overgangsalderen. Disse to ordene betyr det samme og er en betegnelse på den fasen du nå går inn i.

Klimakteriet kan deles inn i fire faser:

  • Premenopause – i denne fasen har du regelmessig menstruasjon med 3 til 5 ukers intervaller
  • Perimenopause – du vil ha mer uregelmessig menstruasjon, med kortere eller lengre intervaller enn fra 3 til 5 uker. Det betyr at syklusen kan hoppe over 1 måned, noen ganger 2, før den plutselig kommer hver 4 uke igjen.
  • Menopause – beskriver at du nå ikke har menstruasjon lenger, og ikke har hatt den det siste året. Menopause kommer fra det latinske ordet amenoré som betyr 12 måneder. Ordet beskriver tidspunktet for siste menstruasjon
  • Postmenopause – er betegnelsen på tiden etter menopause. Da er du ikke fruktbar lenger, har ingen egg igjen, og derfor ingen menstruasjon. Overgangsplager kan du fortsatt oppleve å ha

For de fleste inntreffer menopausen når de er rundt 52, 53 år gamle. Før dette, er du i en overgangsperiode, hvor kroppen reagerer på endringene i produksjonen av østrogen og progesteron. Og det er på grunn av at kroppen prøver å tilpasse seg disse endringene, at du kan få ulike plager. Selv om menstruasjonen din uteblir 1 måned eller 2, så kan du i teorien fortsatt bli gravid.

Uregelmessig menstruasjon er det vanligste symptomet på at du er i overgangsalder. Men så mange som 10% har fortsatt regelmessig menstruasjonssyklus helt til de når menopausen.

Mellom 10 og 25% opplever å ha hete- og svettetokter i den premenopausalte perioden.

Men i menopausen er det hele 80 til 85% som plages med hetetokter. For de fleste blir dette borte i løpet av 5 år, men en del kan ha hete- og svettetokter i hele 10 år etter menopausen.

Visste du at det ikke er sikkert at hormon behandling kan utsette de plagene du kan oppleve i klimakteriet?

Jeg har prøvd ulike urter, i te og kosttilskudd, og tilført noen matvarer i kostholdet mitt som jeg synes hjelper.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Hvordan vet du at du er i overgangsalder?

Lurer du noen ganger på om du virkelig er kommet i overgangsalder eller ikke? Symptomene kan være så svake, og bli helt borte i perioder, at du kanskje lurer på om det kan være noe annet som foregår?

Den beste måten å få vite det helt sikkert, er å snakke med legen din og eventuelt ta noen prøver som vil vise deg det med sikkerhet.

De vanligste symptomer på overgangsalder er:

  • Hete- og svettetokter
  • Endringer i syklusen – blødningsforstyrrelser
  • Tørrhet i skjeden
  • Lett for å legge på seg
  • Vekten rikker seg ikke når du vil slanke deg
  • Søvnproblemer
  • Hodepine og migrene
  • Konsentrasjonsvansker
  • Tap av energi, blir fortere sliten
  • Tørr hud
  • Vondt i ledd og muskler
  • Får ofte blærekatarr
  • Dårligere syn
  • Tynt og matt hår

Det er ikke sikkert at du vil få alle disse plagene. Mange merker litt av alt, men på en måte som gjør at det går fint an å leve med det, uten behandling. Andre er mye og sterkt plaget av f.eks. hetetokter, men ingenting annet. Andre merker kanskje ikke noen i det hele tatt.

Dette er veldig individuelt. Mye avhenger av arv, men også din livvstil.

I gjennomsnitt er det omtrent en tredjedel som ikke får noen problemer, en tredjedel merker forandringer de kan leve helt greit med. Den siste tredjedelen får så sterke plager at de ikke klarer å fungere normalt i hverdagen.

Noen av disse forandringene er det ikke så mye man kan gjøre med selv. Som f.eks. det at du får endringer i syklusen og får uregelmessig menstruasjon.

Andre symptomer, som hete- og svettetokter og urolig søvn, kan du i hvert fall lindre til en viss grad.

Trening, livsstil og små justeringer av kostholdet kan også hjelpe deg med å minske, og noen ganger bli kvitt, enkelte plager. Det kan gjelde hodepine, vonde ledd og muskler, stress og dårlig søvn.

Hormonbehandling i samråd med lege kan hjelper de aller fleste, så symptomene blir mye bedre og noen ganger helt borte.

Det finnes også østrogenlignenede stoffer i noen matvarer og urter, som kan hjelpe. Enkelte produsenter av kosttilskudd, har begynt å lage egne preparater, spesielt tilpasset oss som er i overgangsalderen.

Det brukes ulike begreper på denne fasen i våre liv. Overgangsalder, menopausen og klimakteriet. Hva betyr de ulike begrepene? Og hva er forskjellen på disse begrepene?

Det kan du lese mer om HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Kyss meg langsomt inn i fuglekassa

Jeg elsker alt som syder av liv. Og jeg er av den type menneske som blir veldig fort revet med. Med de fordeler og ulemper det medfører. Jeg elsker å kjenne at jeg blir rørt, enten til latter eller tårer. Det ligger i min natur å bli tiltrukket av alt som glitrer. Sirkus og fyrverkeri. Farger, musikk, liv, glede og spenning. Danse heftig salsa under måneskinn på Cuba, døsig av sol og syrlige drinker krydret med rom. Alle sanselige stimuli som gjør at jeg kjenner hvordan sevjen stiger. Jeg setter kjærligheten høyt. Hva ville livet vært uten lidenskap, forelskelse og kjærlighet?

Det er vår og hagen min har begynt sin årlige eksplosjon av liv. Under råttent løv og tørre, brune barnåler ligger det små vakre spirer på lur. De strekker seg mot solen og suger til seg oppmerksomhet. Det gamle og det døde, må vike plassen for det nye og uoppdagede. Nytt friskt liv. Rent og uskyldig.

I min hage er det poesi. Sydende, energisk poesi. Og jeg får lov til å betrakte det hele, eller være en del av diktet. Det er mitt valg. Men jeg er velkommen.

I fjor var jeg ikke like begeistret over våren. Jeg var fortvilet, frustrert og redd for fremtiden. Jeg lot meg ikke forføre av hverken lubne spirer eller våryre fugler. Ivrig kvitring fylte himmelen. Deres måte å søke en make på, bygge rede og fostre opp et nytt kull med unger.

Jeg var mest redd for å få himmelen i hodet jeg. Tiden min gikk med til å tenke på hvilke katastrofer som kanskje, og muligens ganske snart og uten forvarsel, kunne komme til å ramme meg og min verden. Her var det ikke plass til noe nytt, kvitrende eller poesi. Ikke noe “no livnar det i lundar” her i hagen takk. I grunn var det bare fryktelig irriterende overtydelig. Påtrengende nytt og friskt.

Jeg kastet meg derfor resolutt over hagen min, og en overgrodd del av borettslagets fellesområde. Med kraft, vilje og utemmet irritasjon (samt spade, hakke, høygaffel og motorsag) kastet jeg meg over hekk, røtter og trær. Jeg var i angrepsposisjon. Og her skulle det angripes.

Så deilig det var! For en glede! Tankene fikk lov til å rase. Frustrasjon og sinne fikk komme ut. Kroppen min fikk jobbe. Jeg ble fysisk sliten og mentalt nullstilt. En fryd! Mitt angrep på våren ble min nye vår! Alt det gamle og døde måtte vike plassen for ny energi og vilje. Og etter hvert håpet. Et lysegrønt, lubbent og spirende håp om en ny tid og et nytt liv.

Jeg elsker fortsatt alt som glitrer. Troen på kjærligheten er intakt. Og det takker jeg våren for. Det gjør vondt når knopper brister. Men livets kraft er sterk. Den kjemper og overvinner hvis du slipper den til.

Så tusen takk kjære vår. Kyss meg… langsomt inn i fuglekassa

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Barbent sto jeg i snøen og visste at noe var galt

fullsizeoutput_4940

Overgangsalderen kan komme snikende på deg. Nesten helt umerkelig. Det er små ting som får deg til å undre litt, få en fornemmelse av at noe er i ferd med å endre seg. Og det er ikke bare fysiske endringer, men også mentalt og emosjonelt. Men for andre kommer den til deg brått og brutalt.

Jeg sto barbent i snøen midt på natten. Og jeg nøt det. Med jevne mellomrom hadde jeg våknet om natten gjennomvåt av svette. Og jeg som alltid har vært en ordentlig frysepinn. Spesielt om vinteren. Jeg er jo hun som pakker seg inn i pysjamas og gjerne sover med to dyner, tenkte jeg. Til og med føttene har jeg sørget for skulle holde seg varme natten gjennom. En kjæreste pleide å si: “du vet det er blitt vinter når Janne går til sengs med tykke raggsokker”.

Men der sto jeg altså. Barbent, kledd i kun en tynn T-skjorte og truse, i snøen som dekket min veranda som et tykt teppe. Jeg nøt hvordan kulden spredte seg fra føttene, og videre oppover i kroppen. Sakte, men sikkert, kjente jeg at den kvelende heten som hadde vekket meg forsvant. Huden min, som for bare noen minutter siden var flammende rød,  fikk tilbake sin normale, bleke farge. Jeg satte meg på huk. Med hendene mine skuffet jeg sammen litt snø, som jeg lagde en liten snøball av. Jeg lot snøballen skli over brystet og nakken min. Så deilig kjølende.

De første tegnene på at kroppen din går inn i en ny fase kan være at menstruasjonen kommer uregelmessig. Ofte blør du mindre enn vanlig når den kommer, eller du kan plutselig få en kraftigere blødning. Nattesvette og hetetokter pleier å komme plutselig og uten forvarsel. Mange opplever at nattesøvnen blir dårligere og kanskje mer urolig.

Hvis du er plaget med urinveisinfeksjoner kan dette også være et tegn på at klimakteriet er kommet. Noen opplever plutselig hjerteklapp, noe som kan virke skremmende og er ubehagelig.

Enkelte kjenner at de blir nedstemt og triste, mister lysten på sex, får et ustabilt humør og blir dårligere på å konsentrere seg.

Det er ikke småtteri jenter. Men når det er sagt, så er det ikke alle som får alle disse plagene. De fleste får bare noen. Og så vil det være sånn, at noen plager er nesten umerkelige, mens andre nesten overdøver hverdagen og livet.

Deilig nedkjølt, men nå plagsomt våken, gikk jeg inn igjen. Det var bare noen få timer til dagen begynte, og jeg kjente at jeg trengte å sove. På soverommet lukket jeg opp døren ut til hagen på vid gap. Frisk, kald luft fylte rommet. Jeg satte meg på sengekanten og lot hånden gli over lakenet, som var vått av svette. Det samme gjaldt putevar og dynetrekk. Alt Sengetøy var gjennomvått og måtte skiftes, før jeg kunne få ett par timers søvn.

Endelig kunne jeg legge meg igjen. Jeg lukket øynene og tenkte at nå Janne, nå er det bekreftet. Her er det noe som foregår som ikke er helt normalt. Jeg visste jeg måtte finne ut hva dette var, og hvor jeg var på vei.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

OL Floka og annet rart du ikke visste om meg

IMG_4921.jpg

Her er noen fakta om meg som kanskje vil gjøre deg litt bedre kjent med meg?

Under OL på Lillehammer i 1994, var jeg med som tekstforfatter og sanger på låta “OL floka” og som korist på CD´en “Seier´n er vår”

Jeg leser mye, elsker å skrive selv, og liker å uttrykke meg kreativt

I 1979/80 bodde jeg på Gran Canaria, i Tauro, i ett og et halvt år

Jeg er utdannet treningsinstruktør og har jobbet som PT, treningsveileder og gruppetreningsinstruktør i til sammen 25 år. Jeg har også eid og drevet eget treningsstudio, hvor jeg tilbød skreddersydd trening for jenter

Drømmen er å eie leilighet både i Norge og ett eller annet varmt sted. Bali eller Gran Canaria kanskje?

Jeg beundrer mennesker som skaper en verdi ut av tunge tider, vanskelig opplevelser eller hat og motstand. Jeg tenker ikke da bare på kroner og ører, men mer den verdien deres erfaring er for andre. Den innsikten, forståelsen og inspirasjonen de kan gi, har uendelig verdi for de som kanskje trenger den støtten

Jeg elsker å reise. Oppleve andre kulturer, møte mennesker, suge inn nye inntrykk med alle sanser. En litt annerledes reise jeg kan nevne, var de 8 ukene jeg loffet rundt på Cuba.

Hvis jeg kunne få en superkraft, ville min være å røre ved andre menneskers hjerte

Jeg har ingen tålmodighet med janteloven, urettferdighet, diskriminering, undertrykkelse, hovmod eller noen form for vold

Drivkraften min er å alltid bruke erfaringer til å bygge styrke. Både hos meg selv og hos andre. Jeg tror på at livets opp og nedturer, gjør meg til et bedre menneske for andre, og jeg er romantisk nok til å håpe at kjærligheten vinner til slutt.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Ta knekken på magefettet

fullsizeoutput_4902

Mange merker at de legger på seg i overgangsalderen. Spesielt rundt magen. Jeg har merket dette. Har du?

Her er en liste med noen få justeringer du kan gjøre i hverdagen, som kan hjelpe deg å få kontroll på magefettet:

Beveg deg litt hver dag. En gåtur på 30 min gjør mye. Men du må gå såpass raskt at du kjenner at du blir litt andpusten. Det er da du er i fettbrenne sonen.

Tren styrke 3 ganger i uken. Muskler spiser fett, så det å passe på at man opprettholder muskelmassen og kanskje øker den litt, er supert for fettforbrenning. For å korte ned øktene, og ha bedre fokus på hver enkelt muskelgruppe under treningen, pleier jeg å trene ulike muskelgrupper på forskjellige dager. Mandag kan for eksempel være nakke, skuldre, armer og øvre del av rygge. Tirsdag er fokuset på mage, bekkenbunn og rygg, mens onsdag er rumpe, lår og ben dag. I tillegg pleier jeg å trene litt mage på hver økt.

Spis regelmessig frokost, lunsj og middag. Magen og forbrenningen liker best at du spiser måltidene til samme tid hver dag. Da holder du forbrenningen på et jevnt nivå hele døgnet.

Styr unna for mye snacks og godteri. La det være små utskeielser i helgen. Fyser du på noe godt kan du lage deg en smoothie, eller spise noen blåbær eller bringebær sammen med mandler

Grønnsaker kan du spise så mye du vil av

Frukt er også supermat

Kutt ned på karbohydrater som i sukker, hvitt mel, brød og pasta

Nøtter og frø inneholder de gode fettstoffene og er deilig som snacks

Spis fisk oftere. Det gir deg flerumettet fett som vi vil ha mer av og vitamin D

Velg magert kjøtt som kylling, kalkun og svinefilet. Unngå prosessert kjøtt

Lag mer mat fra bunnen av selv, og spis mindre halvfabrikata og ferdigmat

Bruk mer olje i matlagingen

Reduser meieriprodukter, velg magre meieriprodukter, eller bytt dem ut med alternativer som kokosmelk eller mandelmelk. Jeg pleier å bruke både mandelmelk, kokosmelk og soyamelk. Pass på at du kjøper den typen som ikke er søtet, og som er tilsatt calcium.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Jeg ville ikke leve lenger

fullsizeoutput_4976.jpeg
Håper du har det bra denne søndagskvelden? Og at du er på et sted i livet som du trives med. At du kjenner at du jevnt over er lykkelig og fornøyd med tingenes tilstand? 
Nå er det lenge siden vi har hatt kontakt gjennom bloggen min. Og det er jeg lei meg for. Men noen ganger er det sånn, at man trenger å snu litt opp ned på livet. Jeg har vært nødt til det. Og da har alt mitt fokus gått til det.
Ganske mye har vært med på å pushe meg fremover det siste halve året. Det har vært skummelt, fortvilende og litt angstfylt. Men mest av alt har det vært inspirerende, motiverende og spennende.
En ting vet jeg. Det er ingen som kan hjelpe deg utenfra, selv ikke når du er så sliten og knust innvendig, at du ikke har noe styrke igjen. Selv da må du finne veien ut selv. Du må finne en måte å hjelpe deg selv på. Uansett hva som slukket din indre flamme, så må du selv blåse liv i de svarte og utbrente kullbitene. Du må snu og vende på hver eneste bit, jakte etter en liten gnist, som du forsiktig kan gi livets pust.
Det hjelper ikke, at noen utenfra forsikrer deg om at alt kommer til å gå bra, når du selv på innsiden kjenner at du ikke tror på fremtiden, livet eller lykken lenger.
Jeg var så langt nede at jeg vurderte å ta mitt eget liv. Men hver gang de tankene kom, våknet hjertet mitt. Mammahjertet mitt.
Det vakreste, fineste mennesket i mitt liv skulle altså lide fordi jeg ikke orket mer? Og der, akkurat der, lå den gnisten jeg snakker om. Den lille, nesten usynlige gnisten, som gjorde at jeg orket 5 min. til av livet. Jeg orket å lage en middag til. Sette på en vaskemaskin til. Lage jul for mine kjære en gang til. Min kjærlighet til min sønn, er større enn kjærligheten til meg selv og mitt eget liv.
Men i lengden holder det ikke med en liten gnist. Et lite vindpust, og den er sloknet igjen. Jeg hadde mange slike runder, mens jeg igjen og igjen prøvde å mane frem nok vilje, til å holde gnisten levende.
Mennesker rundt meg har hjulpet meg. Du må ikke misforstå. Og uten min psykiater, som jeg kunne åpne meg for, fortelle min historie til, vet jeg faktisk ikke helt hvordan det ville gått. Hun har holdt meg i hånden gjennom mine tøffeste dager. Sakte, men sikkert har vi sammen fjernet mange av de blytunge sekkene med dritt jeg har gått og bært på i 50 år. Det har vært en befriende, men ikke en enkel prosess.
Det beste ved å gå i samtaleterapi er, at hun ikke har noen som helst bånd til andre mennesker i mitt liv. Hun har ingen relasjon, eller følelser, knyttet til hverken meg, mine nærmeste eller andre folk i mine omgivelser. Og der ligger nøkkelen til åpenhet og ærlighet. Ikke til henne, men ovenfor meg selv.
Sammen med henne jeg har fått bearbeidet traumer, og jeg forstår sammenhengen i mitt liv, og den jeg er blitt, på en dypere og tryggere måte.
Allikevel er min erfaring at jeg selv må hjelpe meg. Holde liv i gnisten. Få den til å vokse til en stor og sterk flamme.
Men hvordan skulle jeg finne tilbake til kjærligheten til meg selv? Fortsette livet på en god måte, finne mening i det som har vært, og håp for fremtiden?
Tanken om å ta det vonde, og snu det rundt og bygge noe godt ut av det, noe som har verdi for andre, dukket opp. For hvis det er sånn, at mitt liv skal ha en verdi, så er det jo opp til meg å skape en verdi av det, ikke sant?
Det er underlig hvordan en liten hendelse kan føre til noe mye større. Tanken om å blogge om livet mitt, mine opplevelser og erfaringer, hadde ligget der en stund. Som en videreføring av å skape noe verdifullt av det som har vært mørkt og tungt. 
Jeg begynte derfor å følge noe av de største bloggerne her i Norge. Tanken var å se og lære, hvordan de jobbet, både på bloggene sine og i sosiale medier.
Etter en stund dristet jeg meg til å kontakte Anne Brith Davidsen. Jeg regnet ikke med at hun ville svare meg, men det gjorde hun. Det var min lille hendelse. Den ene, lille tingen jeg turde å gjøre, og som skulle hjelpe meg å holde liv i gnisten min.
Like etter ble jeg invitert med i en gruppe som Anne Brith sto i bresjen for. Den het Hundre dagers prosjektet. Dette er en lukket gruppe, hvor man i løpet av 100 dager, skulle gå litt i dybden av seg selv. Kjenne på hva som må til, av endring og fokusering, for å kunne komme dit man vil i livet. Oppfylle sine ønsker og mål. 
Vi ble ganske raskt introdusert for coachen Peter Adolfsson. Og sammen, skapte Anne Brith og han et opplegg, som gav oss selvinnsikt og vekst. For noen kun personlig, for andre både personlig og karrieremessig. 
Vi fikk en ny oppgave hver dag. Disse oppgavene gjorde at jeg begynte å tenke på en annen måte, som igjen gjorde at jeg handlet på en annerledes måte.
Jeg fikk etterhvert behov for å jobbe tettere med Peter, og engasjerte han som min personlige coach. Peter er en innsiktsfull mann. Sammen legger vi planer, for hvordan jeg skal få til å komme videre i livet, og nå mine mål. Hos min psykiater, snakker jeg om og bearbeider min fortid, og det som oppleves vanskelig akkurat her og nå. Sammen med Peter dreier alt seg om å bygge fremtiden. 
Det siste året har også gitt meg en dyrekjøpt lærepenge. Mennesker jeg stolte på, som jeg trodde ville være der for meg i all fremtid, måtte jeg fjerne fra mitt liv. Jeg har lært nå, at de som pratet mest, og som tilsynelatende var opptatt av å hjelpe meg, har vist seg å være de som endte med å såre meg mest.
Noen av dem hadde en løsning og et svar på alt. De visste helt bestemt hva jeg måtte gjøre, og hvordan jeg skulle gjøre det. Problemet er at de ofte glemte personen Janne i dette. Deres utgangspunkt er deres egne liv, deres måte å se verden på, ut i fra deres opplevelser og erfaringer. Deres filtre og deres rammer.
De evnet ikke å se det fra mitt perspektiv, sette seg inn i mitt liv, lytte til meg og være stille i seg selv. Tune seg inn på min frekvens, for å forstå hva jeg virkelig trengte.
Jeg har ingen nytte av deres trylleformel, som er designet for å lette deres byrder. Jeg er på desperat jakt etter trylleformelen som passer inn i min situasjon.
Andre gjorde ofte et stort nummer av å vite bedre. De fortalte det gjerne til alle som ville lytte. Og ofte til de som ikke ville høre også. En fjær ble til 10 høns. Det var overdrivelser, sjikane og løgner. Kun for å hevde seg selv. Være den som er best, som vet hvordan mitt liv skal og bør være. Hvordan alle mine problemer kunne vært løst, hvis jeg bare…
Det har derfor vært så fint å få mer ydmyke og lyttende mennesker i mitt liv. Som Peter. Jeg er så takknemlig for å ha blitt kjent med han. Tusen takk Anne Brith for at du tok meg med på laget og introduserte meg for Peter. Men mest av alt, takk for at du tok meg med inn i Hundre dager prosjektet, og at du nå også har invitert meg med videre i Anne Brith Influencer Program (ABIP).
Her har jeg blitt inkludert i verdens beste gjeng med rykende ferske influencere. Sterke, fine folk som alle er innstilt på å få til noe fint her i verden. Og vi går denne løypa sammen. 
For hver dag som går føler jeg meg sterkere. Jeg finner mer glede i hverdagen nå. Og jeg tenker aldri tanken at jeg ikke vil leve lenger. Og gnisten på innsiden har en sterkere glød for hver dag som går. Snart, veldig snart skal min indre flamme brenne sterkt igjen.
Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep