Speed daten som ikke gikk helt som forventet
Det er så tydelig, hvor nervøs jeg er, i det jeg kommer inn i rommet og møter han for aller første gang. Jeg må innrømme at hodet mitt gikk litt i svart, og at det er en del jeg faktisk ikke husker fra samtalen vår.
De intense nervene blir så sterkt påtrengende i hele denne fremmede settingen. Men de kommer også fra et sted av usikkerhet inne i meg. Jeg har vært single i mange år. Ikke har jeg datet noe særlig heller. Og tidligere erfaringer er en del av min bagasje, og pirker meg intenst inn i ryggmarg og hjertrot.
Dårlig selvtillit
Jeg har ikke så god selvtillit når det kommer til dating og det å finne en kjæreste. Det er heller ikke så enkelt å finne en partner i min alder. Kanskje jeg rett og slett er litt gammeldags sånn sett? Jeg finner meg ikke helt til rette i nettdating og Tinder. Ikke går jeg på byen heller.
Stemmer inntrykket med virkeligheten?
Endelig skal jeg få møte Stefan i virkeligheten. Jeg skal møte en mann som jeg har delt mye om meg selv til. Men jeg vet jo ingenting om han. Kun det jeg har sett i presentasjonsvideoen på Tv2.
Jeg lurer veldig på om det inntrykket jeg har stemmer med virkeligheten. Er han en rolig og trygg fyr? Hvordan vil han ta meg i mot? Vil det være kjemi der? Og hva slags bilde har han dannet seg av meg?
Mitt gigantsprang
Det jeg håper på aller mest er at han er en åpen og ærlig person. En mann med et stort hjerte, og mye omsorg, tiltaler meg også veldig. Lurer også på hans bagasje. Og hvorfor han kjenner at han nå er klar for kjærligheten igjen. Dette er mitt gigantsprang på flere måter. Og nå skal jeg for første gang møte hans øyne, hans smil. Prøve å finne tonen med han jeg har satt av tid til i mitt liv. Med et lite håp om å finne kjærligheten.
Han var spent på å treffe meg
Det er veldig fint å se at han var spent på å treffe meg. Godt å kjenne på at den spenningen var gjensidig. Kjenner at jeg synker litt ekstra godt inn i sofaens myke omfavnelse. At jeg slipper tak i spente muskler og sukker lettet.
Jeg vet jo ingenting av det han har sagt i sine intervjuer. Ingenting har jeg visst om hans tanker og forventninger. Hvordan han opplevde meg som frier. Så det er ekstra spennende å høre hvordan han beskriver sitt første møte med meg.
Ut av seg selv opplevelse
Nå var jeg en av de siste på speed date. Og jeg tror at all spenning og nervøsitet, som hadde bygd seg opp i løpet av dagen, kulminerte i et hode som bare sluttet å fungere optimalt. Kroppen min var heller ikke helt tilstede. Snakk om å ha en ut av seg selv opplevelse. Jeg kjente ikke bena under meg. Det var som om jeg svevde opp trappene og inn i rommet. Litt sånn diffust, som en slags mørk og tåkelagt skygge, registrerte jeg at det var lamper, kameraer og flere personer i rommet.
Stefan møtte meg med et stort og varmt smil. Allerede der følte jeg hvor trygg han er i seg selv. Vi hilser hverandre med en liten albuedunk og setter oss. Øynene hans er levende og direkte. Blikket hans viker ikke.
Jeg åpner munnen for å presentere gaven min, men kjenner ikke igjen stemmen min. Skjelven, litt skingrende og overnervøs, stotrer jeg frem tanken bak førstehjelpsskrinet.
Min gave til Bonden; Førstehjelpsskrin til bonde som multidater (klikk på lenken og les mer)
Stefan er like rolig. Og hans ro smitter over på meg, så jeg gradvis får litt mer kontroll på både stemme, hode og kropp.
Lettelsen da han ler, og synes dette er en artig ide, er enorm. Virkelig enorm. Men kanskje jeg skulle stoppet der?
Humoren og klovnenesen gikk ikke hjem hos bonden
For humoren og poenget mitt med klovne nesen falt vel ikke i helt god jord. Jeg prøvde å si noe om det at han, og vi frierne, har kastet oss inn noe som virkelig er ukjent for oss. Og sånn sett er det lett å føle seg som en ufrivillig klovn på glattisen. Samtidig prøvde jeg å lette litt på stemningen rundt alt dette. Jeg prøvde å ufarliggjøre denne settingen vi alle syntes var skummelt, ved å poengtere humoren i sirkuset Jakten på kjærligheten. At det vi er med på nå, egentlig ikke er så farlig. Det kommer bare an på hvordan vi forholder oss til dette sammen. Vi er jo bare mennesker som møtes, og får lov å ha dette eventyret sammen. Og en klovne nese letter ofte på stemningen. Det har vært min erfaring, inntil dette øyeblikket, hvor hele han uttrykte at dette syntes han ikke var gøy.
Å føle seg som en klovn, betyr ikke at man er en klovn
Jeg var bombesikker på at han ville sende meg hjem
Som sagt så var jeg helt sikker på at han ikke kom til å invitere meg med videre. Og i intervjuet mitt, etter speed daten, sa jeg at jeg var helt sikker på at jeg skulle hjem. At han tenkte at jeg var altfor mye ablegøyer og useriøs.
Vi får jo bare 5 min. hver på den første daten. Og det kan hende at jeg, i løpet av den korte tiden, ikke klarte å formidle budskapet mitt på en god nok måte, eller presentere meg selv godt nok.
Nå snakket vi jo om litt andre ting også, som ikke kom med på tv. Sånn sett håpet jeg at han hadde fått et mer nyansert inntrykk av meg.
Les om resten av speed daten vår her: Speed daten hvor alt gikk galt – Del 2
Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM
Det synes ikke godt på tv at du var nervøs, men jeg kan bare tenke meg HVOR nervøs du faktisk var. ❤
Hei Lene Elisabeth💛
Så hyggelig og fint at du sier det. Tusen takk❤️ Jeg var helt hinsides stresset og nervøs. Og synes jo selv at det ligger tykt utenpå.
Og du? Beklager sent svar. Har bare vært ekstremt hektisk i dag og i kveld. Takk for at du leser og engasjerer deg❤️🙏