Jeg satt lenge på gjerdet
For meg tok det litt tid å bestemme meg for å skrive brev til bonden Stefan. Jeg så presentasjonen av han flere ganger på Tv2. Og jeg fikk mer og mer lyst til å skrive til han. Men så var det alt det rundt jeg var bekymret for. Hva hvis han inviterte meg med? Og hvordan vil jeg takle å skulle flørte og date med et kamera i ansiktet? Og hvor mye tid vil vi egentlig få til å bli kjent? Kanskje alt drukner i at dette er en tv produksjon?
På den annen side så må jeg jo tørre litt hvis noe skal skje? Og hvis jeg vil bli kjent med Stefan må jeg gutse litt. Ta sjansen på at dette kanskje ikke er så farlig. Dessuten, sa jeg til meg selv. Så vil du sannsynligvis ikke bli invitert med. Han får sikkert brev fra mange damer som er både yngre og har mer å by på enn meg.
Spurte min sønn om det var ok
Da jeg endelig hadde bestemt meg for å skrive til han, spurte jeg min sønn om han syntes dette var ok. For hvis han hadde sagt: “nei, dette blir for kleint”, så hadde jeg ikke gjort det. Og jeg tenkte at da er det ingen vits i å skrive frierbrev. Jeg ville ikke sette i gang en prosess, for så å måtte trekke meg.
Med min sønns klare ja, satte jeg meg ned kvelden før fristen for å sende brev gikk ut. Jeg skrev flere utkast, men syntes hele tiden det lignet mer på en upersonlig jobbsøknad, enn et frierbrev hvor jeg skulle prøve å si noe om meg selv.
Ett hovedbrev og to tekster
Til slutt endte jeg opp med å gjøre det på denne måten. Jeg skrev et hovedbrev, og så la jeg ved to tekster som jeg har skrevet tidligere. Disse tekstene synes jeg sier litt om meg, mitt liv, frem til nå, mine ønsker, hvordan jeg ser på livet. Jeg synes også de forteller om mitt verdigrunnlag, at jeg liker å skrive og uttrykke meg, at jeg er glad i alt som lever og at jeg er kreativ.
Hodestyrt og hjertestyrt
Selvsagt ble dette kanskje mye tekst. Og for han så ble det altså litt svevende. For meg forteller hans reaksjon litt om forskjellene på oss to. Jeg er nok en mer hjertestyrt person, mens han er mer hodestyrt. Og det er det jo ikke noe galt i? Vi er jo alle ulike og oppfatter ting på forskjellig måte.
Her er hovedbrevet til Stefan
Hei Stefan
Noen ganger må man bare tørre å tro på selve eventyret. La den norske utforskersjela få lov til å skinne litt. Det er bare det, at noen ganger, føles det tryggere å sitte på gjerdet litt til. Uansett hvor fristende det er, å bare kaste seg ut i det ukjente, så er kraften i det innlærte og kjente litt sterkere.
Men nå. Akkurat her og nå, i kveld, velger jeg å ta spranget. Jentespranget inn i jakten på eventyret og kjærligheten. For jeg har hatt lyst til å skrive til deg siden jeg så presentasjonen din på TV2. Jeg likte så godt sjarmen din, smilet ditt, den roen og tryggheten jeg synes du utstråler. Og så traff det meg i hjertet, da du sa at, du var litt gammeldags i det at du liker å ta vare på kjæresten din. Være hennes trygge havn. Du virker også som en fyr det er lett å være sammen med, en som er glad i livet, ler lett og mye, bryr seg om alle i sin omkrets. Jeg kan enkelt se for meg at du og jeg kutter, freser og braser på ditt kjøkken. Kanskje fyr i peisen, hvert vårt glass med myk og fyldig rødvin, mens vi ler, nyter og kanskje nynner med til dempet og stemningsfull musikk.
Du sier at du ønsker deg en dame som er godhjerta, sjarmerende og uhøytidelig. Jeg tror at, jeg i all beskjedenhet kan si, at de punktene beskriver meg ganske bra. Utover det synes jeg det er litt vanskelig å skulle beskrive meg selv for deg. Det blir fort bare en liste med positivt eller negativt ladede adjektiv. Men et menneske er jo så mye mer enn bare snill eller sta. Ikke sant? Og ordene kan få litt ulik betydning i forhold til hvem de er ment å skulle beskrive i øyeblikket. Livet i seg selv er jo ikke statisk. Det er dynamisk. Og sånn er jo vi mennesker også. Vi utvikler og endrer oss.
Deler derfor noen tekster jeg har skrevet med deg. Dette er min måte å forsøke å beskrive meg selv, mitt liv frem til nå, og mine ønsker for fremtiden.
Her er de to tekstene jeg la ved
Les de to tekstene jeg la ved brevet ved å klikke på lenkene:
Avsluttet brevet på denne måten
Dette ble etter hvert et ganske langt brev. Håper at det går bra? Og at du føler du har fått et lite inntrykk av hvem jeg er?
Jeg håper vi får muligheten til å møtes. Men hvis det ikke blir slik, så ønsker jeg deg lykke til i ditt nye eventyr i jakten på kjærligheten.
Varm klem fra Janne
En oppsummering av meg:
Janne Johannesen
55 år
Bor i Krokstadelva
Eier av rekkehus
En sønn på 18 år
3 katter
Utdannet treningsveileder
Jobbet i treningsbransjen i 25 år, drevet og eid eget treningsstudio
Utdannet Sivananda Hatha Yoga teatcher
Liker musikk (har sunget i kor tidligere, og som sanger og skribent til OL-floka under OL på Lillehammer i 1994), trening, yoga, å skrive, lese, være kreativ, lage og nyte god mat og drikke, reise, lære noe nytt, være noe positivt for andre
Kan være litt intuitiv
Ler mye og gjerne
Er (blant annet) positiv, utholdende, sta, snill, omsorgsfull, kjærlig, uhøytidelig
Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM
