Når du er midt i overgangsalderen, og kjenner på humørsvingninger og hetetokter, kan du få god hjelp av tilskudd av hormoner.

Vi kvinner er født med mange tusen egg. Når du kommer i overgangsalderen begynner kroppen å gå tom for egg. Eggstokkene slutter å modne eller løsne egg, noe som gjør at produksjonen av østrogen synker. Produksjonen av progesteron synker også. Dette er hormonet som kroppen danner etter eggløsningen. Oppgaven til progesteron er å innstille livmoren din på å motta et befruktet egg.

Det finnes mange slags østrogener, primært østriol og østradiol, som vi samlet kaller for østrogen. Gjennom menstruasjonssyklusen øker og faller nivået av østrogen og progesteron i balanse med hverandre.

Det er når produksjonen av disse hormonene synker at du kan få problemer. Det er nå overgangsplagene kan sette inn.

60 prosent av alle kvinner har plager, men de er relativt moderate, og tar ikke over hverdagen deres. 20 prosent er så heldige at de ikke har noen plager. De siste 20 prosentene har uutholdelige plager som snur opp ned på hverdagen og livskvaliteten deres.  

Den tradisjonelle måten å behandle plagene på er tilførsel av østrogen. Moderne hormonbehandling tilpasses dine behov og dine plager. Det er altså ikke en måte å tilføre hormon på som virker på alle plager. Nå kan behandlingen skreddersys til akkurat deg.

Det er også ulike behandlinger som tilbys ut i fra hva slags symptomer du har. Noen trenger tilførsel av østrogen, andre behøver progesteron.

Det som for noen oppleves som overkommelige plager, kan for andre som har en annen hverdag og livssituasjon, være ødeleggende og hemmende.

Noen er engstelige for risikoen for å utvikle brystkreft hvis de begynner med hormonbehandling.

Jeg har spurt legen min om hvor stor fare det er for å utvikle brystkreft ved tilførsel av hormoner. Hun fortalte meg at hvis jeg tar hormoner i 10 år, vil risikoen øke med 2 prosent. Samlet sett øker risikoen fra 10 til 12 prosent. Tar du hormoner i 5 år øker sjansen for brystkreft med 0,5 prosent.

Det finnes ikke et fasitsvar på om hormonbehandling er det riktige eller ikke. Dette blir veldig individuelt, ut i fra hvor store plager du har, hva du synes, og hvor redd du er for å utvikle brystkreft. Noen får hverdagen ødelagt av menopausen. Og for dem er hormonbehandling redningen. Og det veier tyngre enn faren for kreft. Du bør snakke med din lege om hva som vil være den beste løsningen for akkurat deg.

Legen min forklarte meg litt mer rundt dette. Hun fortalte at når du tilfører kroppen østrogen, etter at eggstokkene har sluttet å produsere selv, vil det påvirke slimhinner, skjelettet og blodårene på en gunstig måte.

Hun forklarte også at jo flere år brystvevet blir påvirket av østrogen, jo større er risikoen for å utvikle brystkreft.

Fordelene med hormonbehandling er altså at det er effektivt og det er gunstig for skjelettet.

Etter å ha gått noen runder med meg selv, bestemte jeg meg altså for å vente med hormonbehandling. For meg personlig føles det ikke riktig å tilføre kroppen østrogen, hvis jeg ikke kjenner at jeg trenger det. Men hvis plagene mine blir mye verre, kommer jeg sannsynligvis til å endre mening.

Finnes det andre måter å dempe overgangsplager på? Ja, det gjør det. Og jeg har prøvd ut både urter, matvarer og kosttilskudd.

Kjemisk hormonbehandling er en måte å tilføre østrogen eller progesteron til kroppen på. Du kan også spise mer mat som inneholder et østrogenlignende stoff. Dette kalles planteøstrogener. Mer nøyaktig inneholder disse matvarene høye verdier av et stoff som heter phytoøstrogen. Det finner du blant annet i spinat, asparges, brokkoli og rosenkål. Innmat som lever og ost inneholder også disse stoffene.

Nå finnes det også noe som kalles naturlig hormonbehandling. Her ser behandleren på helheten av alt som utgjør deg. De måler alle dine hormon nivåer; både kjønnshormoner, kortisol og insulin. Ut i fra disse testene ser de på hvilke justeringer som kan gjøres i din livsstil, og hva slags hormonbehandling som vil passe akkurat deg.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Jeg tenkte å skrive litt om hva overgangsalder er, fordi jeg har fått en del yngre jenter som følgere. De sier at de synes det er lærerikt og fint å lese det jeg skriver. Og de vil gjerne vite litt mer om hva som venter dem om noen år. Og da tenkte jeg at det kanskje var lurt å si litt om hva klimakteriet egentlig er?

Det er når eggstokkenes produksjon av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron blir ustabil og gradvis avtar, at vi sier at vi er kommet i klimakteriet, eller overgangsalderen.

Når dette skjer må kroppen justere seg og finne en annen måte å fungere på. Kroppen må lære seg å klare seg uten østrogen. Og det er under disse justeringene at vi kan få ulike fysiske symptomer.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det kan blant annet være hetetokter, vektøkning, problemer med å få sove, uro og konsentrasjonsvansker. Ikke alle kvinner merker så mye til overgangsalderen. Og noen har ikke plager i det hele tatt.

Når hormonene svinger og er uregelmessig, er det slik at nivået ofte går mer opp enn ned i menstruasjonssyklusen. Derfor kan du godt ha menstruasjon selv om du har begynt å få symptomer på at du er i overgangsfasen. Etterhvert kan menstruasjonen plutselig hoppe over en måned. For meg var det sånn, at jeg noen måneder blødde veldig lite, andre måneder kunne jeg plutselig få en kraftig blødning, eller ikke menstruasjon i det hele tatt.

Det er viktig å huske på at man kan bli gravid i denne perioden. Så det er viktig å ikke slutte med prevensjon uten å ha snakket med legen din.

En enkel blodprøve hos legen din kan måle hormon nivåene dine, og finne ut hvor i overgangsprosessen du er.

Jeg hadde min siste menstruasjon når jeg var rundt 52 år. Det er gjennomsnittlig. Men det kan variere fra kvinne til kvinne. Det er når mensen opphører helt, at vi sier at vi er i menopausen.

Vi kvinner et født med et visst antall egg. Hver måned modnes et egg og blir klart for befruktning. Hvis befruktning ikke skjer, fjernes egget med menstruasjonen. Når du er kommer i overgangsalderen er det ikke så mange egg igjen. Menopausen markerer slutten for muligheten for å få barn. Da har du ikke flere egg igjen. Allikevel anbefaler leger at du bruker prevensjon i opptil ett år etter siste menstruasjon for å være på den sikre siden.

Overgangsalderen er årene før du mister menstruasjonen, og den kan vare i flere år etter.

Det er veldig individuelt når overgangsalderen starter. Noen merker det bare 2 år før sin siste blødning, hos andre begynner det 5 år før, mens hos noen allerede 10 år før menopausen.

Noen kvinner kommer også i altfor tidlig overgangsalder. De må ha hjelp og behandling hos lege.

Det hender også at kvinner blir kastet tidlig ut i overgangsalder, pga sykdom og medisiner. Kvinner som har fjernet eggstokkene, kommer også tidligere i overgangsalder.

Som sagt så er det ikke alle som får plager i overgangsalderen. Men mange får noen eller flere symptomer. Her er de vanligste:

• Hete- svettetokter hvor du plutselig blir ekstremt varm
• Nattesvette
• Tørre slimhinner skjeden. Det kan klø og det kan gjøre samleie smertefullt
• Mindre sexlyst
• Søvnvansker. Både problemer med å sovne og oppvåkning i løpet av natten er vanlig
• Vektøkning, mindre muskelmasse og mer fett rundt magen. Dette kan skyldes både hormonforandringer og aldring
• Tristhet, depresjon og humørsvingninger

Jeg har opplevd mange av disse symptomene selv. Noen har vært fryktelig vonde å komme gjennom, andre har vært til å leve med.

Problemet er at når du får flere av disse plagene samtidig, så kan det prege hverdagen i stor grad. Gjøre det vanskelig å fungere normalt.

Jeg kommer til å skrive om hva jeg har gjort som har hjulpet meg. Og kanskje noen av mine tips kan hjelpe deg også?

Dette er jo en naturlig prosess. Noe alle kvinner må gjennom. Kunsten er å finne måter som gjør hverdagen med overgangsplager lettere å leve med. Så du kan fungere godt på alle plan i livet ditt. Ikke minst for din egen del. Det er vondt når kropp og hodet hemmer deg, og gjør deg til en annen person, ei dame du ikke kjenner igjen.

Det interessante er også at kvinner i enkelte andre land, som i Asia, ikke opplever at overgangen er så tøff som den er for oss i vesten. Og hvorfor er det sånn? Er det genetisk? Eller er det andre elementer som spiller inn?

Det jeg har gjort er enkle og relativt små justeringer i min livsstil. Det gjelder både maten jeg spiser, hvordan jeg trener og ikke minst å ta vare på meg selv. Lytte til min kropp og mitt hode. Ta meg tid til å stresse ned. Finne nye rutiner som gjør livet mitt godt å leve.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Det vanskeligste med å bli deprimert i overgangsalderen, jeg kaller det overgangsdeprimert, er at du ikke forstår hva som skjer med deg. Sakte, men sikkert kjennes det ut som om du faller fra hverandre. Bit for bit. Og når du ikke skjønner sammenhengen, vet du heller ikke hva du skal gjøre. Du blir redd og fortvilet. Og det du er redd for vil du gjøre hva som helst for å unngå.

Du løper fra det så fort du kan. Problemet er at du ved å rømme bygger en tykk usynlig glassvegg foran deg. Du ser den ikke. Du aner ikke at den eksisterer før du en dag løper rett inn i den. Omtåket ligger du foran den. Du forstår ikke helt hva det var som skjedde. Skjelvende og svimmel reiser du deg forsiktig. Du ser fortsatt ikke veggen. Men du vet at den er der. Du strekker en hånd frem for å ta på den. Glassveggen er hard, kald og glatt. Du forsøker å finne en måte å klatre over den på, bare for å oppdage at den er uoverstigelig. Du blir tvunget til å stoppe opp. Du er beseiret av glassveggen du selv har brukt all din energi på å bygge.

Min tid på Kamalaya var over. Jeg hadde fått så mye. Tid til å ta vare på meg selv, hvile og tenke. Å trykke på pauseknappen hadde vært deilig og nødvendig. Jeg hadde også hatt god tid til å spole tilbake, og se på alt som ahdde vært vanskelig. Mange følelser hadde kommet opp, og det var godt å få lov og tid til å bearbeide dem.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Tiden var inne til å fortsette livet. Og jeg hadde tatt en avgjørelse for hvordan fremtiden skulle bli. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre det jeg kunne, for at min jeg og min sønn skulle ha det så bra som mulig. Jeg gledet meg til å komme hjem. Være sammen med min sønn, treffe alle medlemmene på treningsstudioet mitt.

Dette hadde vært akkurat det jeg trengte. En passe lang og god ferie. Og jeg tenkte at dette var nok. Det jeg ikke visste da, var at dette var en god start, men absolutt ikke bra nok. Dette var bare begynnelsen. Jeg hadde fortsatt en lang vei å gå.

I mine tanker spolte jeg fremover i tid. Jeg så for meg hvordan hverdagen skulle bli fremover. En plan for hva jeg ville endre på, av vaner og rutiner, begynte å ta form. På listen min sto også noen helsekostprodukter jeg hadde funnet ut kunne hjelpe mot plager i klimakteriet, og jeg ville teste ut hvor mye kostholdet hadde å si. Jeg hadde merket at maten jeg hadde spist her, gjorde at jeg følte meg bedre. Men det kunne jo være et resultat av oppholdet som helhet, ikke nødvendigvis maten.

Jeg hadde brukt tiden til å lese meg opp på hva overgangsalder egentlig er. Hva er det som skjer fysiologisk? Opplever alle kvinner i alle land og kulturer dette? Er det arvelig hvor tøffe plagene er? Er det gjort forskning på om man kan bli bedre av å endre livsstil, spise annerledes eller trene? Jeg lette etter andre kvinner som fortalte hvordan de opplevde klimakteriet, men fant ingen.

Akkurat da tenkte jeg ikke på å begynne å skrive om dette selv. Jeg var mest opptatt av å finne løsninger for meg selv.

Men en liten spire ble nok sådd. Spesielt det at ingen snakket åpent om overgangsalderen, og dens plager, syntes jeg var trist.

Jeg reiste hjem med en positiv optimisme. Klar til å leve det best liv jeg kan, også gjennom overgangsalderen.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.

Alle har humørsvingninger i nye og ne. Og de fleste av oss opplever stress, og takler det helt fint uten å gå i kjelleren av den grunn. Men, når klimakteriet setter inn med sine opp og ned turer i østrogen nivåene våre, det er da det blir fryktelig vanskelig. Det er når du kjenner på, at du ikke klarer å kontrollere svingningene som før, at det er ubehagelig og vondt.

Et miljøskifte hjelper. Å komme seg litt bort fra hverdagens krav og ansvar. Få tid til å puste, ta seg tid til å kjenne etter, og bli kjent med de endringene som skjer i kropp, følelser og hodet. Det er vanskelig å ta tak i noe, eller endre på noe, du ikke forstår. For meg var dette første skritt mot å bli bedre. Jeg måtte forstå hva som skjedde med meg. Bli kjent med det. Derfra kunne jeg finne tilbake til en hverdag hvor jeg følte meg i vater igjen.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Første skritt er å redusere stressfaktorer i hverdagen. Ta kontroll over det du kan kontrollere. Endre enkelte vaner, lage nye, som hjelper deg å stresse ned isteden for å stresse deg opp.

For meg ble løsningen å reise bort alene. Til et sted hvor jeg kunne få tid til å hvile, gjøre aktiviteter som virker nedstressende, få massasje og ulike behandlinger, spise sunt og bygge opp mine energilagre igjen.

Og det viktigste av alt, få tid til å bare være sammen med meg selv. Tenke gjennom hvordan jeg skulle takle og leve med denne nye fasen i livet mitt. For det begynte å gå opp for meg at løsningen lå hos meg. Det var noe fysisk som skjedde med meg. Noe som gjorde det enda tøffere å stå i den stormen jeg befant meg i. En storm som var utenfor min kontroll, som kastet meg rundt som en filledukke.

Men hva var dette noe? Jeg hadde begynt å lure på om det kunne være overgangsalderen. Eller begynnelsen på den. Men jeg trodde, at klimakteriet kun dreide seg om å miste menstruasjonen, og kanskje få en hetetokt i ny og ne. Det jeg opplevde nå var jo noe helt annet. Eller?

Jeg fant noe informasjon på nettet. Men jeg syntes at mye var veldig enkelt forklart, veldig overfladisk på en måte. Jeg fant ingenting som gikk litt mer i dybden. Ingen andre som snakket om at de hadde det som meg.

Jeg fant konkrete fysiologiske forklaringer, men svært lite som forklarte hva disse fysiske endringene kunne gjøre med hele systemet i kroppen. Det eneste som ble sagt var at: ja, du kan bli litt nedstemt og humøret kan gå litt opp og ned. Du kan få hete- svettetokter, men de fleste klarer å leve helt greit med det. Det hender du går opp i vekt, eller at det er vanskeligere å gå ned i vekt, men med litt innsats så går det fint.

Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.

Påsken nærmet seg, og jeg hadde surfet rundt på nettet på leting etter ett sted jeg kunne reise til. Jeg visste ikke helt hva jeg lette etter, men jeg visste at jeg trengte noe mer enn bare sol, strandliv, god mat og vin.

Noe hadde gått i stykker inne i meg. Jeg letter etter noe som kunne lime meg sammen igjen, gjøre meg hel og brukbar igjen. Tette igjen alle sprekker og hull. Stelle alle sår.

Underlig det. Hvordan jeg lette etter noe utenfor meg selv, som kunne fikse meg. Jeg burde vel ha lett i meg selv, fordi jeg er den eneste som kjenner meg og min historie best. Mine følelser og mine sår, har sin rot i hendelser og inntrykk som bare jeg kjenner.

Det er mulig jeg var redd for hva jeg ville se hvis jeg gravde for dypt. Kanskje jeg var redd for ikke å være bra nok sett i forhold til hva andre mennesker klarer.

Størst er sannsynligheten for at jeg var redd for å slippe alle følelser og tanker løs. Jeg måtte holde alt samlet, pakket inn i en eske som jeg gjemte bort på et hemmelig sted. Derfor søkte jeg etter noe som kunne hjelpe meg å opprettholde fasaden, slik at jeg aldri behøvde å titte inn i esken. På den måten ville jeg også hindre andre i å få se inholdet i den.

Jeg skjønte ikke da at denne esken var min skattkiste.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Vi lever i et samfunn hvor vi snakker åpent om alt fra sex, til alternative måter å leve sammen på, om alvorlige sykdommer og død. Og det synes jeg er fantastisk fint. Gjennom åpenhet kan vi alle lære å utvikle oss videre. Slippe tak i holdninger som ikke bærer på sannheten.

Allikevel er det veldig få som snakker åpent om alle aspekter rundt overgangsalderen. Hvordan den faktisk kan herje med en kvinne. Både fysisk, mentalt og følelsesmessig. Det virker på meg som om det er en utfordring vi jenter må gå gjennom alene. Helt alene. For vi er ikke så flinke å snakke med hverandre om det heller.

Klimakteriet er ikke en sykdom. Og kanskje det er derfor det snakkes så lite om, hvor krevende denne perioden kan være? Fordi dette er en normal prosess, noe vi bare må tåle og komme oss gjennom. Selv om du noen ganger kan føle deg syk, så kan du ikke vise at du har det sånn.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Noen kvinner har ikke store plager. Men mange har det. Og det kan noen ganger slite ei dame helt ut. Til hun blir knekt, deprimert og utbrent.

Akkurat på dette området vil vi gjerne være tapre. Skjule hvor tøft det egentlig kan være. Vi sier: “huff a meg jeg har vist en hetetokt jeg” og så ler vi det hele bort.

Min historie er litt annerledes. Fordi jeg ble veldig deprimert og sliten av andre omstendigheter i livet mitt. Og på akkurat samme tidspunkt begynte overgangsalderen for meg. Jeg var nok ekstra sårbar akkurat da. Og uten støtte i hverdagen, eller en partner å kunne lene seg på, ble dette en overbelastning for meg og min kropp.

Og jeg skjønner nå, at mange av de symptomene og plagene jeg hadde, kanskje ble utløst av klimakteriet. Fordi mange kvinner opplever akkurat det samme som jeg gjorde.

Det jeg lurer på er, om overgangsalderen kan gjøre deg virkelig syk?

Mitt håp er at mine opplevelser, min historie kanskje kan hjelpe deg som har det vondt. Som sliter med mange av de symptomene som overgangsalderen kan gi, uten at du kanskje har koblet den sammenhengen.

Jeg tror også at mange av plagene som forbindes med klimakteriet utløser hverandre. Som at lite søvn i lang tid, etterhvert vil gjøre deg utslitt når du må fungere normalt i hverdagen. Du kan få hodepine og migrene på grunn av dette, du blir ukonsentrert og glemsk, mangler energi og tiltakslyst. Humøret går opp og ned. Og etterhvert kan man i verste fall utvikle depresjon. Og dette er bare toppen av isfjellet.

Alle kvinner opplever det ikke sånn. Det vet jeg. Men mange har det tøffere i denne fasen enn vi har tradisjon for å snakke om eller akseptere.

Her er min historie.

I ettertid vet jeg ikke nøyaktig når det begynte. Det var små signaler fra kropp og hodet som jeg ikke lyttet til. Jeg var altfor opptatt av å leve livet mitt slik jeg trodde jeg skulle og måtte.

Oppmerksomheten min var festet på jobben min, familien og å løse og ordne hverdagslige oppgaver og problemer. Dagene var fiksert i rutiner fra morgen til kveld. Slik måtte det være hvis jeg skulle få gjort alt. 

Jeg stilte aldri spørsmål ved hvorfor jeg valgte å være tilgjengelig til enhver tid. Hvorfor jeg trengte å ha et hjem som alltid var i plettfri orden, hvorfor jeg brukte så mye tid på jobben min, hvorfor jeg alltid sa ja selv om jeg egentlig ikke orket eller hadde lyst. 

Etter hvert ble jeg mer og mer sliten. Jeg var alltid trøtt. Til å begynne med unnskyldte jeg det med at jeg sov dårlig om natten. Jeg tenkte ikke over at dårlig søvn var et signal fra hodet mitt, om at jeg burde roe ned tempoet og ta meg tid til å hvile. 

Det skulle bli verre, mye verre.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Noen ganger er det skikkelig pinlig å få et anfall av svettetokt.

Som den gangen jeg sto i kassa på Kiwi, og plutselig kjente at jeg ble ildrød i ansiktet, mens svetten piplet ut av alle porene min skrekkslagne kropp er dekket av.

Det er ikke sånn at man bare blir litt varm, nei det føles mer som om du har sittet i en badstue i 30 min. I løpet av sekunder var jeg helt våt i ansiktet. Jeg hadde ingenting jeg diskret kunne tørke meg med. Og ikke vet jeg om jeg ville ha gjort det hvis jeg hadde noe for hånden heller. Det kan hende at, det faktum at jeg hadde sminket meg, bare ville ha gjort at jeg fremsto enda mer som klovn. Fordi jeg da ville ha smurt sminken utover fjeset.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Nå var det slutt på piplingen. Svetten rant nedover pannen og nakken min. Jeg følte at alles øyne stirret på mitt hete ansikt. Spesielt kjente jeg hvordan øynene til han som sto bak meg i køen, fulgte bekken av svette fra hårfestet mitt, og ned til skjortekraven min.

Jeg har tenkt tanken på å begynne på hormon behandling. Men sammen med min lege, har jeg kommet frem til at det faktisk ikke er så ille. Jeg kan leve med det. Selv om det er grusomt de gangene det skjer. Spesielt i offentlighet.

Det finnes andre måter enn hormontabletter, å tilføre små doser av østrogenlignende stoffer til kroppen på. Disse stoffene finnes i mat og urter. Dette kalles planteøstrogener. Mer nøyaktig inneholder disse matvarene høye verdier av et stoff som heter phytoøstrogen.

I enkelte land, som har disse matvarene i sitt daglige kosthold, har kvinnene ingen eller veldig få av de plagene vi kvinner i vestlige land har. Spesielt i Asia hvor de spiser mye soya produkter, mye grønnsaker og fisk. I india spiser de mye erter, linser og belgfrukter, samt en del krydder som også er gunstig for kvinner i klimakteriet.

Noen mener at å få i seg østrogen på denne måten, er sunnere fordi det er mer naturlig. Andre mener at disse østrogenlignende stoffene, vil øke risikoen for kreft, på samme måte som om du tar østrogenpiller.

I de fleste helsekostbutikker finner du kosttilskudd som kan hjelpe deg. Det finnes kremer, oljer og tabletter. Jeg har kjøpt en juice, eller ekstrakt om du vil, som er laget av fermentert rødkløver. Denne drikker jeg en liten shot av hver dag.

Til å begynne med pleide jeg å drikke en te som inneholdt rødkløver. Men så leste jeg, at når man fermenterer mat med høye verdier av phytoøstrogen, så vil effekten av planteøstrogenet forsterkes. Og da måtte jeg jo forsøke det.

Som et herlig bonus, har fermentert mat en god effekt på tarmfloraen. Fordøyelsen fungerer helt supert.

I tillegg spiser jeg soyabønner og drikker soyamelk. Soya inneholder mye av disse planteøstrogenene. Tofu er laget av soyabønner og har ikke så mye smak. Men jeg har funnet ut at, hvis jeg lar tofuen ligge i en marinade, trekker den til seg smakene fra marinaden. Best er den hvis jeg sprøsteker den i litt olje.

Legg merke til hva du reagerer på. Noen jenter får hetetokter hvis de spiser veldig sterk mat eller bitter mat som kaffe og sitron. Andre får problemer hvis de spiser for mye kaker, desserter, godteri og annen mat med mye sukker.

Det kan også være lurt at du får i deg nok av de sunne fettstoffene. Det er fordi både østrogen og progesteron er fettstoffer, og de sunne fettstoffene fungerer som byggesteiner for østrogendannelse.

Avokado, litt fet fisk, olivenolje, mandler, nøtter og linfrø er fulle av sunt fett. Det kan hjelpe å spise litt av hver av disse matvarene hver dag.

For meg fungerer dette godt, så jeg tenkte det kunne være et godt tips for deg også?

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Lurer du noen ganger på om du virkelig er kommet i overgangsalder eller ikke? Symptomene kan være så svake, og bli helt borte i perioder, at du kanskje lurer på om det kan være noe annet som foregår?

Den beste måten å få vite det helt sikkert, er å snakke med legen din og eventuelt ta noen prøver som vil vise deg det med sikkerhet.

De vanligste symptomer på overgangsalder er:

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

• Hete- og svettetokter
• Endringer i syklusen – blødningsforstyrrelser
• Tørrhet i skjeden
• Lett for å legge på seg
• Vekten rikker seg ikke når du vil slanke deg
• Søvnproblemer
• Hodepine og migrene
• Konsentrasjonsvansker
• Tap av energi, blir fortere sliten
• Tørr hud
• Vondt i ledd og muskler
• Får ofte blærekatarr
• Dårligere syn
• Tynt og matt hår

Det er ikke sikkert at du vil få alle disse plagene. Mange merker litt av alt, men på en måte som gjør at det går fint an å leve med det, uten behandling. Andre er mye og sterkt plaget av f.eks. hetetokter, men ingenting annet. Andre merker kanskje ikke noen i det hele tatt.

Dette er veldig individuelt. Mye avhenger av arv, men også din livvstil.

I gjennomsnitt er det omtrent en tredjedel som ikke får noen problemer, en tredjedel merker forandringer de kan leve helt greit med. Den siste tredjedelen får så sterke plager at de ikke klarer å fungere normalt i hverdagen.

Noen av disse forandringene er det ikke så mye man kan gjøre med selv. Som f.eks. det at du får endringer i syklusen og får uregelmessig menstruasjon.

Andre symptomer, som hete- og svettetokter og urolig søvn, kan du i hvert fall lindre til en viss grad.

Trening, livsstil og små justeringer av kostholdet kan også hjelpe deg med å minske, og noen ganger bli kvitt, enkelte plager. Det kan gjelde hodepine, vonde ledd og muskler, stress og dårlig søvn.

Hormonbehandling i samråd med lege kan hjelper de aller fleste, så symptomene blir mye bedre og noen ganger helt borte.

Det finnes også østrogenlignenede stoffer i noen matvarer og urter, som kan hjelpe. Enkelte produsenter av kosttilskudd, har begynt å lage egne preparater, spesielt tilpasset oss som er i overgangsalderen.

Det brukes ulike begreper på denne fasen i våre liv. Overgangsalder, menopausen og klimakteriet. Hva betyr de ulike begrepene? Og hva er forskjellen på disse begrepene?

Det kan du lese mer om HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Overgangsalderen kan komme snikende på deg. Nesten helt umerkelig. Det er små ting som får deg til å undre litt, få en fornemmelse av at noe er i ferd med å endre seg. Og det er ikke bare fysiske endringer, men også mentalt og emosjonelt. Men for andre kommer den til deg brått og brutalt.

Jeg sto barbent i snøen midt på natten. Og jeg nøt det. Med jevne mellomrom hadde jeg våknet om natten gjennomvåt av svette. Og jeg som alltid har vært en ordentlig frysepinn. Spesielt om vinteren. Jeg er jo hun som pakker seg inn i pysjamas og gjerne sover med to dyner, tenkte jeg. Til og med føttene har jeg sørget for skulle holde seg varme natten gjennom. En kjæreste pleide å si: “du vet det er blitt vinter når Janne går til sengs med tykke raggsokker”.

Men der sto jeg altså. Barbent, kledd i kun en tynn T-skjorte og truse, i snøen som dekket min veranda som et tykt teppe. Jeg nøt hvordan kulden spredte seg fra føttene, og videre oppover i kroppen. Sakte, men sikkert, kjente jeg at den kvelende heten som hadde vekket meg forsvant. Huden min, som for bare noen minutter siden var flammende rød,  fikk tilbake sin normale, bleke farge. Jeg satte meg på huk. Med hendene mine skuffet jeg sammen litt snø, som jeg lagde en liten snøball av. Jeg lot snøballen skli over brystet og nakken min. Så deilig kjølende.

De første tegnene på at kroppen din går inn i en ny fase kan være at menstruasjonen kommer uregelmessig. Ofte blør du mindre enn vanlig når den kommer, eller du kan plutselig få en kraftigere blødning. Nattesvette og hetetokter pleier å komme plutselig og uten forvarsel. Mange opplever at nattesøvnen blir dårligere og kanskje mer urolig.

Hvis du er plaget med urinveisinfeksjoner kan dette også være et tegn på at klimakteriet er kommet. Noen opplever plutselig hjerteklapp, noe som kan virke skremmende og er ubehagelig.

Enkelte kjenner at de blir nedstemt og triste, mister lysten på sex, får et ustabilt humør og blir dårligere på å konsentrere seg.

Det er ikke småtteri jenter. Men når det er sagt, så er det ikke alle som får alle disse plagene. De fleste får bare noen. Og så vil det være sånn, at noen plager er nesten umerkelige, mens andre nesten overdøver hverdagen og livet.

Deilig nedkjølt, men nå plagsomt våken, gikk jeg inn igjen. Det var bare noen få timer til dagen begynte, og jeg kjente at jeg trengte å sove. På soverommet lukket jeg opp døren ut til hagen på vid gap. Frisk, kald luft fylte rommet. Jeg satte meg på sengekanten og lot hånden gli over lakenet, som var vått av svette. Det samme gjaldt putevar og dynetrekk. Alt Sengetøy var gjennomvått og måtte skiftes, før jeg kunne få ett par timers søvn.

Endelig kunne jeg legge meg igjen. Jeg lukket øynene og tenkte at nå Janne, nå er det bekreftet. Her er det noe som foregår som ikke er helt normalt. Jeg visste jeg måtte finne ut hva dette var, og hvor jeg var på vei.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep