Løgnen min dekket over virkeligheten
Det er flere gunner til at jeg velger å fortelle min historie. En av de er at jeg tror mange sliter i det stille.
Det er fortsatt mange stigma i samfunnet rundt psykiske sykdommer. Og det fører til at mange føler at de må gjemme seg litt. Holde masken utad.
Jeg forstår den følelsen godt, for jeg har vært der selv. Det er vondt å leve på en løgn utad. Og det tar så utrolig mye krefter. Når jeg var deprimert, brukte jeg mye energi på å skjule. Spesielt fordi noen fortsatt tror at depresjon er å være litt trist og nedstemt. De tenker at det kan ikke være så ille? Mange tror at du overdriver, at det ikke er helt sant på et vis. Løgnen min dreide seg ikke om depresjonen, men om å dekke over.
Maskerade parodi
Det tyngste, og vanskeligste når du er deprimert, er å holde masken utad. Det å hele tiden ta seg sammen, så ingenting skal bli ubehagelig eller føles vanskelig for andre, er ekstremt tungt.
Smile når jeg gråter på innsiden. Holde på hemmeligheter. Prøve, prøve og prøve. Om igjen, og om igjen sette all energi i å ta tilbake livet. Begynne å jobbe igjen. Bruke alle krefter på å løfte meg opp etter nakkeskinnet, og tvinge meg seg selv til å gjøre vanlige hverdagsting som alle andre klarer fint. Jobbe, være tilstede for familien, ta vare på hus og hjem, være sammen med venner og sette av tid til å ta vare på seg selv.
Du er ikke alene
Å dele fra eget liv er sårbart i seg selv. Og det er selvsagt ikke for alle. Men kanskje noen slipper å føle seg så alene i dette hvis jeg deler? Kanskje det vil være godt for noen at de ikke er alene. At jeg har opplevd akkurat det sammen som dem. Det å kunne kjenne seg igjen i en annens historie, kan være et langt skritt i riktig retning. Bare det å vite at det finnes noen som vet akkurat hvordan det er. En som har gått den samme, vonde veien.
Inspirere
Mitt håp og ønske er også at jeg kan inspirere litt. For jeg husker så godt at jeg ofte tenkte at jeg aldri ville komme ut av dette. At livet mitt var ødelagt. Og at jeg aldri kom til å kjenne på glede over livet igjen. Det var provoserende, når behandlere eller andre, sa til meg at det kom til å bli bedre. Livet ville bli bra igjen.
Nå vet jeg at det er mulig. For jeg har klart det. Kanskje det jeg har gjort for å bli bedre kan hjelpe andre også?
Skammet meg
Det å fortelle om det som på mange måter har rasert livet mitt, er litt skamfullt. Jeg kjenner at jeg krymper meg litt, fordi jeg ikke har mestret livets utfordringer på et vis. Jeg kan ikke vise frem et perfekt liv. Og jeg klandrer meg selv, hver eneste dag, for at jeg ikke har vært en suksess på min ferd gjennom livet. Da blir det ekstra vondt når andre prøver å dra meg ned. Gjøre meg liten. Slike angrep oppleves som en bekreftelse på mine egne angrep på meg selv.
Når jeg ikke klarte å leve opp til mine egne og andres forventninger, skammet jeg meg. Noe som bare gjord alt verre.
Fordi jeg følte meg mindre verd enn andre, hadde jeg en tendes til å isolere meg. Jeg ville helst være for meg selv. Slippe å se noen i øynene. Slippe å svare på spørsmål om min situasjon som jeg ikke hadde svar på. Slippe å måtte ta i mot råd og andres teorier om hva jeg burde gjøre. Jeg ble så sliten av å lytte, uten å bli hørt, når jeg prøvde å åpne opp og forklare. Noen ganger virket det nesten som om “alle” hadde en løsning klar for meg. Problemet var at løsningene var basert på antagelser om hvordan det var å leve i mine sko. Veldig sjelden med rot i å ha levd i mine sko.
Et menneske er ikke bare en ting
Jeg er ikke depresjon. Det er noe jeg har. Jeg er så mye mer. Og i lang, lang tid mistet jeg meg selv. Glemte alt det andre jeg er, fordi depresjonen la et tungt, tykt teppe over min sjel.
Nå tør jeg å leve ut alle sider ved meg. Noe jeg er stolt av at jeg klarer. Det føles så godt å finne tilbake til meg selv igjen. Begynne å leve igjen på strak arm.
Her finner du flere innlegg: Knekt, utbrent og deprimert og Utbrent treningsveileder på hormonell berg og dalbane og Det var et sjokk
Takk for at du er den du er og for at du velger å være åpen om dette. Det er så viktig med åpenhet og som du sier åpenhet er med på å styrke noe som fortsatt er veldig tabu og til å inspirere andre som kanskje er i samme eller lignende situasjon. Det er så mye som dessverre tar så mye skade på mange av oss o samfunnet. Var selv dem som holdt mye inni meg, men etter å ha jobbet mye med meg selv og fikk det noe lettere har det vært enklere å åpne seg og nå kan jeg dele mine egne erfaringer med andre nettopp for å inspirere og motivere andre. Ingen er alene og det er det så viktig å få frem💚❤ Stor klem💚❤
Du skriver så bra og fargerikt om noe som mange ganger føles som et stort sort hull! Du setter ord på ting på en måte som er fullstendig beskrivende for det jeg har opplevd av depresjonens gjørmehull! Så er du så vakker med et varmt smil som kan smelte en hel isbre! Skam har ingen plass hos et menneske som deler av de mest dyrekjøpte opplevelsene i hele verden. Takk 🥰