Planteøstrogener mot hetetokter

Noen ganger er det skikkelig pinlig å få et anfall av svettetokt.

Som den gangen jeg sto i kassa på Kiwi, og plutselig kjente at jeg ble ildrød i ansiktet, mens svetten piplet ut av alle porene min skrekkslagne kropp er dekket av.

Det er ikke sånn at man bare blir litt varm, nei det føles mer som om du har sittet i en badstue i 30 min. I løpet av sekunder var jeg helt våt i ansiktet. Jeg hadde ingenting jeg diskret kunne tørke meg med. Og ikke vet jeg om jeg ville ha gjort det hvis jeg hadde noe for hånden heller. Det kan hende at, det faktum at jeg hadde sminket meg, bare ville ha gjort at jeg fremsto enda mer som klovn. Fordi jeg da ville ha smurt sminken utover fjeset.

Nå var det slutt på piplingen. Svetten rant nedover pannen og nakken min. Jeg følte at alles øyne stirret på mitt hete ansikt. Spesielt kjente jeg hvordan øynene til han som sto bak meg i køen, fulgte bekken av svette fra hårfestet mitt, og ned til skjortekraven min.

Jeg har tenkt tanken på å begynne på hormon behandling. Men sammen med min lege, har jeg kommet frem til at det faktisk ikke er så ille. Jeg kan leve med det. Selv om det er grusomt de gangene det skjer. Spesielt i offentlighet.

Det finnes andre måter enn hormontabletter, å tilføre små doser av østrogenlignende stoffer til kroppen på. Disse stoffene finnes i mat og urter. Dette kalles planteøstrogener. Mer nøyaktig inneholder disse matvarene høye verdier av et stoff som heter phytoøstrogen.

I enkelte land, som har disse matvarene i sitt daglige kosthold, har kvinnene ingen eller veldig få av de plagene vi kvinner i vestlige land har. Spesielt i Asia hvor de spiser mye soya produkter, mye grønnsaker og fisk. I india spiser de mye erter, linser og belgfrukter, samt en del krydder som også er gunstig for kvinner i klimakteriet.

Noen mener at å få i seg østrogen på denne måten, er sunnere fordi det er mer naturlig. Andre mener at disse østrogenlignende stoffene, vil øke risikoen for kreft, på samme måte som om du tar østrogenpiller.

I de fleste helsekostbutikker finner du kosttilskudd som kan hjelpe deg. Det finnes kremer, oljer og tabletter. Jeg har kjøpt en juice, eller ekstrakt om du vil, som er laget av fermentert rødkløver. Denne drikker jeg en liten shot av hver dag.

Til å begynne med pleide jeg å drikke en te som inneholdt rødkløver. Men så leste jeg, at når man fermenterer mat med høye verdier av phytoøstrogen, så vil effekten av planteøstrogenet forsterkes. Og da måtte jeg jo forsøke det.

Som et herlig bonus, har fermentert mat en god effekt på tarmfloraen. Fordøyelsen fungerer helt supert.

I tillegg spiser jeg soyabønner og drikker soyamelk. Soya inneholder mye av disse planteøstrogenene. Tofu er laget av soyabønner og har ikke så mye smak. Men jeg har funnet ut at, hvis jeg lar tofuen ligge i en marinade, trekker den til seg smakene fra marinaden. Best er den hvis jeg sprøsteker den i litt olje.

Legg merke til hva du reagerer på. Noen jenter får hetetokter hvis de spiser veldig sterk mat eller bitter mat som kaffe og sitron. Andre får problemer hvis de spiser for mye kaker, desserter, godteri og annen mat med mye sukker.

Det kan også være lurt at du får i deg nok av de sunne fettstoffene. Det er fordi både østrogen og progesteron er fettstoffer, og de sunne fettstoffene fungerer som byggesteiner for østrogendannelse.

Avokado, litt fet fisk, olivenolje, mandler, nøtter og linfrø er fulle av sunt fett. Det kan hjelpe å spise litt av hver av disse matvarene hver dag.

For meg fungerer dette godt, så jeg tenkte det kunne være et godt tips for deg også?

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Hva betyr overgangsalder, klimakteriet og menopausen?

Du kan fort bli litt forvirret rundt de ulike begrepene som brukes om overgangsalder. Jeg tenkte derfor å prøve å definere hva uttrykkene beskriver og betyr:

Ofte brukes benevnelsen klimakteriet på overgangsalderen. Disse to ordene betyr det samme og er en betegnelse på den fasen du nå går inn i.

Klimakteriet kan deles inn i fire faser:

  • Premenopause – i denne fasen har du regelmessig menstruasjon med 3 til 5 ukers intervaller
  • Perimenopause – du vil ha mer uregelmessig menstruasjon, med kortere eller lengre intervaller enn fra 3 til 5 uker. Det betyr at syklusen kan hoppe over 1 måned, noen ganger 2, før den plutselig kommer hver 4 uke igjen.
  • Menopause – beskriver at du nå ikke har menstruasjon lenger, og ikke har hatt den det siste året. Menopause kommer fra det latinske ordet amenoré som betyr 12 måneder. Ordet beskriver tidspunktet for siste menstruasjon
  • Postmenopause – er betegnelsen på tiden etter menopause. Da er du ikke fruktbar lenger, har ingen egg igjen, og derfor ingen menstruasjon. Overgangsplager kan du fortsatt oppleve å ha

For de fleste inntreffer menopausen når de er rundt 52, 53 år gamle. Før dette, er du i en overgangsperiode, hvor kroppen reagerer på endringene i produksjonen av østrogen og progesteron. Og det er på grunn av at kroppen prøver å tilpasse seg disse endringene, at du kan få ulike plager. Selv om menstruasjonen din uteblir 1 måned eller 2, så kan du i teorien fortsatt bli gravid.

Uregelmessig menstruasjon er det vanligste symptomet på at du er i overgangsalder. Men så mange som 10% har fortsatt regelmessig menstruasjonssyklus helt til de når menopausen.

Mellom 10 og 25% opplever å ha hete- og svettetokter i den premenopausalte perioden.

Men i menopausen er det hele 80 til 85% som plages med hetetokter. For de fleste blir dette borte i løpet av 5 år, men en del kan ha hete- og svettetokter i hele 10 år etter menopausen.

Visste du at det ikke er sikkert at hormon behandling kan utsette de plagene du kan oppleve i klimakteriet?

Jeg har prøvd ulike urter, i te og kosttilskudd, og tilført noen matvarer i kostholdet mitt som jeg synes hjelper.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Hvordan vet du at du er i overgangsalder?

Lurer du noen ganger på om du virkelig er kommet i overgangsalder eller ikke? Symptomene kan være så svake, og bli helt borte i perioder, at du kanskje lurer på om det kan være noe annet som foregår?

Den beste måten å få vite det helt sikkert, er å snakke med legen din og eventuelt ta noen prøver som vil vise deg det med sikkerhet.

De vanligste symptomer på overgangsalder er:

  • Hete- og svettetokter
  • Endringer i syklusen – blødningsforstyrrelser
  • Tørrhet i skjeden
  • Lett for å legge på seg
  • Vekten rikker seg ikke når du vil slanke deg
  • Søvnproblemer
  • Hodepine og migrene
  • Konsentrasjonsvansker
  • Tap av energi, blir fortere sliten
  • Tørr hud
  • Vondt i ledd og muskler
  • Får ofte blærekatarr
  • Dårligere syn
  • Tynt og matt hår

Det er ikke sikkert at du vil få alle disse plagene. Mange merker litt av alt, men på en måte som gjør at det går fint an å leve med det, uten behandling. Andre er mye og sterkt plaget av f.eks. hetetokter, men ingenting annet. Andre merker kanskje ikke noen i det hele tatt.

Dette er veldig individuelt. Mye avhenger av arv, men også din livvstil.

I gjennomsnitt er det omtrent en tredjedel som ikke får noen problemer, en tredjedel merker forandringer de kan leve helt greit med. Den siste tredjedelen får så sterke plager at de ikke klarer å fungere normalt i hverdagen.

Noen av disse forandringene er det ikke så mye man kan gjøre med selv. Som f.eks. det at du får endringer i syklusen og får uregelmessig menstruasjon.

Andre symptomer, som hete- og svettetokter og urolig søvn, kan du i hvert fall lindre til en viss grad.

Trening, livsstil og små justeringer av kostholdet kan også hjelpe deg med å minske, og noen ganger bli kvitt, enkelte plager. Det kan gjelde hodepine, vonde ledd og muskler, stress og dårlig søvn.

Hormonbehandling i samråd med lege kan hjelper de aller fleste, så symptomene blir mye bedre og noen ganger helt borte.

Det finnes også østrogenlignenede stoffer i noen matvarer og urter, som kan hjelpe. Enkelte produsenter av kosttilskudd, har begynt å lage egne preparater, spesielt tilpasset oss som er i overgangsalderen.

Det brukes ulike begreper på denne fasen i våre liv. Overgangsalder, menopausen og klimakteriet. Hva betyr de ulike begrepene? Og hva er forskjellen på disse begrepene?

Det kan du lese mer om HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Kyss meg langsomt inn i fuglekassa

Jeg elsker alt som syder av liv. Og jeg er av den type menneske som blir veldig fort revet med. Med de fordeler og ulemper det medfører. Jeg elsker å kjenne at jeg blir rørt, enten til latter eller tårer. Det ligger i min natur å bli tiltrukket av alt som glitrer. Sirkus og fyrverkeri. Farger, musikk, liv, glede og spenning. Danse heftig salsa under måneskinn på Cuba, døsig av sol og syrlige drinker krydret med rom. Alle sanselige stimuli som gjør at jeg kjenner hvordan sevjen stiger. Jeg setter kjærligheten høyt. Hva ville livet vært uten lidenskap, forelskelse og kjærlighet?

Det er vår og hagen min har begynt sin årlige eksplosjon av liv. Under råttent løv og tørre, brune barnåler ligger det små vakre spirer på lur. De strekker seg mot solen og suger til seg oppmerksomhet. Det gamle og det døde, må vike plassen for det nye og uoppdagede. Nytt friskt liv. Rent og uskyldig.

I min hage er det poesi. Sydende, energisk poesi. Og jeg får lov til å betrakte det hele, eller være en del av diktet. Det er mitt valg. Men jeg er velkommen.

I fjor var jeg ikke like begeistret over våren. Jeg var fortvilet, frustrert og redd for fremtiden. Jeg lot meg ikke forføre av hverken lubne spirer eller våryre fugler. Ivrig kvitring fylte himmelen. Deres måte å søke en make på, bygge rede og fostre opp et nytt kull med unger.

Jeg var mest redd for å få himmelen i hodet jeg. Tiden min gikk med til å tenke på hvilke katastrofer som kanskje, og muligens ganske snart og uten forvarsel, kunne komme til å ramme meg og min verden. Her var det ikke plass til noe nytt, kvitrende eller poesi. Ikke noe “no livnar det i lundar” her i hagen takk. I grunn var det bare fryktelig irriterende overtydelig. Påtrengende nytt og friskt.

Jeg kastet meg derfor resolutt over hagen min, og en overgrodd del av borettslagets fellesområde. Med kraft, vilje og utemmet irritasjon (samt spade, hakke, høygaffel og motorsag) kastet jeg meg over hekk, røtter og trær. Jeg var i angrepsposisjon. Og her skulle det angripes.

Så deilig det var! For en glede! Tankene fikk lov til å rase. Frustrasjon og sinne fikk komme ut. Kroppen min fikk jobbe. Jeg ble fysisk sliten og mentalt nullstilt. En fryd! Mitt angrep på våren ble min nye vår! Alt det gamle og døde måtte vike plassen for ny energi og vilje. Og etter hvert håpet. Et lysegrønt, lubbent og spirende håp om en ny tid og et nytt liv.

Jeg elsker fortsatt alt som glitrer. Troen på kjærligheten er intakt. Og det takker jeg våren for. Det gjør vondt når knopper brister. Men livets kraft er sterk. Den kjemper og overvinner hvis du slipper den til.

Så tusen takk kjære vår. Kyss meg… langsomt inn i fuglekassa

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

En mamma, er en fe, er en tannfe

Min lille gutt er blitt stor. Han har et vakkert smil, med store, fine voksne tenner. Det er fint, og litt rart, å se hvordan han sakte men sikkert utvikler seg til en selvstendig mann. Snart skal han begynne på videre utdanning. Men det er ikke lenge siden, synes jeg, at melketennene ble erstattet med de tennene som fra nå av skal vare livet ut.

Jeg husker så godt den dagen han kom lykkelig hjem fra skolen, med den ene hjørnetanna i lomma. Den tanna som han hadde rugget på i flere dager, hadde endelig bestemt seg for å slippe grepet den hadde i underkjeven, og vike plassen for sin stedfortreder. Den nye tanna tittet blygt frem som et lite, hvitt riskorn.

Lillegutt insisterte på å legge tanna i et glass med vann. Tiden da det var spennende å se, om tannfeen hadde kommet i løpet av natten og byttet tannen mot en 10 kroning, var over. Han så nok mer på denne tradisjonen som en grei måte å tjene litt penger på.

Da han var midt mellom alderen liten barnehagegutt, snart stor skolegutt, begynte han ofte å fundere og tenke gjennom saker og ting. Noe som førte oss inn i mange interessante samtaler. Hans herlige, og ofte morsomme, barnslige logikk, moret og forbløffet meg. 

En kveld før Lillegutt skulle legge seg for natten, undret han seg over hvem tannfeen egentlig er. Vi sto og kikket ned på dagens felte tann. Der lå den i bunnen av vannglasset. Ensom, liten og fortapt.

Nå liker ikke jeg å lyve. Selv om det å fortelle et barn om tannfeen, i bunn og grunn er et bedrag. En usannhet. Men jeg liker så godt illusjonen. Tenk så fantastisk det hadde vært, hvis det virkelig fantes en eventyrlig figur, som hadde som eneste oppgave å samle inn melketenner? Det tiltaler min fantasi, min kreative hjernehalvdel, og den delen av meg som fortsatt og innstendig vil tro på det gode i verden.

Lillegutt viste meg at han hadde forstått dette bedraget. Han visste nå at dette ikke var mulig, at hun ikke fantes. Men hvem var det da som puttet 10 kr i glasset? Hvem er det som spiller rollen som tannfe?

Mens vi sto der tett sammen, og beundret den lille tannen, fortalte jeg Lillegutt at det var all verdens mammaer som var tannfeer. At når man blir mamma, da blir man også en fe. En fe som har evnen til å gi gode ønsker for barnet sitt, en fe som kan dysse barnet sitt i søvn om kvelden, og som på magisk vis kan forvandle melketenner til skinnende blanke mynter.

Nå er ikke dette helt sant. Men litt sant er det. I alle fall er det slik det føles for meg. Jeg ville så gjerne at Lillegutt skulle få beholde litt av magien, som ligger i det å tro på det man ikke kan se og føle. Selv om han kjenner sannheten. For i troen ligger håpet. Håpet om at alt er mulig.

FE

fr. Fee, av lat.

Egentlig betegnelse på de gudinner som, når et barn var født, bestemte dets fremtidige skjebne, for eksempel i eventyret om Tornerose. I keltisk og fransk sagnverden ble betegnelsen brukt om skjønne kvinner fra en annen verden (Avalon), og videre i fransk eventyrdiktning, som overnaturlige vesener i det hele.

(Kilde: store norske leksikon; humanistiske fag; folkeminnevitenskap og etnologi)

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Rosenkål i ny smakfull drakt

Rosenkål inneholder stoffer vi damer i overgangsalderen har god nytte av. Vitamin C hjelper med å holde bindevevet sunt. Mange i menopausen får jernmangel, og Vitamin C øker tarmens evne til å ta opp jern. I tillegg er dette vitaminet et sterkt antioksidant som forsvarer kroppen mot frie radikaler.

K vitamin er viktig for å få blodet til å koagulere. Men visste du at det er viktig for knoklene våre? Og det er interessant for oss som er i en alder hvor benskjørhet er et vanlig problem. Nyere forskning har vist at det ikke hjelper å bare få i seg nok kalsium. Vitamin K er vel så viktig.

Rosenkål er fantastisk næringsrik. Stappfull av vitamin C og K, fiber, kalium og omega3 – fettsyrer, er den en supergrønnsak som vi alle burde spise mye mer av.

Det kan være vanskelig, å finne på noe å servere ved siden av kjøtt eller fisk. Og ofte tyr jeg til det kjente og vante, som kokte grønnsaker eller en blandet salat. Men noen ganger savner jeg noe nytt og godt som kan overraske smaksløkene.

Jeg må også innrømme at jeg fra jeg var liten har hatt et litt anstrengt forhold til rosenkål. Som oftest fikk jeg den servert litt overkokt, mer grå enn grønn i fargen, og litt vassen i konsistens.

Derfor har jeg laget denne smaksrike sideretten med rosenkål som passer like godt til grillmat eller en kjøttfull gryterett, som til viltkjøtt, kylling eller kalkun. Den smaker fantastisk ved siden av ovnsbakt laks, kokt torsk eller stekt sei.

1 pakke frisk rosenkål

1 ss nøytral olje (rapsolje)

100 g bacon

1 mellomstor løk

2 fedd hvitløk

1 chilli

100 g sjampinjong

2-3 ss rødvinseddik

2 ss honning (gjerne Akasie honning)

2 ss vann

Salt og pepper

Begynn med å rense rosenkålen. Jeg pleier å fjerne brune og stygge blader, og kutte bort den litt brune biten som sitter igjen ved stilkfestet. Del rosenkålene i to. De aller minste kan du la være hele. Skyll dem i kalt vann og tørk dem lett med et kjøkkenhåndkle.

Finhakk løken, kutt soppen i fine skiver på langs, finhakk chillien og fjern frøene og frøstengelen hvis du ikke vil ha retten så sterk. Kutt baconet i passe skiver.

Ha oljen i en stekepanne og la pannen bli god og varm. Sprøstek baconet på middels varme. Legg så rosenkålbitene, med kuttsiden ned, i pannen og stek i 5 min så rosenkålbitene får en litt gyllen farge. Pass på varmen så retten ikke blir svidd.

Tilsett så løk, pressed hvitløk, chilli og sjampinjong. Bland alt godt og la det hele surre i 5 min.

Tilsett rødvinseddik, honning og vann. Bland godt og smak til med salt og pepper.

Vel bekomme

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Jeg hatet å se meg i speilen

fullsizeoutput_4405

Er det rynkene som gjør at jeg ser eldre ut? Eller er det mitt forhold til rynkene, som gjør at jeg føler meg litt gammel? Kanskje det er jeg som bare tror at de gjør meg eldre, fordi jeg forteller meg selv dette hver morgen når jeg møter meg selv i speilet?

Det er forferdelig rart å føle at du møter et fremmed menneske i ditt eget speilbilde. Hvem er den damen der? Og hvor kom hun fra? Jeg skvetter hver gang, fordi jeg føler meg som den yngre Janne. Og hun jeg føler meg som, er ikke den samme personen som hun jeg ser.

Hele ansiktet mitt har begynt å forandre seg. Jeg kan se effekten av, at muskulaturen og ligamenter blir slappere, og mindre elastisk. Alt dras nedover. Noe som gjør at jeg har fått en liten dobbelthake, som minner meg om en hengebro. Jeg lurer også veldig på hvorfor nesen min har vokst? Og hvorfor munnen min har krympet? Leppene mine er snart borte. Erstattet ev en tynn strek.

Hvis skjønnhet kommer innenfra, er det vel bedre at jeg velger å sette pris på mitt eget ansikt. Hva om jeg møter mitt speilbilde med positive tanker. Tør å si høyt til meg selv, at jeg er glad i den kvinnen jeg er blitt. Fortelle alle rynkene at jeg elsker dem. Fordi mitt liv er meislet inn i alle deres ujevnheter. Mine vakre minner. Mine tunge stunder. Alt speiler de. Sannheten om meg.

Jeg lurer på om ikke en slik holdning ville gjort noe med meg, og mitt forhold til de endringene som skjer med meg fysisk? Og at det ville skinne gjennom fra innsiden og ut.
For det må være lov å være litt raus mot seg selv. Løfte seg selv frem i positiv glede, så man kan stråle litt, den lille tiden man er her på jorda.

Tusen takk for alle kommentarer jeg har fått på de siste innleggene mine. Flere av dere sier at dette er et tema det er viktig å ta opp. Jeg synes det er så fint at vi kan snakke om dette. Uten at den ene eller andre har rett, eller sitter på den eneste sannhet.

For meg er det sånn, at det egentlig ikke gjør noe, at jeg begynner å se litt eldre ut. Det er mer det at jeg må venne meg til de endringene som skjer, og se på det med positivitet og glede.

Som de fleste vil jo jeg også se så bra ut som mulig. Men jeg vil at det skal være på mine premisser. Jeg vil ikke forandre meg fordi andre synes jeg burde det, for å se yngre ut, men fordi det da er noe jeg ønsker selv. Akkurat som jeg synes at de som velger å f.eks. farge håret, skal få lov til det. Hvis det er det som får dem til å føle seg vel.

For meg handler det ikke om at noe er riktig eller galt. For det er så individuelt. Jeg elsker at vi alle er så forskjellige. Mangfold er herlig.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Jeg kommer aldri over dette

fullsizeoutput_21e0

For meg er slutten av mai og begynnelsen av juni litt tung og vanskelig. Det er fordi min mor døde 24. mai for 3 år siden. Selv om det er noen år siden, gjør det vondt hver dag.

For meg er det nok litt ekstra tungt, fordi min mor var en litt annerledes mamma å vokse opp med. Hun hadde en personlighetsforstyrrelse, og hun var bipolar. På mange måter preget dette mammas liv. Og hun var en plaget og sliten sjel. Dessverre endte det med at hun tok sitt eget liv. Jeg skriver bevisst ikke at hun valgte selvmord. Fordi min opplevelse er, at sykdommen hennes drev henne til det.

Dette er mine avskjedsord til min kjære mamma.

Det finnes mang slags kjærlighet synger Jan Eggum i en av sine viser. Forelskelse, å elske en livsledsager, kjærligheten til slekt og venner. Men ingen kjærlighet er så gjensidig, sterk, tilgivende og utholdende som den kjærligheten som binder sammen en mamma og hennes barn. Den kjærligheten man har til sin mamma, er rotfestet langt forbi livets tre. Det er er en kjærlighet som er der, fast og sterk, uansett hvor kronglete og vanskelig livets reise kan vise seg å være.

Det finnes mang slags sorg. Men enhver sorg har sitt utspring fra kjærligheten. Jeg forstår nå, at det finnes ingen ekte sorg uten kjærlighet. Og ingen kjærlighet som ikke også kjenner på sorgen.

Jeg hadde en litt uvanlig barndom. Hjemmet vårt var fylt av duften av mamma. Lyden av mamma. Energien til mamma. Hos oss luktet det ikke nybakte boller, men terpentin, oljemaling og røkelse. Det var ikke altfor ofte du hørte lyden av støvsugeren. Men ofte, og med høyt volum, runget musikken til Chopin, ABBA eller Nat King Cole ut over vår gate i Krokstadelva. I bakgrunnen durte den jevne duren fra mammas symaskin, eller klapringen fra strikkepinnenen, som tryllet frem de fineste kreative kreasjoner. Mamma spilte både piano og gitar. Og jeg husker godt stykkene hun øvde på. Og jeg vet nøyaktig hvor i stykket det ble ekstra vanskelig. Akkurat der hvor hun bommet hver eneste gang.

Du visste hvordan du skulle skape god stemning mamma. Dempet belysning, hundrevis av stearinlys, duften av søt røkelse og nytrukket hibiscus te, sto ofte på menyen en kald vinterkveld. Da var det ikke så nøye om det ikke ble orntlig middag. Og sånn var det hjemme hos oss. Ingenting var A4 eller innafor boksen.

Mye av vår hverdag var styrt av stemninger. Mamma sine stemninger. Den ene dagen lyste hjemmet vårt fargerikt opp en grå hverdag, full av optimisme og glede. Den neste dagen kunne være sorgtung og sort. Det var enten eller hos oss. Det var full pakke, eller ingenting. Jeg husker tilbake til julaftener med 14 slag kaker, et nyvasket og velduftende hus, verdens største juletre fylte hele stuen hvor gulvet var dekket med pakker. Det var julekuler, nisser og engler. Alt nøye plassert i en kreativ, planlagt tilfeldighet. Men jeg husker også bursdager som ikke ble feiret fordi den tunge, sorte skyen omsluttet huset vårt.

Ingen mennesker er bare en ting. Alle er vi et sammensatt puslespill. Og hver bit i puslespillet har ulike farger og valører. Mamma opplevde nok at det til tider var vanskelig å sette sammen sitt puslespill til ett helt bilde. Men mamma, selv om det kunne være sånn at dine mørke biter noen ganger kvelte de fargerike, så elsket vi deg. Nettopp fordi du hadde så mange farger i deg, så mye lys og skaperglede.

Takk mamma. For alle de fine stundene vi hadde sammen, og for en litt uvanlig barndom. Takk for at du gjennom ditt liv, og måte å leve på, har gitt meg mye visdom, innsikt og erfaring. Det tror jeg har gjort meg til et menneske med empati og forståelse for andre. Jeg elsker deg. Her i fra og inn i evigheten.

For ikke så lenge siden fikk jeg besøk av mamma. Jeg velger i hvert fall å tro det. HER kan du lese om det

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Fristende og smaksrik vegetar lasagne

fullsizeoutput_3b86

Ett par ganger i uken synes jeg det er deilig med en vegetar rett til middag. Jeg har etterhvert noen favoritter blant de oppskriftene jeg har prøvd ut.

Denne smaksrike vegetar lasagnen er en absolutt favoritt. De fleste som jeg har servert den til, synes også den er overraskende god. Også barn.

Noen tror kanskje ikke det er mulig å få til en fyldig og god smak  i en vegetar rett, men det er mulig med de rette råvarer, smaksammensettinger og ikke minst krydder.

Antall personer: 8

Vanskelighetsgrad: lett

Tid: ca. 1 time

Dette trenger du:

Spinatblanding:

400 g cottage cheese

450 g spinat, frossen (som du har tint)

1/2 ts allehånde

1/2 ts muskatnøtt

1/2 ts pepper

Tomatsaus:

1 stor gul løk

3-4 fedd hvitløk

1 stilk stilkselleri

1/2 grønn paprika

1/2 rød paprika

250 g frisk sjampinjong

2 bokser knuste tomater, gjerne den som inneholder oregano og basilikum

1 ss grønnsaksbuljong eller 1 terning grønnsaksbuljong

Salt, pepper

1 ts spisskummen

Nøytral olje til steking, gjerne rapsolje

Lasagneplater

Revet ost til gratinering, ca. 200 g (eller mer hvis du liker det)

Forvarm ovnen til 200*. Smør en ildfast form med litt nøytral olje. Pass på at du smører kantene også.

Begynn med spinatblandingen. Legg den tinte spinaten i et dørslag eller en sikt. Press vannet ut av spinaten med hånden din. Ha cottage cheese, spinat, allehånde, muskat og nykvernet pepper i en bolle og bland det hele godt sammen.

Fortsett med tomatsausen. Kutt løken i biter. Finhakk hvitløken. Kutt opp sjampinjongen på langs i fine, små biter. Skjær stilkselleri og paprika i biter. Ha olje i en stekepanne og la løk og hvitløk surre på svak varme. Løken skal ikke bli brun, bare myk og blank. Tilsett stilkselleri og paprika. La det surre litt før du tilsetter sjampinjongen. La det surre til sjampinjongen har fått litt farge. Hell de knuste tomatene i blandingen og tilsett grønnsakbuljong og spisskummen. Smak til med salt og pepper. Hvis du ikke bruker tomater tilsatt oregano og basilikum, tilsetter du 1 ss tørket oregano. La det putre i ett par minutter.

Montering. Fordel halvparten av spinatblandingen i formen. Legg 3-4 lasagneplater over blandingen. Hell over halvparten av tomatsausen, og legg 3-4 lasagneplater over sausen. Gjenta en gang til, men over det siste laget med tomatsaus, legger du ikke lasagneplater på, men fordeler den revne osten over.

Sett formen inn i ovnen og stek den i 40 min. Etter 20 min sjekker du om du kanskje bør legge et ark med aluminiumsfolie over den så osten ikke blir brent.

Server lasagnen med en blandet salat. Jeg synes det er godt med salat, slangeagurk, litt vårløk og babytomater. Eventuelt litt finhakket frisk basilikum. Dressing lager jeg av olivenolje og litt sitronsaft.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

En perfekt start på dagen

IMG_5608

Hva er best å spise til frokost? Du vil gjerne ha noe som kick starter systemet, er næringsnyttig og går fort å lage. Det beste hadde vært om du kunne ha laget maten ferdig kvelden før.

Nå som jeg er i klimakteriet, merker jeg at jeg ikke alltid er sulten eller har lyst på mat om morgenen. Det enkleste hadde vært å hoppe over måltidet, men jeg vet at det er viktig å få i seg noe.

Om natten hviler kroppen. Også fordøyelsen vår. Det blir en slags faste. Bare tenk på det engelske ordet for frokost, breakfast. Kroppen må ha noe å bryte fasten, med som får i gang kroppen, fordøyelsen og hodet.

Mine frokostvaner varierer litt etter årstid, og om det er hverdag eller helg. Hjemmelaget juice lager jeg hver dag. Og det er en perfekt helsebombe å starte dagen med.

Stappfull av vitaminer, mineraler og antioksidanter i fristende, flytende form. Ett glass juice om morgenen, og du er sikret dine 5 om dagen.

Det beste med å juice selv er at jeg er helt sikker på at den ikke inneholder hverken tilsatt sukker, tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler.

Det tar rundt 15 min for kroppen å fordele næringsstoffene til cellene i kroppen din. Hver eneste celle med sitt spesialområde, for å ivareta og holde alle prosesser i kroppen din i gang. Fra at hjertet ditt slå, en fordøyelse som fungerer godt til vedlikehold og oppbygging av muskulatur.

Det som skjer når du juicer, er at du skiller uløselige fibre og selve juicen fra hverandre. På den måten, blir det enklere og mer effektivt for kroppen, å ta opp vitaminer, enzymer, mineraler og antioksidanter.

Mange er litt redde for å juice, fordi juice inneholder en del naturlig sukker. Men fordelene og sunnheten ved å drikke juice, er så høy at jeg ikke synes det gjør noe. Men det er klart at hvis du drikker mye juice utover dagen, vil det bli for mye sukker til sammen, og du vil legge på deg.

Jeg pleier alltid å ha grønnsaker i juicen. Noen ganger opptil 50 – 70% er grønnsaker. Da er det mye mindre sukker i juicen, enn om det var ren fruktjuice.

Hvis jeg vet jeg har en travel morgen foran meg, lager jeg juicen ferdig kvelden før, og lar den stå i kjøleskapet natten over.

IMG_5602

Her er min Grønn Glede juice

1/2 slangeagurk

2 pærer

3 små epler

3 kiwi

1 bit ingefær

3 stilkselleri

1 stor håndfull frisk spinat

1 stor håndfull frisk grønnkål

Vask frukten godt og del dem i passe biter, så du får dem i juice maskinen. Du trenger kun å skrelle kiwiene. Det er enklest å gjøre med en potetskreller. Skyll grønnsakene i friskt, kalt vann.

Kjør alt gjennom juice maskinen og nyt

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep