Foto: TV2

Gruet du deg?

Stefan ser på med meg vantro, litt bekymring og kanskje undrende, i forhold til hvordan han skal reagere på dette med klovnenesen. “Gruet du deg?” spør han etter at jeg prøver å understreke at klovnenesen er ment å minne oss på, at dette ikke er så farlig. Selvom vi alle kanskje føler oss litt som ufrivillige klovner på friertur.

Jeg svarer, som sant er, at jeg hadde gruet meg veldig. Ikke til å møte han, det gledet jeg meg til, men hele settingen rundt. Alt dette ukjente som vi har signet oss med på, som blir en veldig annerledes måte å møte en potensiell kjæreste på.

Et langt svevende brev

Stefan sier at han lurer litt. “Jeg har jo lest brevet ditt” sier han. “Og det var et langt, svevende brev” Han ønsket å invitere meg med, fordi han lurte på om jeg var sånn hele tiden? Jeg skjønner jo at, hvis han oppfattet brevet mitt som litt merkelig og svevende, og så møter meg med klovnenese og førstehjelpsskrin, så kan han jo tenke at denne damen ikke er veldig jordet. Men jeg tar også til meg, at det må ha vært noe han syntes var spennende, i og med at han ønsket å møte meg. En liten trøst akkurat der og da.

Jeg ler hjertelig og sier meg enig i at jeg skrev mye. Der og da hadde ikke jeg så lyst til å diskutere om brevet mitt var svevende eller ikke. Ei heller forklare dypere hvorfor jeg forfattet brevet på den måten jeg gjorde. Det føltes ikke riktig på en måte. Jeg bare tok til meg hvordan han hadde opplevd det. Klikk på lenken og les brevet og tanken bak. Kanskje du er enig med Stefan? Bonden syntes brevet mitt var svevende

Jeg måtte gutse på

Stefan var bare god og hyggelig. Og han hadde lagt merke til, at jeg sa i brevet, at jeg virkelig måtte slippe tak i usikkerheten min, og bare tørre å gutse på. Tørre å ta et skikkelig hopp ut i det ukjente.

På dette tidspunkt hadde skuldrene senket seg. Og jeg kjente på at hans ro smittet over på meg. Han har en veldig jorda utstråling. Trygg og varm. Og det var veldig behagelig å bli dradd litt ned igjen, få plantet føtter, hjerte og mage på trygg grunn.

Foto: TV2

Og endelig løsner alt for oss begge to. Stemningen snur fra litt vond og klein, til åpen, varm humor. Kanskje vi begge følte oss litt tryggere på hverandre? Stefan tar ikke bare på seg klovnenesen med et stort smil, han ikler seg både hjertebriller og duskete hårbøyle mens han ler hjertelig. Så utrolig sporty gjort, og for en glede for meg å kjenne på at dette i hvertfall endte med en god tone mellom oss. Og han var veldig søt der han satt. Leende og lettere rød i ansiktet, med hjerter dansende på toppen av hodet.

Stefan sitter igjen med en uggen følelse

“Jeg hadde litt vondt av henne da hun gikk” sier Stefan. Og med en gang han sa det, tenkte jeg at han opplevde meg om helt ute og at jeg hadde dummet meg skikkelig ut. “Spesielt i forhold til det siste hun sa. Jeg er ikke gæren hele tiden altså”. Huff a meg. Jeg følte meg så dum og liten da han sa det. Men så sier han noe som plutselig snur om på det hele. “Jeg lurer på om jeg kanskje ga henne en dårlig følelse”. Jeg rykker til, skjerper ørene mine og tenker: hva mener han? Stefan fikk vondt i magen fordi han tenkte at han kanskje hadde gitt meg en dårlig opplevelse. Ikke at jeg hadde vært et fryktelig møte for han.

Klikk på lenken og les hvordan det ble å se han si dette på tv Jakten på kjærligheten – bonden fikk en uggen følelse etter min speed date

Jeg var bombesikker på at jeg måtte reise hjem

Foto: TV2

Med selvlysende ører sier jeg i intervjuet etter daten, at jeg fikk et veldig godt inntrykk av Stefan. Og at jeg veldig gjerne vil være med inn på gården og bli bedre kjent med han. Det som ikke kom med på tv var, at jeg ganske fortvilet sa, at jeg trodde at han kom til å velge meg bort. Ganske enkelt fordi min humor ikke gikk helt hjem, heller ikke gaven kanskje, og at han muligens synes at jeg er for mye Pippi på ville veier.

Ble jeg sendt hjem?

Hvordan den første utvelgelsen gikk, og hvem som fikk bli med på gården, legger jeg ut ganske snart.Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

 

Jeg satt lenge på gjerdet

For meg tok det litt tid å bestemme meg for å skrive brev til bonden Stefan. Jeg så presentasjonen av han flere ganger på Tv2. Og jeg fikk mer og mer lyst til å skrive til han. Men så var det alt det rundt jeg var bekymret for. Hva hvis han inviterte meg med? Og hvordan vil jeg takle å skulle flørte og date med et kamera i ansiktet? Og hvor mye tid vil vi egentlig få til å bli kjent? Kanskje alt drukner i at dette er en tv produksjon?

På den annen side så må jeg jo tørre litt hvis noe skal skje? Og hvis jeg vil bli kjent med Stefan må jeg gutse litt. Ta sjansen på at dette kanskje ikke er så farlig. Dessuten, sa jeg til meg selv. Så vil du sannsynligvis ikke bli invitert med. Han får sikkert brev fra mange damer som er både yngre og har mer å by på enn meg.

 

Spurte min sønn om det var ok

Da jeg endelig hadde bestemt meg for å skrive til han, spurte jeg min sønn om han syntes dette var ok. For hvis han hadde sagt: “nei, dette blir for kleint”, så hadde jeg ikke gjort det. Og jeg tenkte at da er det ingen vits i å skrive frierbrev. Jeg ville ikke sette i gang en prosess, for så å måtte trekke meg.

Med min sønns klare ja, satte jeg meg ned kvelden før fristen for å sende brev gikk ut. Jeg skrev flere utkast, men syntes hele tiden det lignet mer på en upersonlig jobbsøknad, enn et frierbrev hvor jeg skulle prøve å si noe om meg selv.

 

Ett hovedbrev og to tekster

Til slutt endte jeg opp med å gjøre det på denne måten. Jeg skrev et hovedbrev, og så la jeg ved to tekster som jeg har skrevet tidligere. Disse tekstene synes jeg sier litt om meg, mitt liv, frem til nå, mine ønsker, hvordan jeg ser på livet. Jeg synes også de forteller om mitt verdigrunnlag, at jeg liker å skrive og uttrykke meg, at jeg er glad i alt som lever og at jeg er kreativ.

 

Hodestyrt og hjertestyrt

Selvsagt ble dette kanskje mye tekst. Og for han så ble det altså litt svevende. For meg forteller hans reaksjon litt om forskjellene på oss to. Jeg er nok en mer hjertestyrt person, mens han er mer hodestyrt. Og det er det jo ikke noe galt i? Vi er jo alle ulike og oppfatter ting på forskjellig måte.

 

 

Her er hovedbrevet til Stefan

Hei Stefan

Noen ganger må man bare tørre å tro på selve eventyret. La den norske utforskersjela få lov til å skinne litt. Det er bare det, at noen ganger, føles det tryggere å sitte på gjerdet litt til. Uansett hvor fristende det er, å bare kaste seg ut i det ukjente, så er kraften i det innlærte og kjente litt sterkere. 

Men nå. Akkurat her og nå, i kveld, velger jeg å ta spranget. Jentespranget inn i jakten på eventyret og kjærligheten. For jeg har hatt lyst til å skrive til deg siden jeg så presentasjonen din på TV2. Jeg likte så godt sjarmen din, smilet ditt, den roen og tryggheten jeg synes du utstråler. Og så traff det meg i hjertet, da du sa at, du var litt gammeldags i det at du liker å ta vare på kjæresten din. Være hennes trygge havn. Du virker også som en fyr det er lett å være sammen med, en som er glad i livet, ler lett og mye, bryr seg om alle i sin omkrets. Jeg kan enkelt se for meg at du og jeg kutter, freser og braser på ditt kjøkken. Kanskje fyr i peisen, hvert vårt glass med myk og fyldig rødvin, mens vi ler, nyter og kanskje nynner med til dempet og stemningsfull musikk. 

Du sier at du ønsker deg en dame som er godhjerta, sjarmerende og uhøytidelig. Jeg tror at, jeg i all beskjedenhet kan si, at de punktene beskriver meg ganske bra. Utover det synes jeg det er litt vanskelig å skulle beskrive meg selv for deg. Det blir fort bare en liste med positivt eller negativt ladede adjektiv. Men et menneske er jo så mye mer enn bare snill eller sta. Ikke sant? Og ordene kan få litt ulik betydning i forhold til hvem de er ment å skulle beskrive i øyeblikket. Livet i seg selv er jo ikke statisk. Det er dynamisk. Og sånn er jo vi mennesker også. Vi utvikler og endrer oss. 

Deler derfor noen tekster jeg har skrevet med deg. Dette er min måte å forsøke å beskrive meg selv, mitt liv frem til nå, og mine ønsker for fremtiden.

 

Her er de to tekstene jeg la ved

Les de to tekstene jeg la ved brevet ved å klikke på lenkene:

TEKST EN: Litt om meg

TEKST TO: Å være en folkefe

 

Avsluttet brevet på denne måten

Dette ble etter hvert et ganske langt brev. Håper at det går bra? Og at du føler du har fått et lite inntrykk av hvem jeg er? 

Jeg håper vi får muligheten til å møtes. Men hvis det ikke blir slik, så ønsker jeg deg lykke til i ditt nye eventyr i jakten på kjærligheten.

Varm klem fra Janne 

 

En oppsummering av meg: 

Janne Johannesen

55 år

Bor i Krokstadelva

Eier av rekkehus

En sønn på 18 år

3 katter

Utdannet treningsveileder

Jobbet i treningsbransjen i 25 år, drevet og eid eget treningsstudio

Utdannet Sivananda Hatha Yoga teatcher

Liker musikk (har sunget i kor tidligere, og som sanger og skribent til OL-floka under OL på Lillehammer i 1994), trening, yoga, å skrive, lese, være kreativ, lage og nyte god mat og drikke, reise, lære noe nytt, være noe positivt for andre

Kan være litt intuitiv

Ler mye og gjerne

Er (blant annet) positiv, utholdende, sta, snill, omsorgsfull, kjærlig, uhøytidelig

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

 

 

Hva gir man i gave til en man ikke kjenner?

Det er jo absolutt ikke et krav å ha med seg en gave til bonden. Og hver og en av frierne gjør jo det som passer dem best. Det er kanskje ikke like naturlig for alle, å ha med seg en gave til noen man ikke kjenner. For det er jo ikke enkelt å skulle finne på noe å gi, når mottakeren er helt fremmed? Det blir jo litt som å famle i blinde.

I hodet mitt tok jeg hele runden med gave ideer. Sjokolade, hjemmebakt brød, en god vin… kanskje bare en blomst? Eller blir det litt rart? En kaffekopp da kanskje. Med en hyggelig hilsen og kanskje noe godt oppi?

 

Tenkte på hvordan han hadde det nå?

Midt oppi dette tenkte jeg en del på hvordan han hadde det nå. Jeg var jo så spent, og både gruet og gledet meg, til å være med på dette sirkuset av et eventyr. Og så slo det meg at når jeg har det såpass heftig, hvor stresset må ikke han være da? Han er jo den som har er verten i alt dette, som har valgt oss, og åpner både hjertedøra og døra til gård og grunn for oss. Og dette er han villig til å gjøre på Tv. Han må jo virkelig kjenne på både forventning og ubehag.

 

Førstehjelpsskrin med noe rart, spennende og godt 

Det er jo ikke bare, bare å få 8 friere dumpende ned i fanget på en gang. Jenter som sikkert er veldig ulike i personlighet og væremåte, bakgrunn, alder og utseende. Og fra ulike deler av Norge. Da kan det jo kanskje være en ide, å ha et lite førstehjelpsskrin med ulike hjelpemidler, hvis det skulle knipe litt på date? Deilig sjokolade for energi og pur glede, kanskje løse opp nerver med en liten knert, litt sjampis og kanskje noen ørepropper hvis han skulle trenge litt stillhet og ro?

 

Vise at jeg har humor

Samtidig tenkte jeg at dette kan jo være en fin måte å vise at jeg har humor. I brevet, som du kan lese HER nevnte jeg at humor er viktig for meg. Og kanskje gaven kunne gjøre speed daten litt lettere? At den ville løsne litt på stemningen ved å invitere til å le og tulle litt?

 

Nervøst – dette kan slå helt feil

Jeg tenkte jo også over at dette kunne slå helt feil ved. Kanskje han absolutt ikke synes dette er morsomt. Hans humor kan jo være helt annerledes enn min. Men det er jo nettopp slike ting vi skal lære om hverandre, er det ikke? Og jeg kan jo ikke gjøre annet enn å bjuda på av meg selv og den jeg er.

Hvordan Stefan reagerte på gaven kan du lese om her: Jakten på kjærligheten – bonden fikk en uggen følelse etter min speed date

Og her kan du lese om speed daten, del 1 og 2: Speed daten hvor alt gikk galt – Del 1

Speed daten hvor alt gikk galt – Del 2

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

 

Speed daten som ikke gikk helt som forventet

Det er så tydelig, hvor nervøs jeg er, i det jeg kommer inn i rommet og møter han for aller første gang. Jeg må innrømme at hodet mitt gikk litt i svart, og at det er en del jeg faktisk ikke husker fra samtalen vår.

De intense nervene blir så sterkt påtrengende i hele denne fremmede settingen. Men de kommer også fra et sted av usikkerhet inne i meg. Jeg har vært single i mange år. Ikke har jeg datet noe særlig heller. Og tidligere erfaringer er en del av min bagasje, og pirker meg intenst inn i ryggmarg og hjertrot.

 

Dårlig selvtillit

Jeg har ikke så god selvtillit når det kommer til dating og det å finne en kjæreste. Det er heller ikke så enkelt å finne en partner i min alder. Kanskje jeg rett og slett er litt gammeldags sånn sett? Jeg finner meg ikke helt til rette i nettdating og Tinder. Ikke går jeg på byen heller.

 

Stemmer inntrykket med virkeligheten?

Endelig skal jeg få møte Stefan i virkeligheten. Jeg skal møte en mann som jeg har delt mye om meg selv til. Men jeg vet jo ingenting om han. Kun det jeg har sett i presentasjonsvideoen på Tv2.

Jeg lurer veldig på om det inntrykket jeg har stemmer med virkeligheten. Er han en rolig og trygg fyr? Hvordan vil han ta meg i mot? Vil det være kjemi der? Og hva slags bilde har han dannet seg av meg?

 

Mitt gigantsprang

Det jeg håper på aller mest er at han er en åpen og ærlig person. En mann med et stort hjerte, og mye omsorg, tiltaler meg også veldig. Lurer også på hans bagasje. Og hvorfor han kjenner at han nå er klar for kjærligheten igjen. Dette er mitt gigantsprang på flere måter. Og nå skal jeg for første gang møte hans øyne, hans smil. Prøve å finne tonen med han jeg har satt av tid til i mitt liv. Med et lite håp om å finne kjærligheten.

 

Han var spent på å treffe meg

Det er veldig fint å se at han var spent på å treffe meg. Godt å kjenne på at den spenningen var gjensidig. Kjenner at jeg synker litt ekstra godt inn i sofaens myke omfavnelse. At jeg slipper tak i  spente muskler og sukker lettet.

Jeg vet jo ingenting av det han har sagt i sine intervjuer. Ingenting har jeg visst om hans tanker og forventninger. Hvordan han opplevde meg som frier. Så det er ekstra spennende å høre hvordan han beskriver sitt første møte med meg. 

 

Ut av seg selv opplevelse

Nå var jeg en av de siste på speed date. Og jeg tror at all spenning og nervøsitet, som hadde bygd seg opp i løpet av dagen, kulminerte i et hode som bare sluttet å fungere optimalt. Kroppen min var heller ikke helt tilstede. Snakk om å ha en ut av seg selv opplevelse. Jeg kjente ikke bena under meg. Det var som om jeg svevde opp trappene og inn i rommet. Litt sånn diffust, som en slags mørk og tåkelagt skygge, registrerte jeg at det var lamper, kameraer og flere personer i rommet.

Stefan møtte meg med et stort og varmt smil. Allerede der følte jeg hvor trygg han er i seg selv. Vi hilser hverandre med en liten albuedunk og setter oss. Øynene hans er levende og direkte. Blikket hans viker ikke. 

Jeg åpner munnen for å presentere gaven min, men kjenner ikke igjen stemmen min. Skjelven, litt skingrende og overnervøs, stotrer jeg frem tanken bak førstehjelpsskrinet. 

Min gave til Bonden; Førstehjelpsskrin til bonde som multidater (klikk på lenken og les mer)

Stefan er like rolig. Og hans ro smitter over på meg, så jeg gradvis får litt mer kontroll på både stemme, hode og kropp.

Lettelsen da han ler, og synes dette er en artig ide, er enorm. Virkelig enorm. Men kanskje jeg skulle stoppet der?

 

Humoren og klovnenesen gikk ikke hjem hos bonden

For humoren og poenget mitt med klovne nesen falt vel ikke i helt god jord. Jeg prøvde å si noe om det at han, og vi frierne, har kastet oss inn noe som virkelig er ukjent for oss. Og sånn sett er det lett å føle seg som en ufrivillig klovn på glattisen. Samtidig prøvde jeg å lette litt på stemningen rundt alt dette. Jeg prøvde å ufarliggjøre denne settingen vi alle syntes var skummelt, ved å poengtere humoren i sirkuset Jakten på kjærligheten. At det vi er med på nå, egentlig ikke er så farlig. Det kommer bare an på hvordan vi forholder oss til dette sammen. Vi er jo bare mennesker som møtes, og får lov å ha dette eventyret sammen. Og en klovne nese letter ofte på stemningen. Det har vært min erfaring, inntil dette øyeblikket, hvor hele han uttrykte at dette syntes han ikke var gøy.

Å føle seg som en klovn, betyr ikke at man er en klovn

 

 

Jeg var bombesikker på at han ville sende meg hjem

Som sagt så var jeg helt sikker på at han ikke kom til å invitere meg med videre. Og i intervjuet mitt, etter speed daten, sa jeg at jeg var helt sikker på at jeg skulle hjem. At han tenkte at jeg var altfor mye ablegøyer og useriøs.

Vi får jo bare 5 min. hver på den første daten. Og det kan hende at jeg, i løpet av den korte tiden, ikke klarte å formidle budskapet mitt på en god nok måte, eller presentere meg selv godt nok.

Nå snakket vi jo om litt andre ting også, som ikke kom med på tv. Sånn sett håpet jeg at han hadde fått et mer nyansert inntrykk av meg. 

Les om resten av speed daten vår her: Speed daten hvor alt gikk galt – Del 2

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

“Veit du hva… jeg sitter med en litt sånn uggen følelse.

Jeg føler meg litt sånn dårlig etter det møtet. Jeg fikk litt vondt i magen rett og slett.

Jeg synes ikke det var noe behagelig” – Stefan

Når 3. episode av Jakten på kjærligheten begynner med disse sterke ordene fra bonden Stefan, og du ser at jeg går ut av døren, tydeligvis rett etter min speed date, da fikk jeg litt sjokk. Alt stivnet til på innsiden av kroppen min. Et stort spørsmålstegn plasserte seg midt mellom mage og hjerte, og spredte seg som kald angst i hele meg. Hva i all verden? Tenkte jeg. Gjorde jeg virkelig så dårlig inntrykk?

Å nei! Er det virkelig sant? Ble han uggen av å møte meg? Dette kommer jo ikke til å gå bra. Hjertet gjemte seg under fotsålene mine, mens en liten tåre lurte seg frem i mine vidåpne, sjokkerte øyne. Aldri har jeg noen gang opplevd at noen blir uggen av å treffe meg.

Humøren (humor + sjarmør = humøren) Sebastian

Bonden Sebastian og frierne hans lettet litt på stemningen. Hodet mitt jobbet fortsatt på høygir, og jeg ville egentlig bare se resten av min egen speed date. Bli ferdig med det. For så å bare gjemme meg for resten av verden.

Men så godt å kunne hvile litt i humoren til Sebastian. Han er jo så herlig åpen, ærlig og morsom. Det synes virkelig hvor positiv og interessert han er i frierne sine. Og for et knippe med herlige jenter. De byr på seg selv, og du merker hvor betatt de er av han allerede.

Gode, sjarmerende Ole-Johan

En ivrig, spent og nervøs Ole-Johan er klar for å treffe sine friere for første gang. Han virker så god og snill synes jeg. Og han er så ekte hele tiden, virker trygg i situasjonen, selvom du også ser hvor skummelt han synes det er. Tenk så tøft det må være for bøndene, å skulle prøve å danne seg et inntrykk av alle disse jentene, på så kort tid? For hver speed date varer i kun 5 min. Ole-Johan har helt klart forberedt seg godt, og er opptatt av å finne ut mer om frierne.

Skjønne Tina

“Har alle blå skjorter?” Da måtte jeg le altså. Og det hadde de jo. Lurer på om det var tilfeldig? Tina kommer så godt frem på skjermen synes jeg. Hun er bare så skjønn. Og hun prater så lett og fint med friergutta. Kjenner at jeg virkelig håper at hun finner mannen i sitt liv. Gleder meg til å se hvem hun velger med seg videre.

Herlig spennende å følge med på alle de andre

Det er minst like gøy å følge med på de andre bøndene og frierne deres. Jeg lever meg inn i alt som skjer, og føler med dem hele veien. Når det blir kleint, morsomt, når usikkerheten og nervene styrer. Kjenner meg så igjen. Samtidig er det deilig annerledes, å stå litt på utsiden, og bare se på at kjærlighetsjakten utspille seg uten å være følelsesmessig invovlert.

Stefan mister både munn og mæle

Så, endelig tilbake til Stefan og meg. Og man kan trygt si at han leter etter ord ja. Og så alvorlig han er. Her blir det bråstopp i vår date. Og du ser hvordan jeg faller litt sammen, mens jeg sitter der med en diger, lysende, rød klovnenese midt i fjeset. Jeg husker så godt følelsen jeg satt der med, når han ikke helt tok spøken. Ei heller var helt med på tanken bak. Det var kleint det. Og akkurat da var jeg helt sikker på, at jeg hadde blåst alle mine sjanser langt ut i universets manesje, til å bli kjent med han. Langt mindre være et kjærestepotensiale for bonden Stefan. I hodet mitt var jeg på vei opp på rommet, hvor jeg pakket kofferten, og dro hjem med halen mellom bena.

Klikk på lenken og les om hvorfor jeg hadde med en klovnenese:

Å føle seg som en klovn, betyr ikke at man er en klovn

Her blir det bråstopp og spol tilbake i episoden også. En skjelven og nervøs meg, gjør seg klar på hotellrommet, til å møte Stefan for aller første gang. Jeg viser frem gaven, og forteller at jeg hadde lurt veldig på hva jeg skulle ta med meg, som en liten oppmerksomhet til bonden.

Det er veldig vanskelig å finne på noe å gi, som han kanskje vil like, men som samtidig sier noe om denne litt skremmende situasjonen vi har satt oss selv i. Gaven bør jo også si litt om hvem jeg er. Tanken min var at, et førstehjelpsskrin kunne være nyttig for en mann som får 8 friere i fanget samtidig. Mer om tanken bak gaven leser du HER

Hvordan resten av speed daten gikk kan du lese HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM