Det var en stille og svart natt. Airconditionen holdt rommet mitt svalt. Jeg var langt inne en en dyp søvn. Kroppen min hvilte tungt mot en myk madrass. Min søvn var drømmeløs.

Hjernen min, som var i hvilemodus, registrerte en kilende fornemmelse på halsen min. Tankene var pakket inn i varm bomull. Nervesentralen i hodet nøyde seg med å sende et signal til hånden min, som langt bortenfor meg selv, reagerte med å sveve bort til detinasjonen under haken. Fingrene landet for å klø bort kilingen. Det hjalp ikke. Kilingen fortsatte. Mer bestemt prøvde de igjen. Denne gangen møtte de noe som prøvde å gripe tak i dem. Raskt trakk de seg tilbake. Nervecellene i fingertuppene sendte ilsignaler til hjernen om at det nå var på tide å våkne. 

Med et rykk satte jeg meg opp i sengen. Omtåket, men i alarmberedskap. All oppmerksomhet var rettet mot dette lille punktet på halsen. Stiv og stille satt jeg og ventet. Det kilte igjen, og nå ble det klart for meg, at jeg kunne kjenne taggene fra små føtter bevege seg sakte opp mot haken min. Med et hopp sto jeg i sengen, mens jeg viftet og slo med begge hendene. Fra halsen min kom det hvinende angstrop. De små føttene fikk tak i tommelen min, og klamret seg fast.

Mørket i rommet omsluttet meg, og jeg prøvde febrilsk å finne lysbryteren med den frie hånden. Lyset var blendende hvitt. Jeg myste mot den angrepne tommelen, og der satt den. En stor, fet og gullbrun bille. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest redd. Billen, som ufrivillig kjørte berg og dalbane, mens den klamret seg fast til min tommel, eller jeg som danset ekte, norsk blindebukkspringar i sengen. 

I en elegant bue for billen gjennom luften, og landet med et klask på gulvet. Jeg var fri. Monsteret var overvunnet. To små føtter satt igjen på tommelen min som et seierstofe. Billen haltet sakte mot verandadøren og friheten. 

I et sprang var jeg ved siden av den. Åpnet døren og feide billen ut med hotellets informasjonsbrosjyre. Jeg hoppet og spratt fortsatt. Føttene var ennå ikke helt komfortable med å ha kontaskt med gulvet. 

Grøsninger for gjennom kroppen. Stemmebåndene slapp fortsatt ut enkelte falsetthvin. Jeg lukket døren og låste den. Trakk for gardinene og satte meg på sengekanten. Skjelven, fortumlet og med tørr hals. 

Sengen! Hva hvis det var flere av dem? I et byks var jeg på bena igjen. Febrilsk endevendte jeg hele sengen, før jeg tok en runde rundt hele rommet på alle fire, for å sjekke alle mulige gjemmesteder. Ingen kryp å se. Gud skje lov.

Roen senket seg og jeg krøp opp i sengen igjen. Resten av natten sov jeg med lyset på. Bare sånn for sikkerhets skyld. 

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Jeg tror vi trenger det i ny og ne. Nullstille litt, fylle på batteriene, så jeg kan komme hjem å være den beste mammaen, den beste kjæresten og den beste kollegen. Og ikke minst at jeg for meg selv kan være den beste versjonen av meg som jeg kan være. 

Min reiseskildring er jo ikke så interessant for deg i forhold til det med overgangsalderen, men jeg tenkte at den kanskje kunne inspirere deg? 

Jeg prøver å formidle hvor deilig det var å få litt alene tid. Uten barn, kjæreste eller venner. Uten krav fra jobb. Ingen TV eller daglige sysler som klesvask, støvtørking, matlaging og rydding. 

Det var så deilig å kunne puste dypt inn og slippe pusten sakte ut mens jeg lot spenninger slippe tak i skuldre og muskler. Her var det ingen som forventet noe av meg. 

Nå trenger du selvsagt ikke å reise helt til Thailand. Kanskje det beste stedet for deg er på hytta på fjellet? Eller en tur til Barcelona med din aller beste venninne? Vi er alle ulike. Og trenger forskjellige ting. Du vet hva som ville fungere for deg.

Det var så deilig å kunne puste dypt inn og slippe pusten sakte ut mens jeg lot spenninger slippe tak i skuldre og muskler. Her var det ingen som forventet noe av meg. 

Mitt ønske er å formidle at vi kanskje bør bli litt flinkere til å gjøre slike ting. Sette deg selv foran andre, gjøre det som du trenger og har aller mest lyst til. 

Jeg fant mitt drømmested på Thailands tredje største øy Koh Samui. En rund perle i Siambukten i det sørlige Thailand. Mitt første møte med Koh Samui var overveldende vakker.

Fra vinduet i flyet så jeg en grønn øy med vakre, lange strender. Flyet sirklet en runde, mens det sakte nærmet seg det jeg trodde var flyplassen. Jeg var ikke helt sikker, for det lignet mer på en afrikansk landsby. En liten stripe sort asfalt var rullebanen. Den var omkrendet av solsvidde, pyramideformede basthatter. Det var en ganske stor, med flere små på hver side. Kraftige, grønne kokospalmer kom nærmere og nærmere. Nå kunne jeg også se et fargerikt blomsterhav som bølget mot meg i påskegult og blendende rødt. 

Flyet landet på verdens vakreste flyplass. Jeg hentet bagasjen min inne i den største av de pyramideformede basthattene. Nå så jeg at det var bambushytter med palmetak. Himmelen var farget sterkt blå. Det var den samme intense paletten jeg hadde sett på dører og vinduskarmer i Hellas noen år tidligere. Solen badet meg i varme, oransje stråler. Luften var het og tung. Lukten av drivstoff blandet seg med den sterke og søte duften fra alle blomstene som omkranset meg.

Jeg ble hentet av hotellets sjåfør, som møtte meg med et varmt smil. Han gav meg iskaldt vann å drikke og kluter dynket i sjasminvann, som jeg kunne vaske mitt svette og varme ansikt med.

Veien til hotellet var en fryd for mine sanser. Det var et yrende liv overalt. Husene langs veien så ut som om de var plassert der i helt tilfeldig rekkefølge. Det var det totale kaos av moderne bebyggelse og gamle, slitne småhus. Ledninger strakk seg i det uendelige på kryss og tvers over oss. Som om noen hadde rullet ut et gigantisk garn nøste. Det var blinkende neonlys og prangende reklameskilt, avløst av håndmalte skilt i et sirlig og vakkert skriftspråk.

En atonal symfoni møtte trommehinnene mine. En komposisjon av lydene fra et fremmed språk, motordur fra lastebiler, kokosnøttformede tuk tuker og klingende bjeller fra diverse sykler.Mopeder uten lyddemper skrek seg forbi vår bil. Jeg synes det hele var blendende vakker.

Etter en liten stund ankom vi Kamalaya Resort som skulle være mitt hjem de neste ni dagene. På vei gjennom porten, var det som om vi brøt gjennom den intense lydmuren som hadde omgitt oss. På denne siden var det nesten helt stille. En og annen oksefrosk sendte ut sine hese rop, som minnet om de dempede sukkene fra en tåkelur. Akkompagnert av mange hundre sikader og gresshopper. 

Varme smil ønsket meg velkommen, og jeg ble fraktet til mitt rom i en liten golfbil. Det var blitt kveld og himmelen var dekket av et stort sort fløyelsteppe.

Varmen var ennå intens, så etter en kald dusj og en deilig middag, slappet jeg av med et glass vin på balkongen min. Inntrykkene fikk sige inn. Jeg var takknemlig over å være her og spent på hva oppholdet ville gi meg. Trøtt gikk jeg og la meg i en sval seng. Jeg var klar kjente jeg. Og gledet meg til det som ville møte meg i morgen. 

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.

Alle har humørsvingninger i nye og ne. Og de fleste av oss opplever stress, og takler det helt fint uten å gå i kjelleren av den grunn. Men, når klimakteriet setter inn med sine opp og ned turer i østrogen nivåene våre, det er da det blir fryktelig vanskelig. Det er når du kjenner på, at du ikke klarer å kontrollere svingningene som før, at det er ubehagelig og vondt.

Et miljøskifte hjelper. Å komme seg litt bort fra hverdagens krav og ansvar. Få tid til å puste, ta seg tid til å kjenne etter, og bli kjent med de endringene som skjer i kropp, følelser og hodet. Det er vanskelig å ta tak i noe, eller endre på noe, du ikke forstår. For meg var dette første skritt mot å bli bedre. Jeg måtte forstå hva som skjedde med meg. Bli kjent med det. Derfra kunne jeg finne tilbake til en hverdag hvor jeg følte meg i vater igjen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Første skritt er å redusere stressfaktorer i hverdagen. Ta kontroll over det du kan kontrollere. Endre enkelte vaner, lage nye, som hjelper deg å stresse ned isteden for å stresse deg opp.

For meg ble løsningen å reise bort alene. Til et sted hvor jeg kunne få tid til å hvile, gjøre aktiviteter som virker nedstressende, få massasje og ulike behandlinger, spise sunt og bygge opp mine energilagre igjen.

Og det viktigste av alt, få tid til å bare være sammen med meg selv. Tenke gjennom hvordan jeg skulle takle og leve med denne nye fasen i livet mitt. For det begynte å gå opp for meg at løsningen lå hos meg. Det var noe fysisk som skjedde med meg. Noe som gjorde det enda tøffere å stå i den stormen jeg befant meg i. En storm som var utenfor min kontroll, som kastet meg rundt som en filledukke.

Men hva var dette noe? Jeg hadde begynt å lure på om det kunne være overgangsalderen. Eller begynnelsen på den. Men jeg trodde, at klimakteriet kun dreide seg om å miste menstruasjonen, og kanskje få en hetetokt i ny og ne. Det jeg opplevde nå var jo noe helt annet. Eller?

Jeg fant noe informasjon på nettet. Men jeg syntes at mye var veldig enkelt forklart, veldig overfladisk på en måte. Jeg fant ingenting som gikk litt mer i dybden. Ingen andre som snakket om at de hadde det som meg.

Jeg fant konkrete fysiologiske forklaringer, men svært lite som forklarte hva disse fysiske endringene kunne gjøre med hele systemet i kroppen. Det eneste som ble sagt var at: ja, du kan bli litt nedstemt og humøret kan gå litt opp og ned. Du kan få hete- svettetokter, men de fleste klarer å leve helt greit med det. Det hender du går opp i vekt, eller at det er vanskeligere å gå ned i vekt, men med litt innsats så går det fint.

Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.

Påsken nærmet seg, og jeg hadde surfet rundt på nettet på leting etter ett sted jeg kunne reise til. Jeg visste ikke helt hva jeg lette etter, men jeg visste at jeg trengte noe mer enn bare sol, strandliv, god mat og vin.

Noe hadde gått i stykker inne i meg. Jeg letter etter noe som kunne lime meg sammen igjen, gjøre meg hel og brukbar igjen. Tette igjen alle sprekker og hull. Stelle alle sår.

Underlig det. Hvordan jeg lette etter noe utenfor meg selv, som kunne fikse meg. Jeg burde vel ha lett i meg selv, fordi jeg er den eneste som kjenner meg og min historie best. Mine følelser og mine sår, har sin rot i hendelser og inntrykk som bare jeg kjenner.

Det er mulig jeg var redd for hva jeg ville se hvis jeg gravde for dypt. Kanskje jeg var redd for ikke å være bra nok sett i forhold til hva andre mennesker klarer.

Størst er sannsynligheten for at jeg var redd for å slippe alle følelser og tanker løs. Jeg måtte holde alt samlet, pakket inn i en eske som jeg gjemte bort på et hemmelig sted. Derfor søkte jeg etter noe som kunne hjelpe meg å opprettholde fasaden, slik at jeg aldri behøvde å titte inn i esken. På den måten ville jeg også hindre andre i å få se inholdet i den.

Jeg skjønte ikke da at denne esken var min skattkiste.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Vi lever i et samfunn hvor vi snakker åpent om alt fra sex, til alternative måter å leve sammen på, om alvorlige sykdommer og død. Og det synes jeg er fantastisk fint. Gjennom åpenhet kan vi alle lære å utvikle oss videre. Slippe tak i holdninger som ikke bærer på sannheten.

Allikevel er det veldig få som snakker åpent om alle aspekter rundt overgangsalderen. Hvordan den faktisk kan herje med en kvinne. Både fysisk, mentalt og følelsesmessig. Det virker på meg som om det er en utfordring vi jenter må gå gjennom alene. Helt alene. For vi er ikke så flinke å snakke med hverandre om det heller.

Klimakteriet er ikke en sykdom. Og kanskje det er derfor det snakkes så lite om, hvor krevende denne perioden kan være? Fordi dette er en normal prosess, noe vi bare må tåle og komme oss gjennom. Selv om du noen ganger kan føle deg syk, så kan du ikke vise at du har det sånn.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Noen kvinner har ikke store plager. Men mange har det. Og det kan noen ganger slite ei dame helt ut. Til hun blir knekt, deprimert og utbrent.

Akkurat på dette området vil vi gjerne være tapre. Skjule hvor tøft det egentlig kan være. Vi sier: “huff a meg jeg har vist en hetetokt jeg” og så ler vi det hele bort.

Min historie er litt annerledes. Fordi jeg ble veldig deprimert og sliten av andre omstendigheter i livet mitt. Og på akkurat samme tidspunkt begynte overgangsalderen for meg. Jeg var nok ekstra sårbar akkurat da. Og uten støtte i hverdagen, eller en partner å kunne lene seg på, ble dette en overbelastning for meg og min kropp.

Og jeg skjønner nå, at mange av de symptomene og plagene jeg hadde, kanskje ble utløst av klimakteriet. Fordi mange kvinner opplever akkurat det samme som jeg gjorde.

Det jeg lurer på er, om overgangsalderen kan gjøre deg virkelig syk?

Mitt håp er at mine opplevelser, min historie kanskje kan hjelpe deg som har det vondt. Som sliter med mange av de symptomene som overgangsalderen kan gi, uten at du kanskje har koblet den sammenhengen.

Jeg tror også at mange av plagene som forbindes med klimakteriet utløser hverandre. Som at lite søvn i lang tid, etterhvert vil gjøre deg utslitt når du må fungere normalt i hverdagen. Du kan få hodepine og migrene på grunn av dette, du blir ukonsentrert og glemsk, mangler energi og tiltakslyst. Humøret går opp og ned. Og etterhvert kan man i verste fall utvikle depresjon. Og dette er bare toppen av isfjellet.

Alle kvinner opplever det ikke sånn. Det vet jeg. Men mange har det tøffere i denne fasen enn vi har tradisjon for å snakke om eller akseptere.

Her er min historie.

I ettertid vet jeg ikke nøyaktig når det begynte. Det var små signaler fra kropp og hodet som jeg ikke lyttet til. Jeg var altfor opptatt av å leve livet mitt slik jeg trodde jeg skulle og måtte.

Oppmerksomheten min var festet på jobben min, familien og å løse og ordne hverdagslige oppgaver og problemer. Dagene var fiksert i rutiner fra morgen til kveld. Slik måtte det være hvis jeg skulle få gjort alt. 

Jeg stilte aldri spørsmål ved hvorfor jeg valgte å være tilgjengelig til enhver tid. Hvorfor jeg trengte å ha et hjem som alltid var i plettfri orden, hvorfor jeg brukte så mye tid på jobben min, hvorfor jeg alltid sa ja selv om jeg egentlig ikke orket eller hadde lyst. 

Etter hvert ble jeg mer og mer sliten. Jeg var alltid trøtt. Til å begynne med unnskyldte jeg det med at jeg sov dårlig om natten. Jeg tenkte ikke over at dårlig søvn var et signal fra hodet mitt, om at jeg burde roe ned tempoet og ta meg tid til å hvile. 

Det skulle bli verre, mye verre.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Noen ganger er det skikkelig pinlig å få et anfall av svettetokt.

Som den gangen jeg sto i kassa på Kiwi, og plutselig kjente at jeg ble ildrød i ansiktet, mens svetten piplet ut av alle porene min skrekkslagne kropp er dekket av.

Det er ikke sånn at man bare blir litt varm, nei det føles mer som om du har sittet i en badstue i 30 min. I løpet av sekunder var jeg helt våt i ansiktet. Jeg hadde ingenting jeg diskret kunne tørke meg med. Og ikke vet jeg om jeg ville ha gjort det hvis jeg hadde noe for hånden heller. Det kan hende at, det faktum at jeg hadde sminket meg, bare ville ha gjort at jeg fremsto enda mer som klovn. Fordi jeg da ville ha smurt sminken utover fjeset.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Nå var det slutt på piplingen. Svetten rant nedover pannen og nakken min. Jeg følte at alles øyne stirret på mitt hete ansikt. Spesielt kjente jeg hvordan øynene til han som sto bak meg i køen, fulgte bekken av svette fra hårfestet mitt, og ned til skjortekraven min.

Jeg har tenkt tanken på å begynne på hormon behandling. Men sammen med min lege, har jeg kommet frem til at det faktisk ikke er så ille. Jeg kan leve med det. Selv om det er grusomt de gangene det skjer. Spesielt i offentlighet.

Det finnes andre måter enn hormontabletter, å tilføre små doser av østrogenlignende stoffer til kroppen på. Disse stoffene finnes i mat og urter. Dette kalles planteøstrogener. Mer nøyaktig inneholder disse matvarene høye verdier av et stoff som heter phytoøstrogen.

I enkelte land, som har disse matvarene i sitt daglige kosthold, har kvinnene ingen eller veldig få av de plagene vi kvinner i vestlige land har. Spesielt i Asia hvor de spiser mye soya produkter, mye grønnsaker og fisk. I india spiser de mye erter, linser og belgfrukter, samt en del krydder som også er gunstig for kvinner i klimakteriet.

Noen mener at å få i seg østrogen på denne måten, er sunnere fordi det er mer naturlig. Andre mener at disse østrogenlignende stoffene, vil øke risikoen for kreft, på samme måte som om du tar østrogenpiller.

I de fleste helsekostbutikker finner du kosttilskudd som kan hjelpe deg. Det finnes kremer, oljer og tabletter. Jeg har kjøpt en juice, eller ekstrakt om du vil, som er laget av fermentert rødkløver. Denne drikker jeg en liten shot av hver dag.

Til å begynne med pleide jeg å drikke en te som inneholdt rødkløver. Men så leste jeg, at når man fermenterer mat med høye verdier av phytoøstrogen, så vil effekten av planteøstrogenet forsterkes. Og da måtte jeg jo forsøke det.

Som et herlig bonus, har fermentert mat en god effekt på tarmfloraen. Fordøyelsen fungerer helt supert.

I tillegg spiser jeg soyabønner og drikker soyamelk. Soya inneholder mye av disse planteøstrogenene. Tofu er laget av soyabønner og har ikke så mye smak. Men jeg har funnet ut at, hvis jeg lar tofuen ligge i en marinade, trekker den til seg smakene fra marinaden. Best er den hvis jeg sprøsteker den i litt olje.

Legg merke til hva du reagerer på. Noen jenter får hetetokter hvis de spiser veldig sterk mat eller bitter mat som kaffe og sitron. Andre får problemer hvis de spiser for mye kaker, desserter, godteri og annen mat med mye sukker.

Det kan også være lurt at du får i deg nok av de sunne fettstoffene. Det er fordi både østrogen og progesteron er fettstoffer, og de sunne fettstoffene fungerer som byggesteiner for østrogendannelse.

Avokado, litt fet fisk, olivenolje, mandler, nøtter og linfrø er fulle av sunt fett. Det kan hjelpe å spise litt av hver av disse matvarene hver dag.

For meg fungerer dette godt, så jeg tenkte det kunne være et godt tips for deg også?

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Du kan fort bli litt forvirret rundt de ulike begrepene som brukes om overgangsalder. Jeg tenkte derfor å prøve å definere hva uttrykkene beskriver og betyr:

Ofte brukes benevnelsen klimakteriet på overgangsalderen. Disse to ordene betyr det samme og er en betegnelse på den fasen du nå går inn i.

Klimakteriet kan deles inn i fire faser:

• Premenopause – i denne fasen har du regelmessig menstruasjon med 3 til 5 ukers intervaller
• Perimenopause – du vil ha mer uregelmessig menstruasjon, med kortere eller lengre intervaller enn fra 3 til 5 uker. Det betyr at syklusen kan hoppe over 1 måned, noen ganger 2, før den plutselig kommer hver 4 uke igjen.
• Menopause – beskriver at du nå ikke har menstruasjon lenger, og ikke har hatt den det siste året. Menopause kommer fra det latinske ordet amenoré som betyr 12 måneder. Ordet beskriver tidspunktet for siste menstruasjon
• Postmenopause – er betegnelsen på tiden etter menopause. Da er du ikke fruktbar lenger, har ingen egg igjen, og derfor ingen menstruasjon. Overgangsplager kan du fortsatt oppleve å ha

For de fleste inntreffer menopausen når de er rundt 52, 53 år gamle. Før dette, er du i en overgangsperiode, hvor kroppen reagerer på endringene i produksjonen av østrogen og progesteron. Og det er på grunn av at kroppen prøver å tilpasse seg disse endringene, at du kan få ulike plager. Selv om menstruasjonen din uteblir 1 måned eller 2, så kan du i teorien fortsatt bli gravid.

Uregelmessig menstruasjon er det vanligste symptomet på at du er i overgangsalder. Men så mange som 10% har fortsatt regelmessig menstruasjonssyklus helt til de når menopausen.

Mellom 10 og 25% opplever å ha hete- og svettetokter i den premenopausalte perioden.

Men i menopausen er det hele 80 til 85% som plages med hetetokter. For de fleste blir dette borte i løpet av 5 år, men en del kan ha hete- og svettetokter i hele 10 år etter menopausen.

Visste du at det ikke er sikkert at hormon behandling kan utsette de plagene du kan oppleve i klimakteriet?

Jeg har prøvd ulike urter, i te og kosttilskudd, og tilført noen matvarer i kostholdet mitt som jeg synes hjelper.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Lurer du noen ganger på om du virkelig er kommet i overgangsalder eller ikke? Symptomene kan være så svake, og bli helt borte i perioder, at du kanskje lurer på om det kan være noe annet som foregår?

Den beste måten å få vite det helt sikkert, er å snakke med legen din og eventuelt ta noen prøver som vil vise deg det med sikkerhet.

De vanligste symptomer på overgangsalder er:

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

• Hete- og svettetokter
• Endringer i syklusen – blødningsforstyrrelser
• Tørrhet i skjeden
• Lett for å legge på seg
• Vekten rikker seg ikke når du vil slanke deg
• Søvnproblemer
• Hodepine og migrene
• Konsentrasjonsvansker
• Tap av energi, blir fortere sliten
• Tørr hud
• Vondt i ledd og muskler
• Får ofte blærekatarr
• Dårligere syn
• Tynt og matt hår

Det er ikke sikkert at du vil få alle disse plagene. Mange merker litt av alt, men på en måte som gjør at det går fint an å leve med det, uten behandling. Andre er mye og sterkt plaget av f.eks. hetetokter, men ingenting annet. Andre merker kanskje ikke noen i det hele tatt.

Dette er veldig individuelt. Mye avhenger av arv, men også din livvstil.

I gjennomsnitt er det omtrent en tredjedel som ikke får noen problemer, en tredjedel merker forandringer de kan leve helt greit med. Den siste tredjedelen får så sterke plager at de ikke klarer å fungere normalt i hverdagen.

Noen av disse forandringene er det ikke så mye man kan gjøre med selv. Som f.eks. det at du får endringer i syklusen og får uregelmessig menstruasjon.

Andre symptomer, som hete- og svettetokter og urolig søvn, kan du i hvert fall lindre til en viss grad.

Trening, livsstil og små justeringer av kostholdet kan også hjelpe deg med å minske, og noen ganger bli kvitt, enkelte plager. Det kan gjelde hodepine, vonde ledd og muskler, stress og dårlig søvn.

Hormonbehandling i samråd med lege kan hjelper de aller fleste, så symptomene blir mye bedre og noen ganger helt borte.

Det finnes også østrogenlignenede stoffer i noen matvarer og urter, som kan hjelpe. Enkelte produsenter av kosttilskudd, har begynt å lage egne preparater, spesielt tilpasset oss som er i overgangsalderen.

Det brukes ulike begreper på denne fasen i våre liv. Overgangsalder, menopausen og klimakteriet. Hva betyr de ulike begrepene? Og hva er forskjellen på disse begrepene?

Det kan du lese mer om HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Jeg elsker alt som syder av liv. Og jeg er av den type menneske som blir veldig fort revet med. Med de fordeler og ulemper det medfører. Jeg elsker å kjenne at jeg blir rørt, enten til latter eller tårer. Det ligger i min natur å bli tiltrukket av alt som glitrer. Sirkus og fyrverkeri. Farger, musikk, liv, glede og spenning. Danse heftig salsa under måneskinn på Cuba, døsig av sol og syrlige drinker krydret med rom. Alle sanselige stimuli som gjør at jeg kjenner hvordan sevjen stiger. Jeg setter kjærligheten høyt. Hva ville livet vært uten lidenskap, forelskelse og kjærlighet?

Det er vår og hagen min har begynt sin årlige eksplosjon av liv. Under råttent løv og tørre, brune barnåler ligger det små vakre spirer på lur. De strekker seg mot solen og suger til seg oppmerksomhet. Det gamle og det døde, må vike plassen for det nye og uoppdagede. Nytt friskt liv. Rent og uskyldig.

I min hage er det poesi. Sydende, energisk poesi. Og jeg får lov til å betrakte det hele, eller være en del av diktet. Det er mitt valg. Men jeg er velkommen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I fjor var jeg ikke like begeistret over våren. Jeg var fortvilet, frustrert og redd for fremtiden. Jeg lot meg ikke forføre av hverken lubne spirer eller våryre fugler. Ivrig kvitring fylte himmelen. Deres måte å søke en make på, bygge rede og fostre opp et nytt kull med unger.

Jeg var mest redd for å få himmelen i hodet jeg. Tiden min gikk med til å tenke på hvilke katastrofer som kanskje, og muligens ganske snart og uten forvarsel, kunne komme til å ramme meg og min verden. Her var det ikke plass til noe nytt, kvitrende eller poesi. Ikke noe “no livnar det i lundar” her i hagen takk. I grunn var det bare fryktelig irriterende overtydelig. Påtrengende nytt og friskt.

Jeg kastet meg derfor resolutt over hagen min, og en overgrodd del av borettslagets fellesområde. Med kraft, vilje og utemmet irritasjon (samt spade, hakke, høygaffel og motorsag) kastet jeg meg over hekk, røtter og trær. Jeg var i angrepsposisjon. Og her skulle det angripes.

Så deilig det var! For en glede! Tankene fikk lov til å rase. Frustrasjon og sinne fikk komme ut. Kroppen min fikk jobbe. Jeg ble fysisk sliten og mentalt nullstilt. En fryd! Mitt angrep på våren ble min nye vår! Alt det gamle og døde måtte vike plassen for ny energi og vilje. Og etter hvert håpet. Et lysegrønt, lubbent og spirende håp om en ny tid og et nytt liv.

Jeg elsker fortsatt alt som glitrer. Troen på kjærligheten er intakt. Og det takker jeg våren for. Det gjør vondt når knopper brister. Men livets kraft er sterk. Den kjemper og overvinner hvis du slipper den til.

Så tusen takk kjære vår. Kyss meg… langsomt inn i fuglekassa

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Rosenkål inneholder stoffer vi damer i overgangsalderen har god nytte av. Vitamin C hjelper med å holde bindevevet sunt. Mange i menopausen får jernmangel, og Vitamin C øker tarmens evne til å ta opp jern. I tillegg er dette vitaminet et sterkt antioksidant som forsvarer kroppen mot frie radikaler.

K vitamin er viktig for å få blodet til å koagulere. Men visste du at det er viktig for knoklene våre? Og det er interessant for oss som er i en alder hvor benskjørhet er et vanlig problem. Nyere forskning har vist at det ikke hjelper å bare få i seg nok kalsium. Vitamin K er vel så viktig.

Rosenkål er fantastisk næringsrik. Stappfull av vitamin C og K, fiber, kalium og omega3 – fettsyrer, er den en supergrønnsak som vi alle burde spise mye mer av.

Det kan være vanskelig, å finne på noe å servere ved siden av kjøtt eller fisk. Og ofte tyr jeg til det kjente og vante, som kokte grønnsaker eller en blandet salat. Men noen ganger savner jeg noe nytt og godt som kan overraske smaksløkene.

Jeg må også innrømme at jeg fra jeg var liten har hatt et litt anstrengt forhold til rosenkål. Som oftest fikk jeg den servert litt overkokt, mer grå enn grønn i fargen, og litt vassen i konsistens.

Derfor har jeg laget denne smaksrike sideretten med rosenkål som passer like godt til grillmat eller en kjøttfull gryterett, som til viltkjøtt, kylling eller kalkun. Den smaker fantastisk ved siden av ovnsbakt laks, kokt torsk eller stekt sei.

1 pakke frisk rosenkål

1 ss nøytral olje (rapsolje)

100 g bacon

1 mellomstor løk

2 fedd hvitløk

1 chilli

100 g sjampinjong

2-3 ss rødvinseddik

2 ss honning (gjerne Akasie honning)

2 ss vann

Salt og pepper

Begynn med å rense rosenkålen. Jeg pleier å fjerne brune og stygge blader, og kutte bort den litt brune biten som sitter igjen ved stilkfestet. Del rosenkålene i to. De aller minste kan du la være hele. Skyll dem i kalt vann og tørk dem lett med et kjøkkenhåndkle.

Finhakk løken, kutt soppen i fine skiver på langs, finhakk chillien og fjern frøene og frøstengelen hvis du ikke vil ha retten så sterk. Kutt baconet i passe skiver.

Ha oljen i en stekepanne og la pannen bli god og varm. Sprøstek baconet på middels varme. Legg så rosenkålbitene, med kuttsiden ned, i pannen og stek i 5 min så rosenkålbitene får en litt gyllen farge. Pass på varmen så retten ikke blir svidd.

Tilsett så løk, pressed hvitløk, chilli og sjampinjong. Bland alt godt og la det hele surre i 5 min.

Tilsett rødvinseddik, honning og vann. Bland godt og smak til med salt og pepper.

Vel bekomme

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Er det rynkene som gjør at jeg ser eldre ut? Eller er det mitt forhold til rynkene, som gjør at jeg føler meg litt gammel? Kanskje det er jeg som bare tror at de gjør meg eldre, fordi jeg forteller meg selv dette hver morgen når jeg møter meg selv i speilet?

Det er forferdelig rart å føle at du møter et fremmed menneske i ditt eget speilbilde. Hvem er den damen der? Og hvor kom hun fra? Jeg skvetter hver gang, fordi jeg føler meg som den yngre Janne. Og hun jeg føler meg som, er ikke den samme personen som hun jeg ser.

Hele ansiktet mitt har begynt å forandre seg. Jeg kan se effekten av, at muskulaturen og ligamenter blir slappere, og mindre elastisk. Alt dras nedover. Noe som gjør at jeg har fått en liten dobbelthake, som minner meg om en hengebro. Jeg lurer også veldig på hvorfor nesen min har vokst? Og hvorfor munnen min har krympet? Leppene mine er snart borte. Erstattet ev en tynn strek.

Hvis skjønnhet kommer innenfra, er det vel bedre at jeg velger å sette pris på mitt eget ansikt. Hva om jeg møter mitt speilbilde med positive tanker. Tør å si høyt til meg selv, at jeg er glad i den kvinnen jeg er blitt. Fortelle alle rynkene at jeg elsker dem. Fordi mitt liv er meislet inn i alle deres ujevnheter. Mine vakre minner. Mine tunge stunder. Alt speiler de. Sannheten om meg.

Jeg lurer på om ikke en slik holdning ville gjort noe med meg, og mitt forhold til de endringene som skjer med meg fysisk? Og at det ville skinne gjennom fra innsiden og ut.
For det må være lov å være litt raus mot seg selv. Løfte seg selv frem i positiv glede, så man kan stråle litt, den lille tiden man er her på jorda.

Tusen takk for alle kommentarer jeg har fått på de siste innleggene mine. Flere av dere sier at dette er et tema det er viktig å ta opp. Jeg synes det er så fint at vi kan snakke om dette. Uten at den ene eller andre har rett, eller sitter på den eneste sannhet.

For meg er det sånn, at det egentlig ikke gjør noe, at jeg begynner å se litt eldre ut. Det er mer det at jeg må venne meg til de endringene som skjer, og se på det med positivitet og glede.

Som de fleste vil jo jeg også se så bra ut som mulig. Men jeg vil at det skal være på mine premisser. Jeg vil ikke forandre meg fordi andre synes jeg burde det, for å se yngre ut, men fordi det da er noe jeg ønsker selv. Akkurat som jeg synes at de som velger å f.eks. farge håret, skal få lov til det. Hvis det er det som får dem til å føle seg vel.

For meg handler det ikke om at noe er riktig eller galt. For det er så individuelt. Jeg elsker at vi alle er så forskjellige. Mangfold er herlig.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep