Som om overgangsalderen ikke var ille nok

Føles du at du må på do å tisse hele tiden? Selvom du akkurat har vært på do? Kanskje du våkner flere ganger i løpet av natten for å gå på toalettet?

Og kjenner du igjen den litt febrilske følelsen når du kommer til et fremmed sted og ikke aner hvor toalettet er? Stresset lar du blikket gli over stedet for å finne ut hvor nærmeste do er. For du vet at når du kjenner at du må late vannet, da må du gå på toalettet med en gang. Hvis ikke vet du at det kan komme noen ufrivillige dråper i buksa.

Dette kalles urge inkontinens. Noen ganger er det ikke så lett å finne årsaken til at dette skjer. For meg er det sånn at det kommer plutselig: Jeg kjenner at jeg må på toalettet nå med en gang. Og jo mer stresset jeg blir på at jeg må på do, jo mer sannsynlig er det at jeg får en urinlekkasje. Så for meg tror jeg det faktum at jeg opplever det som veldig stressende, og for alt i verden vil hindre at jeg tisser på meg, fører til lekkasjen.

Når jeg tok opp dette med legen min sa hun at det for noen kan være sånn, at reseptorene i blæren sender feil signaler til hjernen, som indikerer at blæren er fullere enn den faktisk er.

Du er ikke alene om å ha den sånn. Jeg har opplevd dette flere ganger jeg også. Du kan lese om den gangen jeg tisset bak en busk i all offentlighet HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Sexlyst med havregryn

Havregrøt høres kanskje ikke så fristende og sexy ut. Men visste du at grynene kan påvirke sexlysten din?

I havre finnes det kjemikalier som bidrar til å frigjøre testosteron i blodet. Og dette kjønnshormonet øker sexlysten og forsterker orgasmen.

Mange kvinner mister lysten på sex i overgangsalderen. I et parforhold er sex limet som holder liv i et kjæresteforholdet mellom dere. Det er her du møter din elskede med nærhet, ømhet og åpenhet. Uten den spesielle kontakten blir det nesten som dere bare bor sammen. Eksisterer sammen som et velsmurt maskineri, for å få hverdagen til å fungere. Det er selvsagt viktig å ta vare på intimiteten i samlivet på andre måter også, men jeg tror at den seksuelle biten gir oss en helt spesiell tilknytning og dimensjon i det å være oss to.

Ofte kan manglende sex være ødeleggende for et samliv over tid. Det som tidligere førte dere sammen, er nå blitt borte. Og for mange fører det til at de glir lenger og lenger fra hverandre. Søker bort fra hverandre isteden for å søke sammen.

Mange kvinner kjenner på at de har lyst til å ha lyst. For de savner nærheten og kjærligheten de hadde sammen med sin partner. Men det hjelper ikke når kroppen ikke spiller på lag.

Kroppen trenger spesifikke hormonverdier for at den skal fungere optimalt. Også når det gjelder seksuell lyst. En liten ubalanse, og alt føles anerledes både mentalt og fysisk.

Testosteron forbindes som oftes med det ultra mannlige. Og mange tror kanskje at dette hormonet ikke er viktig for oss kvinner. Noen tror kanskje at det kan gjøre oss mindre feminine. Det er absolutt ikke riktig.

I puberteten spiller testosteron en viktig rolle for både gutter og jenter. Det er bl.a. testosteron som gjør at jenter begynner å produsere østrogen, som igjen fører til at menstruasjonen starter.

Testosteron er hormonet som påvirker deg både fysisk og psykisk. Det gir deg pågangsmotet og drivkraften du trenger for å sette i gang med prosjekter, og gi deg lyst til å kjempe for å nå dine mål.

Rent fysisk sørger hormonet for å øke benmassen og muskelstyrken, noe som er ekstremt viktig for kvinner i klimakteriet å passe på. I tillegg kan det hjelpe med å forbedre kolesterolnivået i blodet og motvirke insulinresistens.

Hvis du har liten eller ingen sexlyst, kan dette bety at du har lave verdier av testosteron. Det er dette hormonet som bestemmer din libido. Både hos deg som kvinne og hos menn.

Mangel på testosteron kan også gjøre deg nedstemt, sliten og gjøre at du mister muskulatur og energi.

Kvinner som har lave eller manglende testosteron verdier etter overgangsalder, og for kvinner som har fjernet eggstokkene, er løsningen tilførsel av testosteron i små doser. Dette kan du snakke med legen din om. Det er ikke vanskelig å behandle. Og dosene du får er veldig små. Tilpasset akkurat det din kvinnekropp trenger. Du kommer ikke til å bli mer maskulin, utvikle mer hårvekst eller endre din feminine personlighet.

Det verste som kan skje, er at du får tilbake lidenskapen og gleden over din egen seksualitet. At du finner tilbake til den kvinnen igjen, vil muligens få din feminitet og det vakre i å være kvinne, til å skinne bitte litte granne ekstra.

Oppskrift på verdens beste havregrøt finner du HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Deprimert Vagina

Underlivet ditt blir også påvirket av de lave nivåene i østrogen og progesteron. Det kan klø, svi og bli tørt som en ørken.

Akkurat som ditt humør kan svinge i klimakteriet, så kan ditt underliv også gå gjennom opp og nedturer.

Din vagina er rett og slett litt deprimert, og ikke helt seg selv. Og ofte vil hun absolutt ikke gjøre det du vil.

Dette er helt normalt. Og som for andre overgangsplager, kan du oppleve at du får mange symptomer og utfordringer, eller bare noen få. Er du heldig får du ingen.

De mest typiske plagene er:

  • Menstruasjonen blir uregelmessig
  • Du kan blø kraftigere enn normalt, andre ganger mye mindre
  • Du kan få smerter og ubehag som du ikke har hatt tidligere
  • Hvis du blir øm og tørr i skjeden kan det bli et problem å ha sex.
  • Sexlysten kan også falle betydelig
  • Symptomene kan gjøre deg frustrert og lei deg
  • Musklene i bekkenbunnen blir svakere
  • Samtidig blir slimhinnene og blæremuskulaturen også svakere
  • Det kan føre til at du plutselig merker at det blir vanskelig å holde på urinen, og at du lekker i enkelt situasjoner
  • Du kan oppleve at du oftere får blærekatarr eller andre urinveisinfeksjoner
  • Dette fordi motstandskraften mot bakterier og infeksjoner ikke er så god som før.
  • Og det kan være fordi slimhinnene i urinveiene også forandrer seg

Dette høres jo ikke så bra ut. Ganske fortvilende faktisk. Men ikke fortvil riktig ennå. For det er en del ting du selv kan ta tak i, for å gjøre symptomene bedre og enklere å leve med.

Og hvordan kan du hjelpe en deprimert vagina? Jo med forståelse og støtte. Finne løsninger sammen som kan få dere ut av uføret og ubehaget. Spille på lag, ikke kjempe mot hverandre.

Legen din kan hjelpe deg med lokale østrogenbehandlinger som for eksempel vaginale stikkpiller. Det hjelper på blødningsforstyrrelser og uregelmessig syklus.

På apoteket kan du få kyndig veiledning i hvilke reseptfrie produkter som kan hjelpe akkurat deg.

Skreddersydd trening for kvinnekroppen hjelper utrolig mange jenter med plager og slitasjer. Denne typen trening gir deg øvelser som er satt sammen for å trene opp bekkenbunnen, kjernemusklene, balanse, bevegelighet og generell styrke og kroppskontroll. Trening som går rett inn og gjør noe med dine utfordringer.

Ta deg tid til å stresse ned. For eksempel ved å begynne med yoga eller en annen aktivitet som virker avspennende på kropp og sinn.

Ha samtaler med deg selv, og din vagina, i en notatbok. På den måten kan du både rydde opp i hodet og følelser. Det vil hjelpe deg å kartlegge hva som skjer med akkurat deg, og hvordan du kan ta tak i ting.

Har du en partner du elsker, og som elsker deg, er det beste dere kan gjøre for hverandre å snakke om problemene. Fortell ham hvordan du har det, hva som er vanskelig og kanskje også hva du savner fra han.

Sexlivet deres trenger ikke å dø. Det trenger bare noen små justeringer som spiller litt på lag med en humørsyk vagina.

Det finnes hjelp. Og du trenger ikke å lide alene og i stillhet. Bare det å forstå hva som skjer, at du kan gjøre noe med det hjelper. Men også en god samtale med din lege.

Det å snakke med en venninne, som du kan dele erfaringer med, vil gi støtte. Og ikke minst, vil du kanskje se at de fleste andre kvinner også har en eller flere av disse symptomene, og en deprimert vagina.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Har du sterk kløe eller svie i underlivet?

Det skyldes også fallet i østrogen nivåene i kroppen. Vagina trives ikke med dette. Slimhinnene forandrer seg og kan bli veldig tørre og hun responderer på dette med å klø eller svi. Dette er jo ikke spesielt hyggelig.

Du vet den følelsen når du sjenert prøver å vri deg litt forsiktig og umerkelig på stolen, så du kan avhjelpe kløingen uten å ta tak med hånden og skrubbe løs. For det er det du har aller mest lyst til noen ganger. Og det går jo ikke. Men den skjulte kløingen ser bare rar ut. Som om du prøver å holde inne en promp eller har vondt i magen.

For noen kan slimhinnene bli så tørre at de nesten kjennes ut som sandpapir. Og det går ikke bare utover ens selvfølelse når det svir hele tiden, og aller mest hver gang du er på do, det går utover sexlivet også. Du kan jo tenke deg hvor vondt samleie vil være.

Personlig har jeg enn så lenge ikke hatt så voldsomme kommerser med min Vagina. Bare litt lett kløing i ny og ne. Ett par ganger har det vært såpass ille at jeg har brukt vaginale stikkpiller som inneholder hyaluronsyre. Disse får du reseptfritt på apoteket. Dette produktet gir fuktighet til skjeden og jeg synes det fungerer veldig bra.

Men det finnes hjelp å få for dette også. Noen ganger, når det blir riktig ille, kan en lokal østrogenbehandling være løsningen. Den behandlingen får du via vaginale stikkpiller, eller som en ring som plasseres i skjeden. Denne ringer virker etter noen uker og den skiftes ut hver tredje måned. Sammen med legen din finner dere ut hva som passer for deg. Disse preparatene er reseptbelagt.

På apoteket hjelper de deg gjerne med ulike løsninger for disse problemene. Det finnes også produkter som kan hjelpe deg med å ha samleie uten at det gjør vondt. Et annet tips er å bruke en mild olje, som mandelolje, under sex.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Bør du teste hormonbehandling?

Når du er midt i overgangsalderen, og kjenner på humørsvingninger og hetetokter, kan du få god hjelp av tilskudd av hormoner.

Vi kvinner er født med mange tusen egg. Når du kommer i overgangsalderen begynner kroppen å gå tom for egg. Eggstokkene slutter å modne eller løsne egg, noe som gjør at produksjonen av østrogen synker. Produksjonen av progesteron synker også. Dette er hormonet som kroppen danner etter eggløsningen. Oppgaven til progesteron er å innstille livmoren din på å motta et befruktet egg.

Det finnes mange slags østrogener, primært østriol og østradiol, som vi samlet kaller for østrogen. Gjennom menstruasjonssyklusen øker og faller nivået av østrogen og progesteron i balanse med hverandre.

Det er når produksjonen av disse hormonene synker at du kan få problemer. Det er nå overgangsplagene kan sette inn.

60 prosent av alle kvinner har plager, men de er relativt moderate, og tar ikke over hverdagen deres. 20 prosent er så heldige at de ikke har noen plager. De siste 20 prosentene har uutholdelige plager som snur opp ned på hverdagen og livskvaliteten deres.  

Den tradisjonelle måten å behandle plagene på er tilførsel av østrogen. Moderne hormonbehandling tilpasses dine behov og dine plager. Det er altså ikke en måte å tilføre hormon på som virker på alle plager. Nå kan behandlingen skreddersys til akkurat deg.

Det er også ulike behandlinger som tilbys ut i fra hva slags symptomer du har. Noen trenger tilførsel av østrogen, andre behøver progesteron.

Det som for noen oppleves som overkommelige plager, kan for andre som har en annen hverdag og livssituasjon, være ødeleggende og hemmende.

Noen er engstelige for risikoen for å utvikle brystkreft hvis de begynner med hormonbehandling.

Jeg har spurt legen min om hvor stor fare det er for å utvikle brystkreft ved tilførsel av hormoner. Hun fortalte meg at hvis jeg tar hormoner i 10 år, vil risikoen øke med 2 prosent. Samlet sett øker risikoen fra 10 til 12 prosent. Tar du hormoner i 5 år øker sjansen for brystkreft med 0,5 prosent.

Det finnes ikke et fasitsvar på om hormonbehandling er det riktige eller ikke. Dette blir veldig individuelt, ut i fra hvor store plager du har, hva du synes, og hvor redd du er for å utvikle brystkreft. Noen får hverdagen ødelagt av menopausen. Og for dem er hormonbehandling redningen. Og det veier tyngre enn faren for kreft. Du bør snakke med din lege om hva som vil være den beste løsningen for akkurat deg.

Legen min forklarte meg litt mer rundt dette. Hun fortalte at når du tilfører kroppen østrogen, etter at eggstokkene har sluttet å produsere selv, vil det påvirke slimhinner, skjelettet og blodårene på en gunstig måte.

Hun forklarte også at jo flere år brystvevet blir påvirket av østrogen, jo større er risikoen for å utvikle brystkreft.

Fordelene med hormonbehandling er altså at det er effektivt og det er gunstig for skjelettet.

Etter å ha gått noen runder med meg selv, bestemte jeg meg altså for å vente med hormonbehandling. For meg personlig føles det ikke riktig å tilføre kroppen østrogen, hvis jeg ikke kjenner at jeg trenger det. Men hvis plagene mine blir mye verre, kommer jeg sannsynligvis til å endre mening.

Finnes det andre måter å dempe overgangsplager på? Ja, det gjør det. Og jeg har prøvd ut både urter, matvarer og kosttilskudd.

Kjemisk hormonbehandling er en måte å tilføre østrogen eller progesteron til kroppen på. Du kan også spise mer mat som inneholder et østrogenlignende stoff. Dette kalles planteøstrogener. Mer nøyaktig inneholder disse matvarene høye verdier av et stoff som heter phytoøstrogen. Det finner du blant annet i spinat, asparges, brokkoli og rosenkål. Innmat som lever og ost inneholder også disse stoffene.

Nå finnes det også noe som kalles naturlig hormonbehandling. Her ser behandleren på helheten av alt som utgjør deg. De måler alle dine hormon nivåer; både kjønnshormoner, kortisol og insulin. Ut i fra disse testene ser de på hvilke justeringer som kan gjøres i din livsstil, og hva slags hormonbehandling som vil passe akkurat deg.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Alt du trenger å vite om overgangsalderen

Jeg tenkte å skrive litt om hva overgangsalder er, fordi jeg har fått en del yngre jenter som følgere. De sier at de synes det er lærerikt og fint å lese det jeg skriver. Og de vil gjerne vite litt mer om hva som venter dem om noen år. Og da tenkte jeg at det kanskje var lurt å si litt om hva klimakteriet egentlig er?

Det er når eggstokkenes produksjon av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron blir ustabil og gradvis avtar, at vi sier at vi er kommet i klimakteriet, eller overgangsalderen.

Når dette skjer må kroppen justere seg og finne en annen måte å fungere på. Kroppen må lære seg å klare seg uten østrogen. Og det er under disse justeringene at vi kan få ulike fysiske symptomer.

Det kan blant annet være hetetokter, vektøkning, problemer med å få sove, uro og konsentrasjonsvansker. Ikke alle kvinner merker så mye til overgangsalderen. Og noen har ikke plager i det hele tatt.

Når hormonene svinger og er uregelmessig, er det slik at nivået ofte går mer opp enn ned i menstruasjonssyklusen. Derfor kan du godt ha menstruasjon selv om du har begynt å få symptomer på at du er i overgangsfasen. Etterhvert kan menstruasjonen plutselig hoppe over en måned. For meg var det sånn, at jeg noen måneder blødde veldig lite, andre måneder kunne jeg plutselig få en kraftig blødning, eller ikke menstruasjon i det hele tatt.

Det er viktig å huske på at man kan bli gravid i denne perioden. Så det er viktig å ikke slutte med prevensjon uten å ha snakket med legen din.

En enkel blodprøve hos legen din kan måle hormon nivåene dine, og finne ut hvor i overgangsprosessen du er.

Jeg hadde min siste menstruasjon når jeg var rundt 52 år. Det er gjennomsnittlig. Men det kan variere fra kvinne til kvinne. Det er når mensen opphører helt, at vi sier at vi er i menopausen.

Vi kvinner et født med et visst antall egg. Hver måned modnes et egg og blir klart for befruktning. Hvis befruktning ikke skjer, fjernes egget med menstruasjonen. Når du er kommer i overgangsalderen er det ikke så mange egg igjen. Menopausen markerer slutten for muligheten for å få barn. Da har du ikke flere egg igjen. Allikevel anbefaler leger at du bruker prevensjon i opptil ett år etter siste menstruasjon for å være på den sikre siden.

Overgangsalderen er årene før du mister menstruasjonen, og den kan vare i flere år etter.

Det er veldig individuelt når overgangsalderen starter. Noen merker det bare 2 år før sin siste blødning, hos andre begynner det 5 år før, mens hos noen allerede 10 år før menopausen.

Noen kvinner kommer også i altfor tidlig overgangsalder. De må ha hjelp og behandling hos lege.

Det hender også at kvinner blir kastet tidlig ut i overgangsalder, pga sykdom og medisiner. Kvinner som har fjernet eggstokkene, kommer også tidligere i overgangsalder.

Som sagt så er det ikke alle som får plager i overgangsalderen. Men mange får noen eller flere symptomer. Her er de vanligste:

  • Hete- svettetokter hvor du plutselig blir ekstremt varm
  • Nattesvette
  • Tørre slimhinner skjeden. Det kan klø og det kan gjøre samleie smertefullt
  • Mindre sexlyst
  • Søvnvansker. Både problemer med å sovne og oppvåkning i løpet av natten er vanlig
  • Vektøkning, mindre muskelmasse og mer fett rundt magen. Dette kan skyldes både hormonforandringer og aldring
  • Tristhet, depresjon og humørsvingninger

Jeg har opplevd mange av disse symptomene selv. Noen har vært fryktelig vonde å komme gjennom, andre har vært til å leve med.

Problemet er at når du får flere av disse plagene samtidig, så kan det prege hverdagen i stor grad. Gjøre det vanskelig å fungere normalt.

Jeg kommer til å skrive om hva jeg har gjort som har hjulpet meg. Og kanskje noen av mine tips kan hjelpe deg også?

Dette er jo en naturlig prosess. Noe alle kvinner må gjennom. Kunsten er å finne måter som gjør hverdagen med overgangsplager lettere å leve med. Så du kan fungere godt på alle plan i livet ditt. Ikke minst for din egen del. Det er vondt når kropp og hodet hemmer deg, og gjør deg til en annen person, ei dame du ikke kjenner igjen.

Det interessante er også at kvinner i enkelte andre land, som i Asia, ikke opplever at overgangen er så tøff som den er for oss i vesten. Og hvorfor er det sånn? Er det genetisk? Eller er det andre elementer som spiller inn?

Det jeg har gjort er enkle og relativt små justeringer i min livsstil. Det gjelder både maten jeg spiser, hvordan jeg trener og ikke minst å ta vare på meg selv. Lytte til min kropp og mitt hode. Ta meg tid til å stresse ned. Finne nye rutiner som gjør livet mitt godt å leve.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Blir overgangsplager tatt for lett på?

Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.

Alle har humørsvingninger i nye og ne. Og de fleste av oss opplever stress, og takler det helt fint uten å gå i kjelleren av den grunn. Men, når klimakteriet setter inn med sine opp og ned turer i østrogen nivåene våre, det er da det blir fryktelig vanskelig. Det er når du kjenner på, at du ikke klarer å kontrollere svingningene som før, at det er ubehagelig og vondt.

Et miljøskifte hjelper. Å komme seg litt bort fra hverdagens krav og ansvar. Få tid til å puste, ta seg tid til å kjenne etter, og bli kjent med de endringene som skjer i kropp, følelser og hodet. Det er vanskelig å ta tak i noe, eller endre på noe, du ikke forstår. For meg var dette første skritt mot å bli bedre. Jeg måtte forstå hva som skjedde med meg. Bli kjent med det. Derfra kunne jeg finne tilbake til en hverdag hvor jeg følte meg i vater igjen.

Første skritt er å redusere stressfaktorer i hverdagen. Ta kontroll over det du kan kontrollere. Endre enkelte vaner, lage nye, som hjelper deg å stresse ned isteden for å stresse deg opp.

For meg ble løsningen å reise bort alene. Til et sted hvor jeg kunne få tid til å hvile, gjøre aktiviteter som virker nedstressende, få massasje og ulike behandlinger, spise sunt og bygge opp mine energilagre igjen.

Og det viktigste av alt, få tid til å bare være sammen med meg selv. Tenke gjennom hvordan jeg skulle takle og leve med denne nye fasen i livet mitt. For det begynte å gå opp for meg at løsningen lå hos meg. Det var noe fysisk som skjedde med meg. Noe som gjorde det enda tøffere å stå i den stormen jeg befant meg i. En storm som var utenfor min kontroll, som kastet meg rundt som en filledukke.

Men hva var dette noe? Jeg hadde begynt å lure på om det kunne være overgangsalderen. Eller begynnelsen på den. Men jeg trodde, at klimakteriet kun dreide seg om å miste menstruasjonen, og kanskje få en hetetokt i ny og ne. Det jeg opplevde nå var jo noe helt annet. Eller?

Jeg fant noe informasjon på nettet. Men jeg syntes at mye var veldig enkelt forklart, veldig overfladisk på en måte. Jeg fant ingenting som gikk litt mer i dybden. Ingen andre som snakket om at de hadde det som meg.

Jeg fant konkrete fysiologiske forklaringer, men svært lite som forklarte hva disse fysiske endringene kunne gjøre med hele systemet i kroppen. Det eneste som ble sagt var at: ja, du kan bli litt nedstemt og humøret kan gå litt opp og ned. Du kan få hete- svettetokter, men de fleste klarer å leve helt greit med det. Det hender du går opp i vekt, eller at det er vanskeligere å gå ned i vekt, men med litt innsats så går det fint.

Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.

Påsken nærmet seg, og jeg hadde surfet rundt på nettet på leting etter ett sted jeg kunne reise til. Jeg visste ikke helt hva jeg lette etter, men jeg visste at jeg trengte noe mer enn bare sol, strandliv, god mat og vin.

Noe hadde gått i stykker inne i meg. Jeg letter etter noe som kunne lime meg sammen igjen, gjøre meg hel og brukbar igjen. Tette igjen alle sprekker og hull. Stelle alle sår.

Underlig det. Hvordan jeg lette etter noe utenfor meg selv, som kunne fikse meg. Jeg burde vel ha lett i meg selv, fordi jeg er den eneste som kjenner meg og min historie best. Mine følelser og mine sår, har sin rot i hendelser og inntrykk som bare jeg kjenner.

Det er mulig jeg var redd for hva jeg ville se hvis jeg gravde for dypt. Kanskje jeg var redd for ikke å være bra nok sett i forhold til hva andre mennesker klarer.

Størst er sannsynligheten for at jeg var redd for å slippe alle følelser og tanker løs. Jeg måtte holde alt samlet, pakket inn i en eske som jeg gjemte bort på et hemmelig sted. Derfor søkte jeg etter noe som kunne hjelpe meg å opprettholde fasaden, slik at jeg aldri behøvde å titte inn i esken. På den måten ville jeg også hindre andre i å få se inholdet i den.

Jeg skjønte ikke da at denne esken var min skattkiste.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Hvordan vet du at du er i overgangsalder?

Lurer du noen ganger på om du virkelig er kommet i overgangsalder eller ikke? Symptomene kan være så svake, og bli helt borte i perioder, at du kanskje lurer på om det kan være noe annet som foregår?

Den beste måten å få vite det helt sikkert, er å snakke med legen din og eventuelt ta noen prøver som vil vise deg det med sikkerhet.

De vanligste symptomer på overgangsalder er:

  • Hete- og svettetokter
  • Endringer i syklusen – blødningsforstyrrelser
  • Tørrhet i skjeden
  • Lett for å legge på seg
  • Vekten rikker seg ikke når du vil slanke deg
  • Søvnproblemer
  • Hodepine og migrene
  • Konsentrasjonsvansker
  • Tap av energi, blir fortere sliten
  • Tørr hud
  • Vondt i ledd og muskler
  • Får ofte blærekatarr
  • Dårligere syn
  • Tynt og matt hår

Det er ikke sikkert at du vil få alle disse plagene. Mange merker litt av alt, men på en måte som gjør at det går fint an å leve med det, uten behandling. Andre er mye og sterkt plaget av f.eks. hetetokter, men ingenting annet. Andre merker kanskje ikke noen i det hele tatt.

Dette er veldig individuelt. Mye avhenger av arv, men også din livvstil.

I gjennomsnitt er det omtrent en tredjedel som ikke får noen problemer, en tredjedel merker forandringer de kan leve helt greit med. Den siste tredjedelen får så sterke plager at de ikke klarer å fungere normalt i hverdagen.

Noen av disse forandringene er det ikke så mye man kan gjøre med selv. Som f.eks. det at du får endringer i syklusen og får uregelmessig menstruasjon.

Andre symptomer, som hete- og svettetokter og urolig søvn, kan du i hvert fall lindre til en viss grad.

Trening, livsstil og små justeringer av kostholdet kan også hjelpe deg med å minske, og noen ganger bli kvitt, enkelte plager. Det kan gjelde hodepine, vonde ledd og muskler, stress og dårlig søvn.

Hormonbehandling i samråd med lege kan hjelper de aller fleste, så symptomene blir mye bedre og noen ganger helt borte.

Det finnes også østrogenlignenede stoffer i noen matvarer og urter, som kan hjelpe. Enkelte produsenter av kosttilskudd, har begynt å lage egne preparater, spesielt tilpasset oss som er i overgangsalderen.

Det brukes ulike begreper på denne fasen i våre liv. Overgangsalder, menopausen og klimakteriet. Hva betyr de ulike begrepene? Og hva er forskjellen på disse begrepene?

Det kan du lese mer om HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep