Redselen for at noen skulle merke det. Lukte det. Hver gang jeg ufrivillig tisset litt på meg, ble jeg skrekkslagen. Livredd for at dråpene skulle trenge gjennom buksene jeg hadde på, så alle vil se det.
Dette førte til at jeg alltid hadde på meg bind. Det hendte jeg ikke ble med på aktiviteter fordi jeg ikke visste om det var et toalett i nærheten. Og når jeg kom til et fremmed sted, var det første jeg gjorde å scanne rommet for å finne ut hvor toalettet var.
Det aller verste var den kvelden jeg hadde våget meg inn på et treningsstudio. Tiden var inne for å begynne å trene igjen. Og jeg hadde funnet et sted hvor jeg tenkte at jeg ville trives godt.
Den første gruppetimen jeg skulle være med på, var en kombinert step og styrke time. Det falt meg ikke inn, i min villeste fantasi, at 3 år uten trening kunne sette meg såpass langt tilbake. Som instruktør vet jeg jo at trening er ferskvare, og at jeg ville få en utfordring kondisjonsmessig og styrkemessig. Det er klart. Men at jeg ved den minste utfordring skulle tisse på meg var jeg ikke forberedt på.
Det var som om alle timene, hvor jeg hadde trent og styrket bekkenbunnsmuskulaturen, var som blåst bort. For første gang erfarte jeg, det som andre jenter hadde fortalt meg at de opplevde. Et problem som jeg hadde vært så heldig å kunne hjelpe dem med, ved riktig trening av bekkenbunnen.
Når jeg anstrengte kroppen ved å hoppe på steppen, eller å løfte vektstangen, kjente jeg at jeg ikke hadde kontakt med eller kontroll på bekkebunnen. Og nå kom det ikke et par dråper tiss i trusa. Nå følte jeg at det kom litt mer. Og jeg kunne ikke kontrollere det.
Skamfull og flau forlot jeg timen. På vei hjem bestemte jeg meg for at dette ikke skulle få lov til å skje igjen. Nå måtte jeg ha fokus på å trene opp kjernemuskulatur og bekkenbunnen min først og fremst. Det var første skritt, alfa og omega, mot å komme i god fysisk form igjen.
På min YouTube kanal finner du noen filmer med korte og enkle treningsøkter du kan gjøre hjemme. Klikk på linken så kommer du rett til en video som trener mage, rygg og lærer deg den effektive heisknipeøvelsen:
Når et problem tar over livet ditt. Hindrer deg i å gjøre ting du elsker eller har stor glede av. Gjør hverdagen din vanskelig og endrer dine personlighetstrekk, det er da det er vokst til et nesten handikappende problem.
Jeg husker så godt de første dagene på sykehuset etter at jeg hadde født. Sykepleierne maste på meg om å gjøre knipeøvelser. Øvelser som skulle hjelpe meg å trene opp muskulaturen i bekkenbunnen etter fødselen.
Problemet mitt var at det var helt dødt der nede. Det var null kontakt mellom min vilje og evne til, å knipe bekkenbunnen. Muskulaturens evne til å lystre det jeg ba den om, var ikke eksisterende. Helt utslått av den påkjenningen musklene hadde vært gjennom i svangerskap og fødsel, virket det som om de hadde gått inn i en komatisk dvale. Det var intet svar å hente. Ingen reaksjon. Det var som om den delen av kroppen min ikke eksisterte.
Jeg fortsatte med knipeøvelsene helt til jeg etterhvert kjente at jeg fikk kontakt igjen. Men alt var ikke helt som det hadde vært før. Det fikk jeg merke da jeg begynte å jobbe igjen som treningsinstruktør.
I en lang periode måtte jeg ha på bind når jeg trente. Fordi belastningen treningen var på musklene, kunne gjøre at jeg tisset på meg. Denne type ufrivillig urinlekkasje kalles stress inkontinens. Og jeg bestemte meg for at dette ikke skulle få hindre min aktive livsstil. Jeg ville, og skulle, trene meg opp igjen. Men hvordan?
Det var på denne tiden jeg oppdaget treningskonseptet pilates. En treningsmetode med mye fokus på kjernemuskulaturen. Det er musklene i bekkenbunnen, mage og rygg. Pilates metoden gir deg øvelser som trener musklene i forhold til hvilke oppgaver de har i kroppen din, og hvordan de utfyller hverandre og samarbeider.
Pilates lærte meg å være mer til stede i øvelsene jeg gjorde. Få kontakt med å virkelig kjenne etter. Jeg lærte en helt ny måte å gjøre knipeøvelser på. Blant annet heisknipeøvelsen.
På min YouTube kanal ligger det en video på 10 min som tar deg gjennom noen enkle øvelser for kjernemusklene. I videoen lærer jeg deg heisknipeøvelsen. Du finner videoen her:
Dette er et ganske vanlig problem blant kvinner. Visste du at så mange som Opptil 30% av alle kvinner opplever urinlekkasje?
Hva kan man gjøre for å bli kvitt urge inkontinens? Det som har hjulpet meg er trening av bekkenbunnsmusklene, stresse ned med yoga og enkel avspenning. Jeg er også nøye med å drikke nok utover dagen. Det høres kanskje rart ut, men det å drikke for lite kan påvirke urge inkontinens. Det er en fin balanse her, og veldig individuelt. Du må teste dette litt ut på deg selv, men å drikke for lite er absolutt ikke lurt.
Et godt tips er å kartlegge i en uke eller to hva du drikker, hvor mye og hvordan dette påvirker din inkontinens.
Jeg har også kuttet ned på kaffe, svart te og brus. Noen blir påvirket av energidrikker som også kan irritere blæren.
Og så finnes det hjelpemidler som faktisk gjør at du kan slappe av, og ikke bli så stresset i forhold til om andre skal oppdage dette, eller at du ufrivillig tisser på deg. Hvis du vet at du skal inn i en situasjon hvor dette kan skje, er det lurt å ha et inkontinens bind på seg. Eller i hvert fall tilgjengelig. Det er ingen skam i det. Og absolutt ikke flaut. Husk vi er mange som har det akkurat som deg.
Føles du at du må på do å tisse hele tiden? Selvom du akkurat har vært på do? Kanskje du våkner flere ganger i løpet av natten for å gå på toalettet?
Og kjenner du igjen den litt febrilske følelsen når du kommer til et fremmed sted og ikke aner hvor toalettet er? Stresset lar du blikket gli over stedet for å finne ut hvor nærmeste do er. For du vet at når du kjenner at du må late vannet, da må du gå på toalettet med en gang. Hvis ikke vet du at det kan komme noen ufrivillige dråper i buksa.
Dette kalles urge inkontinens. Noen ganger er det ikke så lett å finne årsaken til at dette skjer. For meg er det sånn at det kommer plutselig: Jeg kjenner at jeg må på toalettet nå med en gang. Og jo mer stresset jeg blir på at jeg må på do, jo mer sannsynlig er det at jeg får en urinlekkasje. Så for meg tror jeg det faktum at jeg opplever det som veldig stressende, og for alt i verden vil hindre at jeg tisser på meg, fører til lekkasjen.
Når jeg tok opp dette med legen min sa hun at det for noen kan være sånn, at reseptorene i blæren sender feil signaler til hjernen, som indikerer at blæren er fullere enn den faktisk er.
Du er ikke alene om å ha den sånn. Jeg har opplevd dette flere ganger jeg også. Du kan lese om den gangen jeg tisset bak en busk i all offentlighet HER
Underlivet ditt blir også påvirket av de lave nivåene i østrogen og progesteron. Det kan klø, svi og bli tørt som en ørken.
Akkurat som ditt humør kan svinge i klimakteriet, så kan ditt underliv også gå gjennom opp og nedturer.
Din vagina er rett og slett litt deprimert, og ikke helt seg selv. Og ofte vil hun absolutt ikke gjøre det du vil.
Dette er helt normalt. Og som for andre overgangsplager, kan du oppleve at du får mange symptomer og utfordringer, eller bare noen få. Er du heldig får du ingen.
De mest typiske plagene er:
Menstruasjonen blir uregelmessig
Du kan blø kraftigere enn normalt, andre ganger mye mindre
Du kan få smerter og ubehag som du ikke har hatt tidligere
Hvis du blir øm og tørr i skjeden kan det bli et problem å ha sex.
Sexlysten kan også falle betydelig
Symptomene kan gjøre deg frustrert og lei deg
Musklene i bekkenbunnen blir svakere
Samtidig blir slimhinnene og blæremuskulaturen også svakere
Det kan føre til at du plutselig merker at det blir vanskelig å holde på urinen, og at du lekker i enkelt situasjoner
Du kan oppleve at du oftere får blærekatarr eller andre urinveisinfeksjoner
Dette fordi motstandskraften mot bakterier og infeksjoner ikke er så god som før.
Og det kan være fordi slimhinnene i urinveiene også forandrer seg
Dette høres jo ikke så bra ut. Ganske fortvilende faktisk. Men ikke fortvil riktig ennå. For det er en del ting du selv kan ta tak i, for å gjøre symptomene bedre og enklere å leve med.
Og hvordan kan du hjelpe en deprimert vagina? Jo med forståelse og støtte. Finne løsninger sammen som kan få dere ut av uføret og ubehaget. Spille på lag, ikke kjempe mot hverandre.
Legen din kan hjelpe deg med lokale østrogenbehandlinger som for eksempel vaginale stikkpiller. Det hjelper på blødningsforstyrrelser og uregelmessig syklus.
På apoteket kan du få kyndig veiledning i hvilke reseptfrie produkter som kan hjelpe akkurat deg.
Skreddersydd trening for kvinnekroppen hjelper utrolig mange jenter med plager og slitasjer. Denne typen trening gir deg øvelser som er satt sammen for å trene opp bekkenbunnen, kjernemusklene, balanse, bevegelighet og generell styrke og kroppskontroll. Trening som går rett inn og gjør noe med dine utfordringer.
Ta deg tid til å stresse ned. For eksempel ved å begynne med yoga eller en annen aktivitet som virker avspennende på kropp og sinn.
Ha samtaler med deg selv, og din vagina, i en notatbok. På den måten kan du både rydde opp i hodet og følelser. Det vil hjelpe deg å kartlegge hva som skjer med akkurat deg, og hvordan du kan ta tak i ting.
Har du en partner du elsker, og som elsker deg, er det beste dere kan gjøre for hverandre å snakke om problemene. Fortell ham hvordan du har det, hva som er vanskelig og kanskje også hva du savner fra han.
Sexlivet deres trenger ikke å dø. Det trenger bare noen små justeringer som spiller litt på lag med en humørsyk vagina.
Det finnes hjelp. Og du trenger ikke å lide alene og i stillhet. Bare det å forstå hva som skjer, at du kan gjøre noe med det hjelper. Men også en god samtale med din lege.
Det å snakke med en venninne, som du kan dele erfaringer med, vil gi støtte. Og ikke minst, vil du kanskje se at de fleste andre kvinner også har en eller flere av disse symptomene, og en deprimert vagina.
Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.
Alle har humørsvingninger i nye og ne. Og de fleste av oss opplever stress, og takler det helt fint uten å gå i kjelleren av den grunn. Men, når klimakteriet setter inn med sine opp og ned turer i østrogen nivåene våre, det er da det blir fryktelig vanskelig. Det er når du kjenner på, at du ikke klarer å kontrollere svingningene som før, at det er ubehagelig og vondt.
Et miljøskifte hjelper. Å komme seg litt bort fra hverdagens krav og ansvar. Få tid til å puste, ta seg tid til å kjenne etter, og bli kjent med de endringene som skjer i kropp, følelser og hodet. Det er vanskelig å ta tak i noe, eller endre på noe, du ikke forstår. For meg var dette første skritt mot å bli bedre. Jeg måtte forstå hva som skjedde med meg. Bli kjent med det. Derfra kunne jeg finne tilbake til en hverdag hvor jeg følte meg i vater igjen.
Første skritt er å redusere stressfaktorer i hverdagen. Ta kontroll over det du kan kontrollere. Endre enkelte vaner, lage nye, som hjelper deg å stresse ned isteden for å stresse deg opp.
For meg ble løsningen å reise bort alene. Til et sted hvor jeg kunne få tid til å hvile, gjøre aktiviteter som virker nedstressende, få massasje og ulike behandlinger, spise sunt og bygge opp mine energilagre igjen.
Og det viktigste av alt, få tid til å bare være sammen med meg selv. Tenke gjennom hvordan jeg skulle takle og leve med denne nye fasen i livet mitt. For det begynte å gå opp for meg at løsningen lå hos meg. Det var noe fysisk som skjedde med meg. Noe som gjorde det enda tøffere å stå i den stormen jeg befant meg i. En storm som var utenfor min kontroll, som kastet meg rundt som en filledukke.
Men hva var dette noe? Jeg hadde begynt å lure på om det kunne være overgangsalderen. Eller begynnelsen på den. Men jeg trodde, at klimakteriet kun dreide seg om å miste menstruasjonen, og kanskje få en hetetokt i ny og ne. Det jeg opplevde nå var jo noe helt annet. Eller?
Jeg fant noe informasjon på nettet. Men jeg syntes at mye var veldig enkelt forklart, veldig overfladisk på en måte. Jeg fant ingenting som gikk litt mer i dybden. Ingen andre som snakket om at de hadde det som meg.
Jeg fant konkrete fysiologiske forklaringer, men svært lite som forklarte hva disse fysiske endringene kunne gjøre med hele systemet i kroppen. Det eneste som ble sagt var at: ja, du kan bli litt nedstemt og humøret kan gå litt opp og ned. Du kan få hete- svettetokter, men de fleste klarer å leve helt greit med det. Det hender du går opp i vekt, eller at det er vanskeligere å gå ned i vekt, men med litt innsats så går det fint.
Det virket som om overgangsplager ble tatt litt lett på. At dette må du gjennom og vi kan ikke gjøre noe med det. Blir det for ille, kan du begynne å ta hormonpreparater. De hjelper mange mye, noen blir kvitt alle plager, men behandlingen kan også øke faren for brystkreft.
Påsken nærmet seg, og jeg hadde surfet rundt på nettet på leting etter ett sted jeg kunne reise til. Jeg visste ikke helt hva jeg lette etter, men jeg visste at jeg trengte noe mer enn bare sol, strandliv, god mat og vin.
Noe hadde gått i stykker inne i meg. Jeg letter etter noe som kunne lime meg sammen igjen, gjøre meg hel og brukbar igjen. Tette igjen alle sprekker og hull. Stelle alle sår.
Underlig det. Hvordan jeg lette etter noe utenfor meg selv, som kunne fikse meg. Jeg burde vel ha lett i meg selv, fordi jeg er den eneste som kjenner meg og min historie best. Mine følelser og mine sår, har sin rot i hendelser og inntrykk som bare jeg kjenner.
Det er mulig jeg var redd for hva jeg ville se hvis jeg gravde for dypt. Kanskje jeg var redd for ikke å være bra nok sett i forhold til hva andre mennesker klarer.
Størst er sannsynligheten for at jeg var redd for å slippe alle følelser og tanker løs. Jeg måtte holde alt samlet, pakket inn i en eske som jeg gjemte bort på et hemmelig sted. Derfor søkte jeg etter noe som kunne hjelpe meg å opprettholde fasaden, slik at jeg aldri behøvde å titte inn i esken. På den måten ville jeg også hindre andre i å få se inholdet i den.
Jeg skjønte ikke da at denne esken var min skattkiste.
Lurer du noen ganger på om du virkelig er kommet i overgangsalder eller ikke? Symptomene kan være så svake, og bli helt borte i perioder, at du kanskje lurer på om det kan være noe annet som foregår?
Den beste måten å få vite det helt sikkert, er å snakke med legen din og eventuelt ta noen prøver som vil vise deg det med sikkerhet.
De vanligste symptomer på overgangsalder er:
Hete- og svettetokter
Endringer i syklusen – blødningsforstyrrelser
Tørrhet i skjeden
Lett for å legge på seg
Vekten rikker seg ikke når du vil slanke deg
Søvnproblemer
Hodepine og migrene
Konsentrasjonsvansker
Tap av energi, blir fortere sliten
Tørr hud
Vondt i ledd og muskler
Får ofte blærekatarr
Dårligere syn
Tynt og matt hår
Det er ikke sikkert at du vil få alle disse plagene. Mange merker litt av alt, men på en måte som gjør at det går fint an å leve med det, uten behandling. Andre er mye og sterkt plaget av f.eks. hetetokter, men ingenting annet. Andre merker kanskje ikke noen i det hele tatt.
Dette er veldig individuelt. Mye avhenger av arv, men også din livvstil.
I gjennomsnitt er det omtrent en tredjedel som ikke får noen problemer, en tredjedel merker forandringer de kan leve helt greit med. Den siste tredjedelen får så sterke plager at de ikke klarer å fungere normalt i hverdagen.
Noen av disse forandringene er det ikke så mye man kan gjøre med selv. Som f.eks. det at du får endringer i syklusen og får uregelmessig menstruasjon.
Andre symptomer, som hete- og svettetokter og urolig søvn, kan du i hvert fall lindre til en viss grad.
Trening, livsstil og små justeringer av kostholdet kan også hjelpe deg med å minske, og noen ganger bli kvitt, enkelte plager. Det kan gjelde hodepine, vonde ledd og muskler, stress og dårlig søvn.
Hormonbehandling i samråd med lege kan hjelper de aller fleste, så symptomene blir mye bedre og noen ganger helt borte.
Det finnes også østrogenlignenede stoffer i noen matvarer og urter, som kan hjelpe. Enkelte produsenter av kosttilskudd, har begynt å lage egne preparater, spesielt tilpasset oss som er i overgangsalderen.
Det brukes ulike begreper på denne fasen i våre liv. Overgangsalder, menopausen og klimakteriet. Hva betyr de ulike begrepene? Og hva er forskjellen på disse begrepene?
