Lykkelig deprimert

Utgangspunktet til denne dalen fant jeg i et oppskriftshefte. Jeg valgte å ha i ett par gulrøtter og en chilli. Og så brukte jeg stilkselleri istedenfor løk.

Dette trenger du til 4 personer

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

1 løk (eller 3-4 stilker stangselleri)

2 fedd hvitløk

1 rød chilli

2 gulrøtter

400 g flaskegresskar (hokkaidogresskar)

2 ts malt koriander

1 ts malt spisskummen (cumin)

2 ts garam masala

1 ts kokosolje

200 g røde splittlinser

400 g hakkede tomater

6 dl vann

1 ts grønnsakbuljongpulver

Soyasaus

Finhakket frisk koriander

Det er ikke alle som tåler løk. Og visste du at du da fint kan erstatte løk med 3-4 stilker med stilkselleri? Det gir retten den samme piffen, og fremhever de andre smakene, akkurat slik løk gjør.

I denne retten byttet jeg også ut hvitløk med en finhakket rød chilli (uten frø). Du kan selvsagt tilsette begge deler hvis du ønsker det.

Slik gjør du

Klargjør alle grønnsakene. Kutt opp løken eller stangsellerien i passe biter, skrell gulrøttene og kutt dem i runde skiver. Finhakk chilien og hvitløken.
Skrell gresskaret og del det i to. Fjern frøene. Skjær ut en bit som veier 400 gram. Du kan godt la skallet være på hvis du vil. Jeg synes det er best å bare bruke gresskarkjøttet. Skjær stykket i skiver, og deretter i mindre biter.

Smelt kokosoljen i en varm panne. Tilsett krydderne og la de frese mens du rører i ca. 30 sek. Ha i løk og hvitløk, eller stangselleri og chille hvis du bruker det, og stek til grønnsakene blir litt myke. Pass varmen så det ikke blir svidd.

Tilsett gresskaret og la det surre litt sammen med grønnsaker og krydderne.

Skyll linsene i en sikt. Tilsett linsene i gryten sammen med tomatene, vann og grønnsakbuljongen.

Kok opp, skru så ned varmen og la retten stå å småkoke i 20-25 minutter. Smak deg frem om du ønsker å tilsette mer garam masala. Soyasaus er supert å bruke istedenfor salt. Smak deg frem til du synes det er passe mengde. Ved servering drysset du finhakket koriander over dalen.

Server dalen med ris, hjemmebakt brød og en deilig grønn salat med slangeagurk og biter av søtt eple. Verdens beste dressing lager du av kokosyiughurt, hakket mynte og koriander, litt flytende honning og saften fra en lime.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM

Har du noen gang blitt spurt om du er et kattemenneske eller et hundemenneske? Det har jeg. Og med en gang spørsmålet kommer, lurer jeg alltid på om vedkommende som stiller det, har en eller annen forestilling om at alle mennesker ligner enten på katter eller hunder. Og hvis så er tilfelle, tenker denne personen da på at man ligner av utseende eller personlighet?

Jeg svarer som regel at jeg er et dyremenneske. Noe som resulterer i, at et blaff av undring, streifer over spørsmålsstillerens ansikt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dyremenneske? Det blir liksom ikke konkret nok det svaret har jeg forstått. Her har jeg blitt gitt to alternativer å velge i, som vil gi en god pekepinn på hvordan jeg er, og hva slags smak jeg har. Disse to konkrete valgene er gitt meg, for at jeg enkelt og greit skal kategorisere meg selv, slik at andre lettere kan danne seg et bilde av meg. Men hva er så galt med gris? Eller hest?

Det er bare det at jeg er glad i dyr sånn generelt sett. Og hvis jeg skulle velge ett dyr, som på en eller annen måte skulle si noe om meg, så ville jeg ha problemer med å velge. Jeg synes selv jeg til tider kan være litt av ei purke, men jeg kan også være spretten som en gaselle og sterk som en løve. Og det trives jeg godt med.

De eneste dyrene jeg har litt problemer med å være for nær, er de som tilhører arten insekter. Når jeg tenker meg om kjenner jeg både en og to som kunne passe i kategorien pinnedyr. Et par gresshopper og et par flittige bier kjenner jeg også.

Jeg har ingen problemer med å se viktigheten av deres eksistens i vår fauna. Vakre er de også. Alle på sin måte. Problemet oppstår ved nærkontakt. Spesielt gjelder det edderkopper, av det store slaget, med lange, hårete ben. Og biller. Godt pansret bak fargesterke skjell kommer de sjanglende gjennom luften. De summer ikke. De brummer faretruende som en tungt lastet airbus. Rent logisk er det helt utrolig at de kan fly, så tunge som de er. Flyvende biller, og humler, er levende bevis på at hvis du tror hardt nok, så greier du det utroligste.

Min erfaring er at insekter trives der det finnes folk. Og kuer. Store, tunge fe som oppfyller sin livsoppgave, ved å fortære verdens blomstereng via sine fire mager. Fire mager som i beste samlebåndstil fortærer og fordøyer. Lune kuer, som sløvt vifter vekk fluer og andre kryp, med sine sopelimeformede haler. Fe trives også godt sammen med folk. Sammen har folk og fe dannet en symbiose. Kualisjonen folkefe. Folkene steller med, passer på og tar vare på kua. Et godt fe gir tilbake i rikt monn fra sin indre melkefabrikk. En smak av vår kultur, historie og eventyrlige natur.

Et vakkert, lite stykke Norge. Og tar du deg tid, vil du oppdage at dette eventyret inneholder et pusterom. Et rom fylt av generasjoners erfaringer. Livets fasetter erfart og levd. Overført til neste generasjon via tradisjoner, viten, tro og kjærlighet.

Pusterom er sjelens klasserom. Og noen ganger trenger sjelen en videre utdannelse. Et større pusterom. Forbi norske blomsterenger med drøvtyggende folkefe. Fordi det ikke alltid er i det trygge og kjente svarene finnes. Ofte, som våre forfedre kan fortelle oss, ligger svaret på oppgaven i nye eventyr.

Ut på tur. Eventyrtur. Som Espen Askeladd eller Peer Gynt. Skli ut i verden på treski, med skreppa på ryggen. Folk er folk. Og fe er fe. Hvor enn din eventyrtur vil ta deg. Eller som de sier i Thailand; same, same but different.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Etter hvert som jeg blir eldre, virker det som om alt fettet i kroppen min, har bestemt seg for å lagre seg på ett bestemt sted. Nemlig rundt magen. Det er ikke noe hyggelig, når magen buler ut under min fine sommerkjole. Eller henger over buksekanten, som en godt stappet kjøttpølse.

For meg er det også sånn, at jeg synes magen min reagerer annerledes på enkelte matvarer enn den gjorde før. Det gjelder også lagring av overflødige kalorier som fett. Jeg blir oppblåst av vanlig brød og meieriprodukter. Men det rare er at jeg ikke reagerer sånn på pasta. Men hvis jeg spiser pizza, eller brød med mye hvetemel, buler magen ut. Rund, ruvende og litt vakker fordi den minner meg om, da jeg var 6 mnd. på vei med min sønn. Men hvis jeg kjører på med masse ferske grønnsaker, da maler magen min fornøyd.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Akkurat nå eksperimenterer jeg litt med å finne frem til et kosthold som passer min hormonmage perfekt. Tester ut hvilke matvarer jeg bør spise minst av (som pizza f.eks), hva jeg kan spise litt av (som pasta) og hva jeg bør spise mye av (f.eks. ferske grønnsaker, proteiner)

De siste 7-8 månedene har jeg prøvd litt forskjellig, og jeg har faktisk gått ned 10 kg i denne perioden. Og de fleste kiloene rant av i løpet av de to siste månedene, etter at jeg begynte å lage og teste ut mitt eget opplegg. Det har forsvunnet mellom 0,5 og 1 kg i uken. Og det er en perfekt og sunn måte å gå ned i vekt på. Allikevel sitter det igjen en sta fettring rundt magen. Men den skal jeg suge bort, med min nye diett, og mitt nye treningsopplegg.

Kjenner du deg igjen i dette? Og har du lurt på hvorfor det skjer akkurat nå? Og kjent på at det er så mye vanskeligere å bli kvitt den bulede magen nå enn det var før?

Overgangsalderen kan for noen forandre kroppen ganske mye. Det skjer fordi kroppen produserer mindre av det kvinnelige hormonet østrogen. Når kroppen produserer mindre østrogen, trenger den også mindre energi for å utføre ulike funksjoner. Fra å få hjertet til å slå, puste, regulere kroppstemperaturen til bevegelse og forbrenning.

Men hvis inntaket av energi, altså mat og drikke, forblir det samme som før vil du legge på deg. Spesielt hvis du ikke beveger deg noe særlig eller trener jevnlig.

Til og med muskelmassen din blir påvirket av østrogenfallet. Du mister muskelmasse fort i overgangsalderen. Og det gjør at forbrenningen din går ned.

Det som er litt skummelt med magefettet, er at det er dette fettet som er farlig for oss. Risikoen for sykdommer som forhøyet kolesterol, høyt blodtrykk, hjerte- karsykdommer og diabetes øker ved overvekt.

Det kan kanskje virke som om det er en håpløs kamp å bli kvitt fettmagen, men med riktig kosthold og trening, kan det faktisk gå ganske raskt. Fordi det viser seg at når vi slanker oss, er det magefettet som forsvinner først.

Har du har lyst til å komme i gang med litt enkel trening? Som du kan gjøre hjemme? Jeg har tenkt å gjøre mine treningsprogram tilgjengelig for alle som er interessert, sammen med mitt enkle, sunne kosthold. Da kan du og jeg trene sammen, og nå våre mål sammen. Hadde ikke det vært litt gøy? Hører gjerne fra deg hvis du kunne tenke deg å bli med på dette.

Og hvis du har lyst til å trene sammen med meg “live”, finner du noen enkle treningsvideoer på min YouTube kanal.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Det begynner å bli noen år siden jeg ble født en tidlig vårdag i april. Noen vil si at jeg sånn sett begynner å bli godt voksen, mens andre vil si at jeg på mange måter fortsatt oppfører meg litt i overkant barnslig. Jeg er egentlig ganske fornøyd med det jeg. I mine øyne er det ett av mine positive trekk. Men det er klart. Det kommer jo an på øynene som ser.

Som en dame på 53 år, har jeg i flere år stått med begge bena godt plantet i overgangsalderen. Jeg har blitt kjent med kroppen min på en helt ny måte. Og det har vært interessant å se, hvor lite det egentlig snakkes om, hva som egentlig skjer med en kvinnekropp i denne fasen av livet.

Mitt ønske er å informere, inspirere og motivere jenter gjennom overgangsalderen. Dele mine erfaringer og hva jeg har funnet ut om den fantastiske kroppen vår, som jeg tror kan være nyttig for alle damer å vite mer om.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det å bli eldre er i og for seg ikke så galt egentlig. Bortsett fra tyngdekraftens effekt. Jeg mener… det er til tider litt stusselig å se, at deler av mitt fysiske jeg, har en tendens til å søke sørover. Sånn sett er det en fordel å være norsk. 10 minutter ute en vinterdag, i 24 kalde minusgrader, er det jeg kaller instant botox. Helt gratis. På innsiden begynner jeg også å bli eldre. Mer erfaring, mer ro, blir ikke så lett vippet av pinnen lenger, ikke like blåøyd og troskyldig som før.

Mitt liv fra barndom og frem til jeg giftet meg var nok ikke helt A4. Noe som har preget meg både på godt og vondt. Men da jeg møtte han jeg giftet meg med, kjente jeg på at jeg endelig hadde klart å skape meg et godt liv. Jeg var lykkelig.

Så kom neste fase. Skilsmissen. For meg var det tøft å bli alene etter mange år som to. Alene med ansvar for alt. På den tiden drev jeg mitt eget treningsstudio, en jobb jeg elsket, men som også krevde mye av meg.

Det ble etter hvert altfor mange roller jeg skulle fylle. Arbeidsgiver, leder av en bedrift, mamma, husmor, dekkskifter, gartner, husmaler og ingen å dele ansvaret med. Jeg prøvde alt jeg kunne, å være det beste jeg kunne i alle rollene mine, helt til kroppen og hodet mitt sa stopp, og jeg møtte den mye omtalte veggen. Med et smell.

Det var en vond tid. En tid med sorg og smerte og en følelse av utilstrekkelighet. Jeg hadde ikke klart det. Jeg hadde feilet. Jeg savnet mitt gode liv som var tatt i fra meg. Alt var borte. Ekteskapet, hjemmet mitt, bedriften min, helsen min. Borte… for godt.

Folk rundt meg snakket om å begynne på nytt. Du er fortsatt såpass ung at du kan begynne på nytt, var det noen som sa. Begynne på nytt tenkte jeg. Nei, det vil jeg ikke. Det som har vært, er mitt liv. En del av det som i dag er meg. Jeg vil jo ikke bare viske det vekk og begynne på nytt.

Men jeg vil gjerne fortsette. Finne frem til det som for meg vil være et lykkelig liv i dag. Min jakt på lykken om du vil. Fordi lykken kommer ikke til meg. Den må jeg gå ut og finne selv. Jeg har gått i terapi og jeg har fått lykkepiller. Men ingenting leger et knust hjerte og en såret sjel bedre, enn duften av hjemmebakt brød som det er pur glede å dele med min sønn.

Du er velkommen inn til meg og mitt liv. Til livsglede, hetetokter og hormoner. Kosthold og trening skreddersydd for kvinnekroppen og hvorfor vagina plutselig blir deprimert. Til lykke og depresjon med et lystig skråblikk på livets krumspring.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Engel og demon kommer begge fra hormon

Kjenner du igjen henne? En del engel og en del bitch? Hormoner i ubalanse er festlige sånn. De kan forvandle engler til demoner på null komma svisj.

Forskjellen på en tenåring som raser på en hormontopp, og meg som middelaldrende kvinne, er egentlig evnen til kontroll.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selvkontroll nok til å dempe et sydende indre, utløst av at noen har plassert leverposteiboksen på feil hylle i kjøleskapet. Resultatet kan bli en litt mutt husmor, som fresende slipper ut frustrasjon mellom sammenbitte tenner og dampende hetetokter.

En annen forskjell er at jeg har vært gjennom kroppslig morfose før. Jeg er på en måte forberedt, allikevel ikke.

Naken står jeg foran speilet, og må konstatere at, de fleste deler av min kropp er på en langsom reise sørover. Jeg hører demonen flire. Hun pirker meg lett på de delene av min kropp, som av en eller annen grunn har begynt å ese ut horisontalt begge veier. Tappert smiler jeg til henne. Bare for å oppdage at det eneste på mitt legeme som søker mot himmelen, er gommene mine. Ikke spesielt tiltalende det heller.

Til tider drømmer jeg om et eget, polstret bomberom, hvor jeg kan slippe løs frustrasjon, sinne og tårer. Få ut bitchen i meg, før jeg lett og elegant retter på englevingene, og er klar for å møte verden igjen.

Jeg begynner å bli lei av å kjøre berg og dalbane styrt av mine hormoner. Eller rettere sagt: mangel på enkelte hormoner, ubalanse i andre. Det er ikke hyggelig å føle at både kropp, humør og energinivå har tatt meg med på en ufrivillig karusell tur. I vill fart kjører jeg utfor bratte stup, i en skranglete vogn. For så i neste sekund, bli kastet rundt en brå sving så hardt og brutalt, at jeg helt mister kontrollen over de mest basale ting.

Jeg vil av berg og dalbanen. Jeg vil heller seile stille og rolig inn mot alderdommen. Med en frisk, velfungerende og sprek kropp og et balansert humør. Og det skal jeg jammen klare.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

I forrige innlegg fortalte jeg om mitt møte med ei spennende, inspirerende og varm dame. Hun som snudde alle mine tanker om at min og min venninnes interiør skattejakt, utviklet seg til verdens største bomtur, i det øyeblikk hun åpnet døren. Les mer om første del av vår underlige, inspirerende og herlige søndag HER

Lykkelig over våre nye eiendeler, med ny inspirasjon til hva vi ville gjøre i våre egne hjem, gikk ferden til Kid interiør.

Fnisende og glade ble vi stoppet av rødt lys i et veikryss. Stereoen var på full guffe, og vi sang begge to av full hals. Plutselig ble vi oppmerksomme på at en fyr i bilen ved siden av oss, kikket interessert på oss. Han smilte og nikket. Vi lo tilbake. Mulig han ble litt oppmuntret av to leende tupper på tur, for han lo tilbake og vinket til oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Trafikklyset skiftet til grønt, og vi kjørte videre. Etterhvert ble jeg oppmerksom på at han fyren fulgte etter oss. Han la seg bak oss, og da vi tok av fra hovedveien, gjorde han det samme.

Først tenkte vi at dette sikkert var tilfeldig. Men da han hang på hele veien til forretningen begynte vi å lure litt. Vi parkerte og skyndte oss inn i butikken.

Vel inne hos Kid, prøvde vi å gjemme oss mellom hyller med pynteputer, lamper og lysestaker. Forsiktig kikket vi ut av vinduene for å se om han var der. For det kunne jo ikke være sånn at han faktisk hadde fulgt etter oss?

Men jo, der var han. Parkert ved siden av min bil.

Nervøst diskuterte vi hvordan vi skulle takle dette, og ikke minst han, hvis han kom inn i forretningen. Og akkurat da ringte min mobil.

Ukjent nummer. Kunne det være han? Nei. Det kunne jo ikke det. For hvordan kunne han finne mitt nummer? Han visste jo ingenting om meg.

Med bankende hjerte svarte jeg “hallo?” “Hei. Er det du som eier den røde bilen? Som står parkert utenfor Kid?” spurte en dyp mannsstemme. Forvirret, og nå må jeg innrømme litt redd, svarte jeg ja. “Hvem snakker jeg med?” spurte jeg. “Det er jeg som vinket til dere i lyskrysset i sta” svarte han.

Jeg ble helt satt ut og visste ikke helt hva jeg skulle tenke, føle eller synes om dette. Langt mindre hva jeg skulle svare. For dette var litt i overkant kjente jeg.

“Hvordan har du funnet mitt mobilnummer?” spurte jeg. Han fortalte at han hadde sporet det opp via registreringsnummeret på min bil.

Dette var i grunn bare rart og litt ubehagelig kjente jeg. Han fortalte hvem han var, at han syntes jeg var søt og sprudlende og at han gjerne ville invitere meg ut på en kaffe.

Min første tanke var å si nei. Dette blir for sært. Men så tenkte jeg at det er kanskje ikke noe rarere enn å ta en kaffe med en man har truffet på Tinder? Så jeg svarte “ja, kanskje det”.

Og da slapp han bomben. For han ville være ærlig med meg sa han. Han var gift fikk jeg vite. Og det hele var visst litt komplisert. Men han ville gjerne forklare mer over den kaffen.

Enda mer satt ut svarte jeg at jeg ikke var interessert i å gå ut med en gift mann.

Jeg mener… er det mulig?

V og jeg knakka sammen i latter. Og vi humret og lo hele resten av ettermiddagen og hele veien hjem.

Jeg må innrømme at jeg er litt skremt. Føler meg litt utrygg. Merker at jeg passer litt på, ser meg over skulderen, låser alle dører.

For selvom dette var en litt artig opplevelse, er det også litt ekkelt å vite at han nå vet mitt mobilnummer og sannsynligvis hvor jeg bor. Og så er det litt rart hvor enkelt det var for han å finne ut av akkurat det.

Sansynligvis skjer det ingenting. Han var høflig og grei på telefonen. Også da jeg takket nei til daten. Men den litt utrygge følelsen er der kjenner jeg. Og det er ubehagelig.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

For en herlig dag jeg har hatt. Inspirerende, fylt med glede og varmt vennskap. Og det er så viktig for meg. Å være sammen med mennesker som er glad i meg, respekterer meg og som jeg kan dele alt med. Som forstår meg og som vil meg vel.

Min venninne V er litt over gjennomsnittlig interessert i interiør. Noe som fører oss to inn i spennende eventyr. I dag gikk ferden til Drammen. Fordi V hadde kommet i kontakt med en dame, som skulle selge noen av sine skatter. Interiørskatter som min venninne sultent har siklet over i en tid.

Nå er hverken V eller jeg kjent for å ha verdens beste stedsans.Vi er vel mer som to virrende tupper på tur. Men moro, det er det. Ikke en gang Google maps hjelper oss i vår orientering fra punkt A til punkt B.

Med hver vår kaffe mocca, travet vi gate opp og gate ned, før vi endelig forsto hvor vi var og hvor vi skulle.

Leende og spente ringte vi på hos denne fremmede damen. Opp en trang trappegang gikk vi. Luften der var tett og luktet gatekjøkkenmat. I hver eneste, lille krok var det lagret pappesker , trillevogner, lamper og annet stæsj som ikke lenger hadde et lunt hjem å stråle i.

Dette er bomtur tenkte jeg i mitt stille sinn. Det kan umulig skjule seg noen fantastiske interiørperler her. Og denne tanken festet seg, da vi sto ansikt til ansikt med damen.

Jeg kjente litt på sannheten i at vi mennesker danner oss et bilde av en person etter 10 sekunder. Tenk det. 10 sekunder er alt som skal til før du har plassert en annen person i en eller annen kategori. Dannet deg et bilde av hvem hun er, hva hun kan tilby, hvordan hun lever. Men til min store glede skulle jeg igjen få oppleve at det jeg ser, ikke alltid stemmer med virkeligheten.

For maken til fargerik dame, med utsøkt stilsans, kreativitet og herlig lidenskap. Hun hilste oss velkommen i all sin frodighet, smilende og varm. En bitte, liten, flagrende, oransje poncho dekket så vidt hennes duvende, store bryster. Lårene, og en blid og from rumpe, tittet frem og gjorde meg litt forlegen, mens jeg lurte veldig på om hun faktisk hadde truse på.

Hennes lange, gylne hår omkranset et åpent og hjertelig ansikt. Hun skravlet i vei, mens hun viste oss inn i leiligheten.

Og for en leilighet. Duften av sjasmin danset i nydelig harmoni med Ella Fitzgeralds myke og stilsikre jazzstemme. Tonene til “Cry me a river” fylte den varme og lune leiligheten. Fargeskalaen fra grått til sort understreket den tilbakelente og melankolske følelsen i musikken.

Fargesterk, innbydende kunst, kontrollert bruk av farger og stil inspirerte meg. Jeg fikk lyst til å slenge meg ned i den vakre, turkisfargede veloursofaen. Det eneste fargeaksentet i alt det andre interiøret i 50 shades of grey.

Her kunne jeg nyte. Bare være. Min venninne forelsket seg også i hele atmosfæren, og engasjert delte hun lovord og himmelfallen skryt, med vår fargerike vertinne.

Ingen av oss hadde lyst til å forlate denne herligheten. Det var så deilig å være i det som føltes som en beskyttende kokong av ro. Byens stress og mas ventet oss utenfor døren. Og det fristet ikke.

Min venninne fikk kjøpt sine dyrebare, etterlengtede skatter og litt til. Hun var lykkelig. Og etter en varm avskjed, sto vi igjen ute på den kalde asfalten.

Hutrende skyndte vi oss til bilen. V ville gjerne gjøre et stopp på veien hjem. Hun ville komplimentere sine nye gjenstander med nye puter, stearinlys og et ullteppe fra Kid.

Lite visste vi da, at denne lille bilturen, skulle by på et eget lite eventyr.

Det kan du lese om HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Kjært barn har mange navn

Det er kanelbollens dag i dag. Så fantastisk at denne herligheten av en bolle har fått sin egen dag. Det sier alt om hvor elsket kanelsnurrer er av både store og små.

Denne oppskriften er min absolutte favoritt. Bollene får akkurat den rette seige konsistensen, som samtidig er utrolig luftig.

Bolledeig

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

• 450 g Hvetemel
• 50 g Sukker
• 25 g Fersk gjær
• 1 liten ts Salt
• 3 ts Kardemomme
• 1 ts Kanel
• 2 dl Melk
• 1 stort egg Egg
• 75 g Romtemperert smør i terninger
• 1 stk Egg til pensling

Kanelfyll

• 100 g Romtemperert smør
• 125 g Brunt sukker
• 15 g (2,5 ss) Kanel
• 1 liten klype Salt

Begynn med kanelfyllet. Rør sammen romtemperert smør, brunt sukker, kanel og salt.

Ha mel, sukker, gjær, salt, kanel og kardemomme i bakebollen til kjøkkenmaskinen din.

Bland sammen melk og egg og varm opp til litt under lunkent. Hell melk/eggblandingen i de tørre ingrediensene. Elt med eltekrok i 10 minutter på lav hastighet, til deigen slipper bollen.

Tilsett så romtemperert smør i terninger. Elt deigen på lav hastighet (nivå 2) i 10 min. Skru nivået opp til medium hastighet (nivå 4) og elt i 5 min.

Gjærbakst må elte lenge. Og det er viktig for resultatet at du følger elte prosessen til punkt og prikke. Så ikke la deg friste til å jukse litt.

Smør en bolle med litt nøytral olje. Ha deigen i bollen. Det er lettere å få deigen ut av bollen igjen når du smører den med olje. Dekk med plastfolie og la heve til dobbel størrelse.

Hevingen tar ca. 1-1,5 time. Sett bollen gjerne et lunt sted, da tar heveprosessen litt kortere tid.

Ha deigen over på kjøkkenbenken som har fått et lett dryss med hvetemel. Kjevel ut til en rektangel.

Smør kanelfyllet ut over deigen. Rull deigen sammen til en stor og stram pølse og kutt i 9-12 emner. Plasser snurrene i en form som er ca. 30 x 20 cm. Du kan også legge dem i store muffinsformer som du så legger på en stekeplate.

Pensle bollene med egg og stek på 180 grader varmluft, eller 190 grader over/undervarme i ca.15 minutter.

Følge meg gjerne i mine sosiale medier. Du finner meg HER på Facebook. Og HER på Instagram

Klokken er 3 på natten. Jeg dras sakte ut av en allerede urolig og lett søvn. En intens varme brer seg i kroppen. Det er som om jeg ligger i en dampende varm badstue og ikke i min egen seng. Dyna føles tung og kvelende. Jeg river den av meg, mens jeg gisper etter luft.

Kroppen min setter alle kluter til for å forsøke å kjøle meg ned. Det er i hvert fall det den innbiller seg. Men det viser seg at mine synkende nivåer av østrogen skaper full forvirring i min indre termostat. I beste mening skur den temperaturen opp og ned uten mål og mening. Det er akkurat dette som gjør at jeg får hetetokter, og at kroppens innstendige mål om å hjelpe meg ikke fungerer.

Hva er det som skjer med din indre termostat, som sitter i hjernen, under en hetetokt? Det kan du lese mer om HER

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den intense svettingen, som er ment å skulle kjøle meg ned, virker mer som kroppens desperate behov for å kvitte seg med vann på de mest utrolige steder. Hele meg er dynket i svette. Det renner i strie strømmer, og jeg kjenner hvordan jeg ligger å bader i klam svette.

Jeg må ut. Vinduet på soverommet er åpent, men det er ikke nok luft som kommer gjennom det, til å kjøle meg ned. Jeg åpner døren ut til plattingen utenfor soverommet mitt. Mens jeg drar av meg den dyvåte nattkjolen, går jeg ut i hagen og nyter hvordan den friske, kjølige natteluften stryker min nakne hud med kald pust. Det er nydelig. Jeg kjenner på håret mitt som er like vått som når jeg akkurat har dusjet.

Med både vindu og verandadøren på vid gap, går jeg inn på soverommet mitt igjen, og begynner å ta av det våte og ekle sengetøyet. Jeg finner frem rent sengetøy og tar det på. Så tar jeg en rask, kald dusj før jeg kryper opp i sengen min igjen.

Det føles bedre nå. Jeg er avkjølt og håper at jeg får noen timer med søvn før jeg må opp og starte dagen.

Har du opplevd slike netter? Og lurt på hvor lenge du må holde ut med slike problemer? Tenkt på hva du kan gjøre for at nettene skal bli bedre? Jeg gir deg 9 gode råd HER

Denne episoden var nå for ett par dager siden. Men jeg har også hatt netter som dette om vinteren. Du kan lese om den gangen jeg sto barbent i snøen for å kjøle meg ned HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Et av de første symptomene jeg fikk, på at jeg var kommet i klimakteriet, var at jeg fikk problemer med å sove om natten. Enkelte kvelder kunne jeg ligge å vri meg i timer, før jeg endelig sovnet. Mye av grunnen til det var at jeg enten var for varm, eller så ble jeg altfor kald.

Hva som foregår i kropp og hode, som gjør at det blir sånn, vil jeg fortelle deg litt om i dette og neste innlegg.

Hetetokter

Hetetokter kan oppleves litt forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen har bare et symptom, mens andre har flere. De vanligste symptomene er svetting, hjertebank og rødmende hud.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvorfor får du en hetetokt?

Når dine nivåer av østrogen faller, virker ikke den indre termostat helt som den skal lenger. Den påvirkes av ubalansen i hormonene dine, og blir rett og slett litt forvirret.

Hypothalamus – kroppens termostat

Din indre termostat sitter i den delen av hjernen som heter Hypothalamus. Vanligvis regulerer termostaten din kroppstemperatur, slik at den holdes jevn. Kjøler deg ned når det er for varmt, øker temperaturen når det er for kalt. Noen ganger, når det er bare en liten temperaturendring, ber den kroppen din om å hverken svette eller fryse.

Overgangsalderen skaper forvirring i temperaturreguleringen

De fleste kvinner får et fall i østrogennivået, og ubalanse i andre hormoner, når de er mellom 40 og 60 år. Dette betyr at du er kommet i overgangsalderen.

Dette gjør at din indre termostat ikke reagerer som tidligere. Hypothalamus blir påvirket av fallet i østrogennivået , og den kan plutselig, og uten at kroppen egentlig er blitt for varm, gi beskjed om å redusere kroppstemperaturen øyeblikkelig.

Og det er dette som gjør at du plutselig blir fryktelig varm, og begynner å svette voldsomt. Huden kan bli rødflammete og hjertet banker fortere.

Jeg har vært plaget med hetetokter i nesten 10 år. Litt opp og ned i hvor ofte jeg får dem, og i varierende i styrke og plagsomhet. Det aller værste for meg har vært når jeg får svettetokter på natten. En natt var det så ille at jeg rømte naken ut, midt på vinteren, og ble stående BARBEINT I SNØEN FOR Å KJØLE MEG NED

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep