For meg begynte smertene om natten. Jeg våknet av en intens smerte i nakken hver gang jeg snudde meg i søvne. Dårlig nattesøvn gjorde meg ofte mer til en zombie enn en aktiv og effektiv dame.
Jeg har vært fysisk aktiv i hele mitt liv. Allikevel har jeg i perioder kjent på småskader og slitasjer i både nakke og rygg. Men de smertene jeg hadde nå var annerledes. De var mer intense og strålte ofte ut i armer, bryst og rygg.
Det var først når jeg våknet på morgenen med hovne håndledd og hender, med ømme fingerledd, at jeg begynte å bli engstelig.
Jeg brukte også mye lenger tid på å få kroppen i gang på morgenen. Den var stiv, støl og det å bevege seg kunne gi plutselige smerter.
Først tenkte jeg at dette ville gå over. Jeg skyldte på varmen om sommeren, det våte, klamme været om høsten og kulden da vinteren kom. Samtidig snek redselen seg inn i magen. Tenk hvis jeg var alvorlig syk? Har jeg fått kreft? Eller noe annet alvorlig?
Angsten ble etterhvert øredøvende og jeg skjønte jeg måtte finne ut av dette. Først gikk jeg til min fysioterapeut og kiropraktor. Ingen av dem kunne finne noe som skulle tilsi at jeg hadde de plagene som jeg beskrev for dem. Min fastlege kunne heller ikke forstå hvor smertene stammet fra.
Jeg fikk konstatert at det i hvert fall ikke var noe farlig. Jeg kom ikke til å dø. Men hva skulle jeg gjøre? Hvor kunne jeg få hjelp? For jeg orket ikke å ha det på denne måten.
Beinvev inneholder tre proteiner som aktiveres av K-vitaminet. For at mineralisering av beinvev, der mineraler som kalsium og magnesium tas opp kan skje, er disse proteinene veldig viktige. Derfor bidrar vitaminet med å holde skjelettet ditt friskt og sterkt.
Sammen med D-vitamin er altså K-vitaminet viktig for å opprettholde en normal beinbygning.
Beinvev inneholder tre proteiner som aktiveres av K-vitaminet. For at mineralisering av beinvev, der mineraler som kalsium og magnesium tas opp kan skje, er disse proteinene veldig viktige. Derfor bidrar vitaminet med å holde skjelettet ditt friskt og sterkt.
Sammen med D-vitamin er altså K-vitaminet viktig for å opprettholde en normal beinbygning.
Mat med K2-vitaminet:
Dette vitaminet dannes av bakterier i tarmen. Og fermentert mat kan derfor bidra til denne prosesse.
Innmat som lever
Egg
Ost
Natto, som er gjærede soyabønner, er spesielt rik på K2-vitamin
Du kan altså drikke så mye melk du bare klarer, men uten vitamin K, vil det ikke styrke skjelettet ditt eller forebygge beinskjørhet. Mer om hvordan dette henger sammen, kan du lese HER
Klikk HER for verdens beste oppskrift på rosenkål. Så god at du kan spise den som en egen rett.
Beinskjørhet, eller osteoporose som det heter, fører til at knoklene dine har lettere for å brekke. Grunnen til at kvinner oftere får beinskjørhet en menn, er hormonforskjeller i kroppen. Menn er jo også i utgangspunktet født med en kraftigere benbygning enn kvinner.
Ved at du får i deg nok kalsium, vitamin D og K-vitaminer kan du forebygge osteoporose. Jevnlig trening vil også føre til et sterkt skjelett.
For at skjelettet skal kunne nyttiggjøre seg av kaliumet du spiser eller drikker, må du samtidig passe på å få i deg K-vitamin. Det er dette vitaminet som sender kaliumet til skjelettet ditt. Du kan se for deg K-vitaminet som små båter som frakter kalsiumet til knoklene dine. Uten vitamin K vil kaliumet bare flyte rundt i blodet ditt, og legge seg på innsiden av årene dine. Og det er jo ikke bra.
Rosenkål inneholder K-vitamin. Prøv min OPPSKRIFT på en ny måte å tilberede rosenkål på, som får den til å smake fantastisk godt.
Du tenker kanskje ikke på skjelettet ditt som en levende del av kroppen din. Men det er det i aller høyeste grad. Beinvevet ditt brytes ned og bygges opp hele livet gjennom. Når du er barn og ungdom kan skjelettet ditt lage nye beinceller fortere enn de gamle forsvinner. Det er fordi du da vokser og blir sterkere.
Når du er omtrent 35 år vil dette snu. Beinmassen inne i knoklene tynnes ut. Og det er derfor sjangsen for beinbrudd øker.
I utgangspunktet har vi kvinner mindre beinmasse enn menn. Og når vi kommer i overgangsalderen øker tapet av beinvev.
Betyr det at alle vil bli benskjøre etterhvert? Og er det noe du kan gjøre for å stanse eller bremse denne prosessen? Det forteller jeg deg i innlegget du finner HER
I en skråning rett nedenfor min hage, står restene etter et byggeprosjekt som har vært forsømt av byggherren i sånn ca. 4 år. Og det bærer det preg av. I sin storhetstid sto bygningen stolt og skinte der det var plassert mellom to trær.
Da prosjektet så dagens lys en varm vårdag for 10 år siden, myldret min hage av ivrige små gutter som kastet seg over planker, spiker og verktøy. Det var ikke alltid de trakk i samme retning når de bygde. Noe resultatet av dagens arbeid ofte bar preg av.
Men stoltheten og gleden, over hva de hadde fått til, lyste fra skitne ansikter og oppskrubbede knær. Det hendte vel også at en og annen blå tommel, og en blodig kul i panna, hadde skapt litt panikk og stans i byggingen. Men det var også glemt nå.
Min rolle varierte mellom å være oppasser, butler, håndtlanger, sykepleier og kokk. Men utover det, var ikke mine velmenende råd om hvordan et bygg kanskje burde settes sammen, velkommen. Gutta ville ordne selv. Hver og en på sin måte.
Jeg kjente på stoltheten i mitt mamma hjerte, mens jeg beundret det lille trehuset som spriket i alle retninger. De stakkars trærne, som var tvunget til å fungere som både reisverk og støttespillere, truet med å kapitulere hver kveld. Men jeg tror at selv de kjente på stoltheten. Og den fikk trærne til å strekke seg opp og holde stand.
Trehuset står der ennå. Men i en litt trist forfatning. Trærne har gjenvunnet sin fred og sin styrke. Med store, myke blader beskytter de den lille bygningen og minner fra et barneliv. Det vil aldri forvitre og bli borte.
Skjelettet er kroppens reisverk. Og på samme måte, som alle andre bygninger, trenger det vedlikehold og stell for ikke å falle sammen.
Jeg merker at det knirker litt i mitt reisverk om dagen. Det knaser litt mer når jeg beveger nakken, noen ledd kan gjøre litt vondt i ny og ne, og ryggen er ikke så velvillig og fleksibel som den en gang var.
Visste du forresten av Norge er at av de landene med mest benskjørhet i verden? Det er en av to kvinner som får beinskjørhet når de blir eldre. Altså 50%. Og det er jo litt rart. Sett i forhold til at, for lite kalsium i kostholdet, har fått mye av skylden. Men ingen spiser og drikker så mye mat med kalsium som vi nordmenn.
Derfor har forskere begynt å se på andre sammenhenger. At det faktisk ikke holder å spise mat med mye kalsium. De studerer genetisk arv. Variasjoner i kosthold mellom ulike verdensdeler, og om vi i tillegg til å få i oss kalsium bør få i oss mer av andre næringsstoffer.
Det gjelder bl.a. vitamin K som du kan lese mer om HER
Reklame for Fitliving: treningsbuksen jeg har på meg er fra dem
Go lørdag alle sammen
Helgen pleier jeg å bruke til å gå litt dypere ned i min personlige overgangsalder historie.
Mitt håp og mitt ønsker er at du skal bli bedre kjent med meg, føle deg trygg på at jeg kan litt om overgangsalder fordi jeg har vært der selv, at jeg vet hva du går igjennom. Jeg forstår hvor tøft du har det. Og jeg har løsninger som kan fungere for deg også. Små justeringer i livsstil, kosthold og trening.
Drømmen er også at jeg kan inspirere og motivere deg. Derfor deler jeg også litt tanker og funderinger fra ulike aspekter ved livet.
Det er også viktig, synes jeg, at noen tør å åpne seg opp om hvordan overgangsalderen kan utarte seg og oppleves. Det er ikke så mange som snakker om dette høyt og tydelig. Og det er noe jeg har savnet lenge og mye.
For meg ble det en tøff erfaring å komme i klimakteriet. Det var så mye mer enn bare ett par hetetokter eller to, litt vektoppgang eller å miste menstruasjonen. Og det var jeg uforberedt på.
Ingen hadde fortalt meg om hva hormonforandringer i kroppen kan gjøre med meg følelsesmessig og med min psykiske helse.
Jeg ble ikke bare litt lei meg. Eller hadde litt svingende humør. Det svingete veldig. Fra den dypeste kjeller, til hoppende glede og noen ganger i vater midt på humør gradestokken.
Men jeg ble også deprimert. Jeg tror at depresjonen ble utløst av overgangsalderen. Med hormonforandringene skjedde det så mye med meg, både på utsiden og innsiden, at jeg til slutt ikke orket mer. Kroppen og hodet mitt orket ikke mer.
Jeg tror at jeg kunne ha taklet overgangsaldereren på en helt annen måte fra begynnelsen av, hvis jeg hadde vist litt mer om hva jeg kunne vente meg. Men det er veldig lite dypere informasjon å finne.
Derfor velger jeg å dele min historie, hvordan jeg har opplevd klimakteriet, hva jeg gjorde for å få det bedre og enkle tips og råd.
Drømmen min er at samfunnet snakker mer om og mer åpent om overgangsalderen. Vi må snakke om alt fra svetting og tissing til depresjon og sex.
Hver dag leter jeg etter informasjon som jeg kan dele med deg. Nyere forskning. Hva finnes av nye produkter på markedet som kan hjelpe? Hva skjer i andre land på dette området?
Dette er spennende og interessant. Tenk at en liten forskyvning i hormonbalansen i kroppen kan gi plager? Og noen ganger veldig store plager. Det sier litt om hvor finjustert kroppen vår er. Og det er jo et under i seg selv.
Fitliving har mange utrolig fine treningsbukser. Jeg er superfornøyd med mine. Stoffet er litt tykt og elastisiteten er veldig bra. Buksene er litt høye på livet, og det liker jeg, så ikke magen blir hengende over linningen. Kort sagt så holder den inn det som jeg vil holde inne. Og den sitter som støpt gjennom treningsøkten min.
Ved å bruke denne linken får du min rabattkode. Den gir deg 20% avslag på allerede nedsatte varer. Supertilbud kun til deg. Løp og kjøp
Da jeg drev mitt eget treningsstudio, spesialiserte jeg meg på trening for jentekroppen. Jeg lagde mine egne timer hvor vi blant annet trente Pilates som er fantastisk for å stramme opp bekkenbunnen. Den gangen hadde jeg aldri problemer med stress inkontinens. Sånn er det ikke nå. Og det er veldig lite hyggelig, litt pinlig og til tider hemmende når jeg opplever at jeg tisser litt på meg. Det verste er, at når jeg må på do, så må jeg på do med en gang. Hvis ikke kan det gå gæærnt.
Som den gangen jeg skulle gå til en venninne. Jeg gikk på en gangsti som ligger ved siden av hovedveien. En ganske trafikkert vei, som fører opp til vårt boligfelt. Turen til min venninne tar ca. 15 min å gå. Jeg passet på å tisse før jeg gikk hjemmefra. Men allikevel så kjente jeg, da jeg var kommet ca. halvveis, at nå må jeg på do.
Jeg prøvde å holde meg alt jeg kunne. Strammet magen, prøvde å trekke skjedemuskulaturen opp mot navlen, mens jeg knep rumpa så hardt sammen, at jeg nesten ikke klarte å sette den ene foten foran den andre. Med små, stive skritt prøvde jeg å skynde meg videre mot målet, mens øynene mine lette febrilsk etter et usjenert sted jeg kunne late vannet.
En bitte, liten buskvekst var det eneste egnede skjulestedet. Jeg vurderte, om de grønne bladene omkranset buskens grener tett nok, til at den i hvert fall ville kunne skjule de mest private delene på min kropp. Nå kunne jeg ikke holde meg lenger. Det var snakk om sekunder. Og jeg hadde ikke tid til å vurdere frem og tilbake mer.
Fortsatt med et stramt grep om egen muskulatur, i det aktuelle området, småløp jeg med mine stive pinneben for å ta plass bak mitt grønne skjulested. Jeg kjente at det begynte å dryppe litt, uten at jeg klarte å holde igjen. Raskt dro jeg ned buksen og satte meg på huk. Jeg var reddet fra å tisse på meg, men min stolthet fikk seg en bitte liten knekk akkurat der akkurat da.
Kanskje du kjenner deg igjen i dette? Eller har opplevd noe lignende? Da min venn, kan jeg trøste deg med, at dette kan vi gjøre noe med.
Når et problem tar over livet ditt. Hindrer deg i å gjøre ting du elsker eller har stor glede av. Gjør hverdagen din vanskelig og endrer dine personlighetstrekk, det er da det er vokst til et nesten handikappende problem.
Jeg husker så godt de første dagene på sykehuset etter at jeg hadde født. Sykepleierne maste på meg om å gjøre knipeøvelser. Øvelser som skulle hjelpe meg å trene opp muskulaturen i bekkenbunnen etter fødselen.
Problemet mitt var at det var helt dødt der nede. Det var null kontakt mellom min vilje og evne til, å knipe bekkenbunnen. Muskulaturens evne til å lystre det jeg ba den om, var ikke eksisterende. Helt utslått av den påkjenningen musklene hadde vært gjennom i svangerskap og fødsel, virket det som om de hadde gått inn i en komatisk dvale. Det var intet svar å hente. Ingen reaksjon. Det var som om den delen av kroppen min ikke eksisterte.
Jeg fortsatte med knipeøvelsene helt til jeg etterhvert kjente at jeg fikk kontakt igjen. Men alt var ikke helt som det hadde vært før. Det fikk jeg merke da jeg begynte å jobbe igjen som treningsinstruktør.
I en lang periode måtte jeg ha på bind når jeg trente. Fordi belastningen treningen var på musklene, kunne gjøre at jeg tisset på meg. Denne type ufrivillig urinlekkasje kalles stress inkontinens. Og jeg bestemte meg for at dette ikke skulle få hindre min aktive livsstil. Jeg ville, og skulle, trene meg opp igjen. Men hvordan?
Det var på denne tiden jeg oppdaget treningskonseptet pilates. En treningsmetode med mye fokus på kjernemuskulaturen. Det er musklene i bekkenbunnen, mage og rygg. Pilates metoden gir deg øvelser som trener musklene i forhold til hvilke oppgaver de har i kroppen din, og hvordan de utfyller hverandre og samarbeider.
Pilates lærte meg å være mer til stede i øvelsene jeg gjorde. Få kontakt med å virkelig kjenne etter. Jeg lærte en helt ny måte å gjøre knipeøvelser på. Blant annet heisknipeøvelsen.
På min YouTube kanal ligger det en video på 10 min som tar deg gjennom noen enkle øvelser for kjernemusklene. I videoen lærer jeg deg heisknipeøvelsen. Du finner videoen her:
En nydelig salat som passer like godt til lunsj som til middag. Rask og enkel å tilberede. Og full av sunne fettsyrer, vitaminer, mineraler og phytoøstrogener, som kan hjelpe deg hvis du har plager i overgangsalderen. Mer om phytoøstrogener, eller planteøstrogener som de også kalles, kan de lese HER
Laksen kan du grille ute eller tilberede i ovn inne. Når jeg steker den i ovnen pleier jeg å ha på varmluft og grillelement.
Dryss litt olivenolje i en ildfast form. Legg laksen i og krydre den med litt pepper. Stek den på 180*c, varmluft og grillelement, eller stek den på grillen ute. Følg med på fisken og fjern den fra varmen når den er nesten gjennomstekt. La den hvile mens du tilbereder de andre ingrediensene.
Skyll aspargesen. Jeg pleier å knekke av den nederste delen. Aspargesen vil selv knekke akkurat der hvor den krispy delen går over i den delen av stilken som er trå og litt slapp.
Kokk opp lettsaltet vann. Gjerne i en litt stor kjele så du får plass til aspargesen. Ha aspargesen i og la de trekke i ca. 2 min. Kjenn etter med en gaffel så de ikke blir dvasne, men har litt tyggemotstand i seg.
Legg oppkuttet salat og spinat på et fat. Dryss finkuttet vårløk over. Del avocadoen i to, fjern skallet og stenen, skjær den i skiver som du vender i litt sitronsaft. Legg den så på salaten.
Del fisken i biter og fordel over salaten sammen med aspargesen.
Dryss over salt, litt pepper, olivenolje og litt sitron.
Det smaker ekstra godt når du har grønnkål pesto på retten. Oppskrift finner du HER
Du kan gjerne servere ferske baguetter, eller nypoteter ved siden av, men retten er veldig god uten følge også.
Dette er et ganske vanlig problem blant kvinner. Visste du at så mange som Opptil 30% av alle kvinner opplever urinlekkasje?
Hva kan man gjøre for å bli kvitt urge inkontinens? Det som har hjulpet meg er trening av bekkenbunnsmusklene, stresse ned med yoga og enkel avspenning. Jeg er også nøye med å drikke nok utover dagen. Det høres kanskje rart ut, men det å drikke for lite kan påvirke urge inkontinens. Det er en fin balanse her, og veldig individuelt. Du må teste dette litt ut på deg selv, men å drikke for lite er absolutt ikke lurt.
Et godt tips er å kartlegge i en uke eller to hva du drikker, hvor mye og hvordan dette påvirker din inkontinens.
Jeg har også kuttet ned på kaffe, svart te og brus. Noen blir påvirket av energidrikker som også kan irritere blæren.
Og så finnes det hjelpemidler som faktisk gjør at du kan slappe av, og ikke bli så stresset i forhold til om andre skal oppdage dette, eller at du ufrivillig tisser på deg. Hvis du vet at du skal inn i en situasjon hvor dette kan skje, er det lurt å ha et inkontinens bind på seg. Eller i hvert fall tilgjengelig. Det er ingen skam i det. Og absolutt ikke flaut. Husk vi er mange som har det akkurat som deg.
Føles du at du må på do å tisse hele tiden? Selvom du akkurat har vært på do? Kanskje du våkner flere ganger i løpet av natten for å gå på toalettet?
Og kjenner du igjen den litt febrilske følelsen når du kommer til et fremmed sted og ikke aner hvor toalettet er? Stresset lar du blikket gli over stedet for å finne ut hvor nærmeste do er. For du vet at når du kjenner at du må late vannet, da må du gå på toalettet med en gang. Hvis ikke vet du at det kan komme noen ufrivillige dråper i buksa.
Dette kalles urge inkontinens. Noen ganger er det ikke så lett å finne årsaken til at dette skjer. For meg er det sånn at det kommer plutselig: Jeg kjenner at jeg må på toalettet nå med en gang. Og jo mer stresset jeg blir på at jeg må på do, jo mer sannsynlig er det at jeg får en urinlekkasje. Så for meg tror jeg det faktum at jeg opplever det som veldig stressende, og for alt i verden vil hindre at jeg tisser på meg, fører til lekkasjen.
Når jeg tok opp dette med legen min sa hun at det for noen kan være sånn, at reseptorene i blæren sender feil signaler til hjernen, som indikerer at blæren er fullere enn den faktisk er.
Du er ikke alene om å ha den sånn. Jeg har opplevd dette flere ganger jeg også. Du kan lese om den gangen jeg tisset bak en busk i all offentlighet HER
