I forrige innlegg fortalte jeg om mitt møte med ei spennende, inspirerende og varm dame. Hun som snudde alle mine tanker om at min og min venninnes interiør skattejakt, utviklet seg til verdens største bomtur, i det øyeblikk hun åpnet døren. Les mer om første del av vår underlige, inspirerende og herlige søndag HER

Lykkelig over våre nye eiendeler, med ny inspirasjon til hva vi ville gjøre i våre egne hjem, gikk ferden til Kid interiør.

Fnisende og glade ble vi stoppet av rødt lys i et veikryss. Stereoen var på full guffe, og vi sang begge to av full hals. Plutselig ble vi oppmerksomme på at en fyr i bilen ved siden av oss, kikket interessert på oss. Han smilte og nikket. Vi lo tilbake. Mulig han ble litt oppmuntret av to leende tupper på tur, for han lo tilbake og vinket til oss.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Trafikklyset skiftet til grønt, og vi kjørte videre. Etterhvert ble jeg oppmerksom på at han fyren fulgte etter oss. Han la seg bak oss, og da vi tok av fra hovedveien, gjorde han det samme.

Først tenkte vi at dette sikkert var tilfeldig. Men da han hang på hele veien til forretningen begynte vi å lure litt. Vi parkerte og skyndte oss inn i butikken.

Vel inne hos Kid, prøvde vi å gjemme oss mellom hyller med pynteputer, lamper og lysestaker. Forsiktig kikket vi ut av vinduene for å se om han var der. For det kunne jo ikke være sånn at han faktisk hadde fulgt etter oss?

Men jo, der var han. Parkert ved siden av min bil.

Nervøst diskuterte vi hvordan vi skulle takle dette, og ikke minst han, hvis han kom inn i forretningen. Og akkurat da ringte min mobil.

Ukjent nummer. Kunne det være han? Nei. Det kunne jo ikke det. For hvordan kunne han finne mitt nummer? Han visste jo ingenting om meg.

Med bankende hjerte svarte jeg “hallo?” “Hei. Er det du som eier den røde bilen? Som står parkert utenfor Kid?” spurte en dyp mannsstemme. Forvirret, og nå må jeg innrømme litt redd, svarte jeg ja. “Hvem snakker jeg med?” spurte jeg. “Det er jeg som vinket til dere i lyskrysset i sta” svarte han.

Jeg ble helt satt ut og visste ikke helt hva jeg skulle tenke, føle eller synes om dette. Langt mindre hva jeg skulle svare. For dette var litt i overkant kjente jeg.

“Hvordan har du funnet mitt mobilnummer?” spurte jeg. Han fortalte at han hadde sporet det opp via registreringsnummeret på min bil.

Dette var i grunn bare rart og litt ubehagelig kjente jeg. Han fortalte hvem han var, at han syntes jeg var søt og sprudlende og at han gjerne ville invitere meg ut på en kaffe.

Min første tanke var å si nei. Dette blir for sært. Men så tenkte jeg at det er kanskje ikke noe rarere enn å ta en kaffe med en man har truffet på Tinder? Så jeg svarte “ja, kanskje det”.

Og da slapp han bomben. For han ville være ærlig med meg sa han. Han var gift fikk jeg vite. Og det hele var visst litt komplisert. Men han ville gjerne forklare mer over den kaffen.

Enda mer satt ut svarte jeg at jeg ikke var interessert i å gå ut med en gift mann.

Jeg mener… er det mulig?

V og jeg knakka sammen i latter. Og vi humret og lo hele resten av ettermiddagen og hele veien hjem.

Jeg må innrømme at jeg er litt skremt. Føler meg litt utrygg. Merker at jeg passer litt på, ser meg over skulderen, låser alle dører.

For selvom dette var en litt artig opplevelse, er det også litt ekkelt å vite at han nå vet mitt mobilnummer og sannsynligvis hvor jeg bor. Og så er det litt rart hvor enkelt det var for han å finne ut av akkurat det.

Sansynligvis skjer det ingenting. Han var høflig og grei på telefonen. Også da jeg takket nei til daten. Men den litt utrygge følelsen er der kjenner jeg. Og det er ubehagelig.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

For en herlig dag jeg har hatt. Inspirerende, fylt med glede og varmt vennskap. Og det er så viktig for meg. Å være sammen med mennesker som er glad i meg, respekterer meg og som jeg kan dele alt med. Som forstår meg og som vil meg vel.

Min venninne V er litt over gjennomsnittlig interessert i interiør. Noe som fører oss to inn i spennende eventyr. I dag gikk ferden til Drammen. Fordi V hadde kommet i kontakt med en dame, som skulle selge noen av sine skatter. Interiørskatter som min venninne sultent har siklet over i en tid.

Nå er hverken V eller jeg kjent for å ha verdens beste stedsans.Vi er vel mer som to virrende tupper på tur. Men moro, det er det. Ikke en gang Google maps hjelper oss i vår orientering fra punkt A til punkt B.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Med hver vår kaffe mocca, travet vi gate opp og gate ned, før vi endelig forsto hvor vi var og hvor vi skulle.

Leende og spente ringte vi på hos denne fremmede damen. Opp en trang trappegang gikk vi. Luften der var tett og luktet gatekjøkkenmat. I hver eneste, lille krok var det lagret pappesker , trillevogner, lamper og annet stæsj som ikke lenger hadde et lunt hjem å stråle i.

Dette er bomtur tenkte jeg i mitt stille sinn. Det kan umulig skjule seg noen fantastiske interiørperler her. Og denne tanken festet seg, da vi sto ansikt til ansikt med damen.

Jeg kjente litt på sannheten i at vi mennesker danner oss et bilde av en person etter 10 sekunder. Tenk det. 10 sekunder er alt som skal til før du har plassert en annen person i en eller annen kategori. Dannet deg et bilde av hvem hun er, hva hun kan tilby, hvordan hun lever. Men til min store glede skulle jeg igjen få oppleve at det jeg ser, ikke alltid stemmer med virkeligheten.

For maken til fargerik dame, med utsøkt stilsans, kreativitet og herlig lidenskap. Hun hilste oss velkommen i all sin frodighet, smilende og varm. En bitte, liten, flagrende, oransje poncho dekket så vidt hennes duvende, store bryster. Lårene, og en blid og from rumpe, tittet frem og gjorde meg litt forlegen, mens jeg lurte veldig på om hun faktisk hadde truse på.

Hennes lange, gylne hår omkranset et åpent og hjertelig ansikt. Hun skravlet i vei, mens hun viste oss inn i leiligheten.

Og for en leilighet. Duften av sjasmin danset i nydelig harmoni med Ella Fitzgeralds myke og stilsikre jazzstemme. Tonene til “Cry me a river” fylte den varme og lune leiligheten. Fargeskalaen fra grått til sort understreket den tilbakelente og melankolske følelsen i musikken.

Fargesterk, innbydende kunst, kontrollert bruk av farger og stil inspirerte meg. Jeg fikk lyst til å slenge meg ned i den vakre, turkisfargede veloursofaen. Det eneste fargeaksentet i alt det andre interiøret i 50 shades of grey.

Her kunne jeg nyte. Bare være. Min venninne forelsket seg også i hele atmosfæren, og engasjert delte hun lovord og himmelfallen skryt, med vår fargerike vertinne.

Ingen av oss hadde lyst til å forlate denne herligheten. Det var så deilig å være i det som føltes som en beskyttende kokong av ro. Byens stress og mas ventet oss utenfor døren. Og det fristet ikke.

Min venninne fikk kjøpt sine dyrebare, etterlengtede skatter og litt til. Hun var lykkelig. Og etter en varm avskjed, sto vi igjen ute på den kalde asfalten.

Hutrende skyndte vi oss til bilen. V ville gjerne gjøre et stopp på veien hjem. Hun ville komplimentere sine nye gjenstander med nye puter, stearinlys og et ullteppe fra Kid.

Lite visste vi da, at denne lille bilturen, skulle by på et eget lite eventyr.

Det kan du lese om HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Det er stille Søndag. Eller, stille og stille fru Blom. Her hos meg er det alltid liv og røre. Tenåringer som fyker fnisende, og fulle av liv, inn og ut av døra. Det er så herlig å se hvordan de utvikler seg fra små viltre unger, til hemmelighetsfulle ungdommer. 

Det er mye lyd som følger med tenåringer. Musikk på full guffe, som gjør meg overnervøs i forhold til min nabo. Taktfast, dundrende bass som får kopper og glass i kjøkkenskapene til å danse. Akkompagnert av hvinende jentehyl, og unge guttestemmer, som sprekker i de høye toneleiene.

Enkelte dager okkuperer de stuen min, som ligger som rett over min skrivehule. Da klirrer det faretruende i lysekronen, som klamrer seg fast til taket. Den svinser frem og tilbake, som en pendel, i det det høres ut som om 100 elefanter tramper gjennom stuen min.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Min rolle som mamma har endret seg til en pizzabakende butler. Men det er helt ok. Jeg liker å være der for dem. Vi snakker sammen, knytter bånd. Det føles godt når en av dem, som oftest en av jentene, forteller meg ting i fortrolighet. Det er trygghet mellom oss.

Ferier blir også annerledes nå. Min sønn prioriterer venner, og å henge med dem, fremfor å dra på tur eller kino med mamma.

Klart jeg savner tiden da jeg var den viktigste i livet hans. De gangene da vi to fant på ting sammen, og han syntes det var gøy å oppleve nye ting med meg. Jeg savner å kjenne hans lille hånd holde et fast tak i min. Fordi det gjorde at han kjente seg trygg og ivaretatt. Eller natta stunder med kos, prat om dagens opplevelser, og lesing av bok.

Jeg vet at han fortsatt kjenner seg trygg og ivaretatt. Han vet at jeg er der for han, når han måtte ønske og trenge det. Samtidig er behovet for egen frihet sterk. Bruse med fjærene og fly ut i verden på eventyr.

Akkurat som det skal det være. 

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Synes du det er mye negativ omtale av overgangsalderen og det å bli en eldre kvinne? Ofte er jo fokuset i medier, hos leger og kanskje i venninneklubben på plager og utfordringer som følger med klimakteriet.

Kanskje det er sånn at, fordi hovedfokuset ligger på det negative, så danner si oss et lite fordelaktig bilde av hvordan det er å gå gjennom denne perioden av livet?

Det å være ung, vital, fruktbar og vakker er det som blir løftet frem. I medier, i sosiale kanaler, i annonsering og reklame for produkter laget for jenter. Idealet er å holde fast i ungdommen til krampa tar deg. Og alt som gir signal om at alderdommen sniker seg innpå, skal bekjempes eller dysses ned. Det gjelder også overgangsalderen er mitt inntrykk.

Jeg vet ikke om noen jeg. Som står frem og snakker om hvor fantastisk det er å bli eldre. Hvor fint det er å se linjer og spor etter levd liv i både ansikt og kropp. Gleden over det livet har gitt av opplevelser, erfaringer og ulike relasjoner. At man er blitt klokere gjennom erfaringer som har brakt med seg uhemmet latter og glede, eller dyp sorg, smerte og et hav av tårer.

Det er heller ikke så mange som sier noe om de positive aspektene ved å gå gjennom overgangen til en ny fase i livet. For det er jo det overgangsalderen er? En overgang til resten av ditt liv. En milepæl som gir rom for ettertanke og takknemlighet. En fase i livet hvor du kanskje har større frihet på mange områder i livet. Barna er voksne og klarer seg selv, økonomien er tryggere og gir mer rom for å reise, dyrke hobbyer eller på annen måte investere i deg selv og eget liv.

Når det snakkes om klimakteriet er det mest om plagene som følger med. Det skapes et bilde av kvinner i overgangsalder som blir veldig negativt. Det oppleves som om alt ved meg som en middelaldrende dame, og min overgangsalder, er feil og ikke passer inn i samfunnet.

Eldre kvinner er mer enn hetetokter, deprimerte vaginaer, rynker, vondter i kroppen og hvitt hår. Vi er frodige, deilige jenter som har mye å gi verden. Vår vitalitet kommer fra livserfaring. Ja, vi endrer oss på utsiden, men på innsiden er vi fortsatt den samme jenta. På innsiden drømmes og lengtes det. Ideer formes og settes ut i livet. Nye karrierer skapes. Vi gjemmer oss ikke bort. Godtar ikke myten om at livet er over for oss. At vi bør sitte i ro mens vi seiler inn i alderdommen. Hvor herlig er ikke det? Vi blogger, snapper og bruker sosiale kanaler. Vi er der de unge er. Og det at vi inkluderer oss selv, overalt i samfunnet, gir oss kraft og en stemme som blir hørt.

Vi eier vår seksualitet, vi forelsker oss, og kan til og med innlede forhold til menn som er mye yngre enn oss. Selv om det fort skaper uro og bruduljer i omverdenen. Stor aldersforskjell den “gale” veien er ikke helt stuerent ennå.

Det kan følge med symptomer og plager som kan gjøre hverdagen vanskelig i overgangsalderen. Men det er ikke verdens undergang. Og det meste går det an å få hjelp med.

Det å snakke om denne fasen i livet, dele erfaringer, gjør det kanskje lettere å se det å bli eldre som en begynnelse på resten av livet, og ikke begynnelsen på slutten av livet.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Og det er jeg så glad og takknemlig for.

Det har vært litt stille fra min kant i det siste. En dag vil jeg fortelle deg hvorfor, hva jeg har gjort, og hvorfor det var viktig for meg.

Det var med en liten klump i magen jeg dro av gårde. For jeg visste at jeg måtte ta en pause fra både blogg og sosiale medier. Og det hadde jeg ikke lyst til. Det er så fint å jobbe med dette. En glede hver eneste dag. Ikke minst fordi, jeg har blitt kjent med så mange fantastisk fine folk i mine sosiale kanaler.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg kjente på at jeg ble litt lei meg, for jeg tenkte at når jeg blir stille nå, vil de sikkert glemme meg. Min tanke var at sosiale medier er en litt kald måte å samhandle på. At du må være tilstede, og være aktiv hver dag, for å kunne opprettholde kontakt og vennskap.

Og det er her jeg tok feil. Tusen, tusen takk til deg som sendte meg DM på Instagram, Facebook og på Snapchat. Du viste meg omsorg og at jeg var savnet. Det varmet og gjorde meg så glad. Det mest utrolige er at det var så mange som gjorde det.

Dette lærte meg at, dette er en arena for å bygge gode relasjoner. At mennesker jeg har kontakt med i sosiale kanaler også bryr seg. Så fantastisk.

Hva tenker du om dette? Har du tenkt som meg? At dette er en kald arena? Har du opplevd å bli savnet av folk du bare har en relasjon med på nettet?

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

I en skråning rett nedenfor min hage, står restene etter et byggeprosjekt som har vært forsømt av byggherren i sånn ca. 4 år. Og det bærer det preg av. I sin storhetstid sto bygningen stolt og skinte der det var plassert mellom to trær.

Da prosjektet så dagens lys en varm vårdag for 10 år siden, myldret min hage av ivrige små gutter som kastet seg over planker, spiker og verktøy. Det var ikke alltid de trakk i samme retning når de bygde. Noe resultatet av dagens arbeid ofte bar preg av.

Men stoltheten og gleden, over hva de hadde fått til, lyste fra skitne ansikter og oppskrubbede knær. Det hendte vel også at en og annen blå tommel, og en blodig kul i panna, hadde skapt litt panikk og stans i byggingen. Men det var også glemt nå.

Min rolle varierte mellom å være oppasser, butler, håndtlanger, sykepleier og kokk. Men utover det, var ikke mine velmenende råd om hvordan et bygg kanskje burde settes sammen, velkommen. Gutta ville ordne selv. Hver og en på sin måte.

Jeg kjente på stoltheten i mitt mamma hjerte, mens jeg beundret det lille trehuset som spriket i alle retninger. De stakkars trærne, som var tvunget til å fungere som både reisverk og støttespillere, truet med å kapitulere hver kveld. Men jeg tror at selv de kjente på stoltheten. Og den fikk trærne til å strekke seg opp og holde stand.

Trehuset står der ennå. Men i en litt trist forfatning. Trærne har gjenvunnet sin fred og sin styrke. Med store, myke blader beskytter de den lille bygningen og minner fra et barneliv. Det vil aldri forvitre og bli borte.

Skjelettet er kroppens reisverk. Og på samme måte, som alle andre bygninger, trenger det vedlikehold og stell for ikke å falle sammen.

Jeg merker at det knirker litt i mitt reisverk om dagen. Det knaser litt mer når jeg beveger nakken, noen ledd kan gjøre litt vondt i ny og ne, og ryggen er ikke så velvillig og fleksibel som den en gang var.

Visste du forresten av Norge er at av de landene med mest benskjørhet i verden? Det er en av to kvinner som får beinskjørhet når de blir eldre. Altså 50%. Og det er jo litt rart. Sett i forhold til at, for lite kalsium i kostholdet, har fått mye av skylden. Men ingen spiser og drikker så mye mat med kalsium som vi nordmenn.

Derfor har forskere begynt å se på andre sammenhenger. At det faktisk ikke holder å spise mat med mye kalsium. De studerer genetisk arv. Variasjoner i kosthold mellom ulike verdensdeler, og om vi i tillegg til å få i oss kalsium bør få i oss mer av andre næringsstoffer.

Det gjelder bl.a. vitamin K som du kan lese mer om HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Go lørdag alle sammen

Helgen pleier jeg å bruke til å gå litt dypere ned i min personlige overgangsalder historie.

Mitt håp og mitt ønsker er at du skal bli bedre kjent med meg, føle deg trygg på at jeg kan litt om overgangsalder fordi jeg har vært der selv, at jeg vet hva du går igjennom. Jeg forstår hvor tøft du har det. Og jeg har løsninger som kan fungere for deg også. Små justeringer i livsstil, kosthold og trening.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Drømmen er også at jeg kan inspirere og motivere deg. Derfor deler jeg også litt tanker og funderinger fra ulike aspekter ved livet.

Det er også viktig, synes jeg, at noen tør å åpne seg opp om hvordan overgangsalderen kan utarte seg og oppleves. Det er ikke så mange som snakker om dette høyt og tydelig. Og det er noe jeg har savnet lenge og mye.

For meg ble det en tøff erfaring å komme i klimakteriet. Det var så mye mer enn bare ett par hetetokter eller to, litt vektoppgang eller å miste menstruasjonen. Og det var jeg uforberedt på.

Ingen hadde fortalt meg om hva hormonforandringer i kroppen kan gjøre med meg følelsesmessig og med min psykiske helse.

Jeg ble ikke bare litt lei meg. Eller hadde litt svingende humør. Det svingete veldig. Fra den dypeste kjeller, til hoppende glede og noen ganger i vater midt på humør gradestokken.

Men jeg ble også deprimert. Jeg tror at depresjonen ble utløst av overgangsalderen. Med hormonforandringene skjedde det så mye med meg, både på utsiden og innsiden, at jeg til slutt ikke orket mer. Kroppen og hodet mitt orket ikke mer.

Jeg tror at jeg kunne ha taklet overgangsaldereren på en helt annen måte fra begynnelsen av, hvis jeg hadde vist litt mer om hva jeg kunne vente meg. Men det er veldig lite dypere informasjon å finne.

Derfor velger jeg å dele min historie, hvordan jeg har opplevd klimakteriet, hva jeg gjorde for å få det bedre og enkle tips og råd.

Drømmen min er at samfunnet snakker mer om og mer åpent om overgangsalderen. Vi må snakke om alt fra svetting og tissing til depresjon og sex.

Hver dag leter jeg etter informasjon som jeg kan dele med deg. Nyere forskning. Hva finnes av nye produkter på markedet som kan hjelpe? Hva skjer i andre land på dette området?

Dette er spennende og interessant. Tenk at en liten forskyvning i hormonbalansen i kroppen kan gi plager? Og noen ganger veldig store plager. Det sier litt om hvor finjustert kroppen vår er. Og det er jo et under i seg selv.

Fitliving har mange utrolig fine treningsbukser. Jeg er superfornøyd med mine. Stoffet er litt tykt og elastisiteten er veldig bra. Buksene er litt høye på livet, og det liker jeg, så ikke magen blir hengende over linningen. Kort sagt så holder den inn det som jeg vil holde inne. Og den sitter som støpt gjennom treningsøkten min.

Ved å bruke denne linken får du min rabattkode. Den gir deg 20% avslag på allerede nedsatte varer. Supertilbud kun til deg. Løp og kjøp

RABATTKODE: https://ndt5.net/c/?si=14238&li=1613392&wi=335208&ws=

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Kanskje du lurer på hva slags kompetanse jeg har innen trening og livsstil?

Da jeg var barn og tenåring danset jeg ballett og jazzdans. I min ungdom og som ung voksen ble jeg bitt av aerobicbassillen. Så kom SATS epoken. Det tiåret hvor trening på treningsstudio ble tilrettelagt for alle, og ikke bare for kroppsbyggere og folk som hadde et mer proft forhold til trening.

Det var i denne perioden jeg utdannet meg til treningsveileder og begynte å jobbe i SATS. Jeg jobbet i styrkesalen hvor jeg hjalp mennesker å legge opp et treningsprogram, jeg var instruktør i alle typer gruppetreninger i sal. Fra rene styrketimer, aerobic, tøffe kondisjonstimer og step timer, til mer spesialiserte klasser som innbefattet yoga og pilates.

Etterhvert fikk jeg lyst til å prøve meg på egenhånd. Jeg oppdaget at mange jenter likte best å trene sammen på gruppetrening. Og mange kom med tilbakemeldinger på at pilates og yoga timene hadde vært magiske for kroppen deres. Jeg merket også på meg selv at disse treningsformene gjorde mer for min jentekropp, enn tradisjonell trening gjorde.

I 2006 åpnet jeg mitt eget treningsstudio hvor jeg tilbød skreddersydd trening for jenter. All treningen var gruppetimer i sal. Og alle timene var lagt opp for å avhjelpe og forebygge de plager og slitasjer en kvinnekropp blir utsatt for.

Visste du at det faktisk går an å trene kondisjon mens du står helt stille? Det er mulig ved å gjøre store nok bevegelser hvor du kobler inn flere muskelgrupper samtidig. Du trenger altså hverken gå, jogge eller løpe hvis du ikke trives med det.

Jeg utarbeidet mine egne klasseformater hvor jeg blandet yoga, pilates og andre østlig inspirerte treningsformer sammen med tradisjonell styrketrening. Disse timene ble veldig populære fordi jentene kjente fort at de fikk resultater.

De ble kvitt plager som urge- og stressinkontinens, vondter i nakke og rygg ble borte, de gikk ned i vekt, kroppen ble strammet opp så de både følte seg og så flotte ut. Holdningen ble bedre, balanse og kroppskontroll ble bedre og de kjente at utholdenheten og energien økte, og det å klare hverdagens oppgaver ble lettere.

Mine medlemmer var jenter i alle aldre. Og de som var eldre fortalte meg, at etter at de begynte å trene hos meg, hadde overgangsplagene blitt bedre.

Det er dette jeg har tatt med meg videre inn i min egen hverdag i overgangsalder. Og som jeg gjerne vil dele med deg. Fordi jeg vet at det vil fungere.

Jeg har ingen formell utdannelse når det kommer til kosthold og mat. Men som en forlengelse av at jeg er treningsveileder, og derfor litt over middels interessert i kropp og helse, har jeg alltid vært veldig opptatt av kosthold og mat. Og sammenhengen mellom det vi spiser, vår helse og hvordan vi føler oss. Det jeg skriver om når det gjelder dette er mine egne erfaringer. Jeg deler mine erfaringer og hva som fungerer for meg.

Følg gjerne siden min på Facebook. Der vil jeg legge ut videoer du kan følge, med enkle og effektive øvelser.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Redselen for at noen skulle merke det. Lukte det. Hver gang jeg ufrivillig tisset litt på meg, ble jeg skrekkslagen. Livredd for at dråpene skulle trenge gjennom buksene jeg hadde på, så alle vil se det.

Dette førte til at jeg alltid hadde på meg bind. Det hendte jeg ikke ble med på aktiviteter fordi jeg ikke visste om det var et toalett i nærheten. Og når jeg kom til et fremmed sted, var det første jeg gjorde å scanne rommet for å finne ut hvor toalettet var.

Det aller verste var den kvelden jeg hadde våget meg inn på et treningsstudio. Tiden var inne for å begynne å trene igjen. Og jeg hadde funnet et sted hvor jeg tenkte at jeg ville trives godt.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Den første gruppetimen jeg skulle være med på, var en kombinert step og styrke time. Det falt meg ikke inn, i min villeste fantasi, at 3 år uten trening kunne sette meg såpass langt tilbake. Som instruktør vet jeg jo at trening er ferskvare, og at jeg ville få en utfordring kondisjonsmessig og styrkemessig. Det er klart. Men at jeg ved den minste utfordring skulle tisse på meg var jeg ikke forberedt på.

Det var som om alle timene, hvor jeg hadde trent og styrket bekkenbunnsmuskulaturen, var som blåst bort. For første gang erfarte jeg, det som andre jenter hadde fortalt meg at de opplevde. Et problem som jeg hadde vært så heldig å kunne hjelpe dem med, ved riktig trening av bekkenbunnen.

Når jeg anstrengte kroppen ved å hoppe på steppen, eller å løfte vektstangen, kjente jeg at jeg ikke hadde kontakt med eller kontroll på bekkebunnen. Og nå kom det ikke et par dråper tiss i trusa. Nå følte jeg at det kom litt mer. Og jeg kunne ikke kontrollere det.

Skamfull og flau forlot jeg timen. På vei hjem bestemte jeg meg for at dette ikke skulle få lov til å skje igjen. Nå måtte jeg ha fokus på å trene opp kjernemuskulatur og bekkenbunnen min først og fremst. Det var første skritt, alfa og omega, mot å komme i god fysisk form igjen.

På min YouTube kanal finner du noen filmer med korte og enkle treningsøkter du kan gjøre hjemme. Klikk på linken så kommer du rett til en video som trener mage, rygg og lærer deg den effektive heisknipeøvelsen:

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Når et problem tar over livet ditt. Hindrer deg i å gjøre ting du elsker eller har stor glede av. Gjør hverdagen din vanskelig og endrer dine personlighetstrekk, det er da det er vokst til et nesten handikappende problem.

Jeg husker så godt de første dagene på sykehuset etter at jeg hadde født. Sykepleierne maste på meg om å gjøre knipeøvelser. Øvelser som skulle hjelpe meg å trene opp muskulaturen i bekkenbunnen etter fødselen.

Problemet mitt var at det var helt dødt der nede. Det var null kontakt mellom min vilje og evne til, å knipe bekkenbunnen. Muskulaturens evne til å lystre det jeg ba den om, var ikke eksisterende. Helt utslått av den påkjenningen musklene hadde vært gjennom i svangerskap og fødsel, virket det som om de hadde gått inn i en komatisk dvale. Det var intet svar å hente. Ingen reaksjon. Det var som om den delen av kroppen min ikke eksisterte.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg fortsatte med knipeøvelsene helt til jeg etterhvert kjente at jeg fikk kontakt igjen. Men alt var ikke helt som det hadde vært før. Det fikk jeg merke da jeg begynte å jobbe igjen som treningsinstruktør.

I en lang periode måtte jeg ha på bind når jeg trente. Fordi belastningen treningen var på musklene, kunne gjøre at jeg tisset på meg. Denne type ufrivillig urinlekkasje kalles stress inkontinens. Og jeg bestemte meg for at dette ikke skulle få hindre min aktive livsstil. Jeg ville, og skulle, trene meg opp igjen. Men hvordan?

Det var på denne tiden jeg oppdaget treningskonseptet pilates. En treningsmetode med mye fokus på kjernemuskulaturen. Det er musklene i bekkenbunnen, mage og rygg. Pilates metoden gir deg øvelser som trener musklene i forhold til hvilke oppgaver de har i kroppen din, og hvordan de utfyller hverandre og samarbeider.

Pilates lærte meg å være mer til stede i øvelsene jeg gjorde. Få kontakt med å virkelig kjenne etter. Jeg lærte en helt ny måte å gjøre knipeøvelser på. Blant annet heisknipeøvelsen.

På min YouTube kanal ligger det en video på 10 min som tar deg gjennom noen enkle øvelser for kjernemusklene. I videoen lærer jeg deg heisknipeøvelsen. Du finner videoen her:

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep