Sjoko. Munnen snurper seg sammen i en trutmunn, som skaper et rundt ord.
Så kommer åpningen, og invitasjonen, i det jeg gaper over Lade. Sjokolade.
Med munnen åpen, ruller Sjokolade frydefull opp til det limbiske system i hjernen. Sjokolade vet at det er her kjernen til nytelse ligger. Men før nytelsen er komplett, må det handles.
Limbisk betyr grense. Et lite skille mellom å smake og nyte. Sjokolade vet godt at dette er to sider av samme sak.
Hjernebarken, som er smakssenteret, og reptilhjernen, som er senteret for nytelse og belønning, er samstemte i sin avgjørelse.
Spørsmålskrigen skal/skal ikke, feies bort. Limbo går for full Fryd. Ingen forsiktig «t-skje smak med bitte litt på tuppen» her nei. Fryd sørger for stående applaus, og hallelujastemning i Limboland, med en overfylt spiseskje Sjokolade.
Visste du forresten at hormonsenterne i kroppen også lengter etter Fryd og Sjokolade? Spesielt når det oppstår ubalanse i hormonproduksjonen, som kan gi utslag som PMS plager og plager i overgangsalder. Og vet du hva? PMS og overgangsplager kan være utrolig like. Mer om dette i morgen. Akkurat nå må jeg stimulere Limboen min litt.
Dette er en av mine favoritt retter. En rik og fyldig gryte, med smaksrike og varmende krydder. Så enkel og så smaksrik. Og hvis du ikke er vant med vegansk mat, er denne retten perfekt å starte med.
radisjonelt sett er det Garam masale som brukes i en chana masala. Garam masala betyr sånn omtrent “sterk krydder mix”. Krydderbladningen kan variere veldig fra region til region i India. Men som oftest inneholder blandingen en eller flere av disse krydderne: korianderfrø, cumin, kardemomme, kanel, sort pepper og nelikkspiker.
Hvis du ikke har en Garam masala krydderblanding, kan du fint blande din egen. Du balanserer krydderne etter hva du synes er godt. Hvis du liker koriander best, har du litt mer koriander i blandingen enn av de andre krydderne. Tenk også litt på at nelikkspirer er veldig smaksrike og kraftige, og kan fort overdøve alle de andre smakene.
Hvis du har Tikka masala krydderblanding, kan du selvsagt bruke den. Forskjellen er stort sett at Tukka masala inneholder mer chilli og paprikapulver.
Har du ingen av disse krydderne kan du bruke karri, kanskje litt chilli. Se hva du har og ikke vær redd for å eksperimentere litt.
Fremgangsmåte
Tilbered risen som anvist på pakken
Ha 2 ss kokosolje i en varm stekepanne
Surr løken myk i oljen, før du tilsetter hvitløk og alle krydderne. Surr videre et minutt, så du frigir kryddernes aromaer
Tilsett de andre grønnsakene, og la det hele surre litt sammen. Pass på hele tiden, så ingenting svir seg
Tilsett kikerter, knuste tomater og kokosmelk
Skru ned varmen, og la det hele putre i ca 10 min. Gjerne lenger slik at smakene virkelig åpner seg og modnes i gryten.
Smak til med salt og pepper. Og juster med de andre krydderne hvis du synes du trenger det.
Barbent i snøen
Jeg sto barbent i snøen midt på natten. Og jeg nøt det. Med jevne mellomrom hadde jeg våknet om natten gjennomvåt av svette. Og jeg som alltid har vært en ordentlig frysepinn. Spesielt om vinteren. Jeg er jo hun som pakker seg inn i pyjamas og gjerne sover med to dyner, tenkte jeg. Til og med føttene har jeg sørget for skulle holde seg varme natten gjennom. En kjæreste pleide å si: “du vet det er blitt vinter når Janne går til sengs med tykke raggsokker”.
Naken, svett og redd
Men der sto jeg altså. Barbent, kledd i kun en tynn T-skjorte og truse, i snøen som dekket min veranda som et tykt teppe. Jeg nøt hvordan kulden spredte seg fra føttene, og videre oppover i kroppen. Sakte, men sikkert, kjente jeg at den kvelende heten som hadde vekket meg forsvant. Huden min, som for bare noen minutter siden var flammende rød, fikk tilbake sin normale, bleke farge. Jeg satte meg på huk. Med hendene mine skuffet jeg sammen litt snø, som jeg lagde en liten snøball av. Jeg lot snøballen skli over brystet og nakken min. Så deilig kjølende.
Gjennomvåt sengetøy
Deilig nedkjølt, men nå plagsomt våken, gikk jeg inn igjen. Det var bare noen få timer til dagen begynte, og jeg kjente at jeg trengte å sove. På soverommet lukket jeg opp døren ut til hagen på vid gap. Frisk, kald luft fylte rommet. Jeg satte meg på sengekanten og lot hånden gli over lakenet, som var vått av svette. Det samme gjaldt putevar og dynetrekk. Alt Sengetøy var gjennomvått og måtte skiftes, før jeg kunne få ett par timers søvn.
Noe er skikkelig galt
Endelig kunne jeg legge meg igjen. Jeg lukket øynene og tenkte at nå Janne, nå er det bekreftet. Her er det noe som foregår som ikke er helt normalt. Jeg visste jeg måtte finne ut hva dette var, og hvor jeg var på vei.
Hvilke plager kan være tegn på overgangsalder? Hva skal du være oppmerksom på?
Din indre termostat sitter i den delen av hjernen som heter Hypothalamus. Vanligvis regulerer termostaten din kroppstemperatur, slik at den holdes jevn. Kjøler deg ned når det er for varmt, øker temperaturen når det er for kalt. Noen ganger, når det er bare en liten temperaturendring, ber den kroppen din om å hverken svette eller fryse.
Overgangsalderen skaper forvirring i temperaturreguleringen
De fleste kvinner får et fall i østrogennivået, og ubalanse i andre hormoner, når de er mellom 40 og 60 år. Dette betyr at du er kommet i overgangsalderen.
Dette gjør at din indre termostat ikke reagerer som tidligere. Hypothalamus blir påvirket av fallet i østrogennivået , og den kan plutselig, og uten at kroppen egentlig er blitt for varm, gi beskjed om å redusere kroppstemperaturen øyeblikkelig.
Og det er dette som gjør at du plutselig blir fryktelig varm, og begynner å svette voldsomt. Huden kan bli rødflammete og hjertet banker fortere.
Jeg har vært plaget med hetetokter i nesten 10 år. Litt opp og ned i hvor ofte jeg får dem, og i varierende i styrke og plagsomhet. Det aller værste for meg har vært når jeg får svettetokter på natten. En natt var det så ille at jeg rømte naken ut, midt på vinteren, og ble stående barbent, naken og redd i snøen.
Et av de første symptomene jeg fikk, på at jeg var kommet i klimakteriet, var at jeg fikk problemer med å sove om natten. Enkelte kvelder kunne jeg ligge å vri meg i timer, før jeg endelig sovnet. Mye av grunnen til det var at jeg enten var for varm, eller så ble jeg altfor kald.
Hva som foregår i kropp og hode, som gjør at det blir sånn, vil jeg fortelle deg litt om i dette og neste innlegg.
Hetetokter kan oppleves litt forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen har bare et symptom, mens andre har flere. De vanligste symptomene er svetting, hjertebank og rødmende hud.
Hvorfor får du en hetetokt?
Når dine nivåer av østrogen faller, virker ikke den indre termostat helt som den skal lenger. Den påvirkes av ubalansen i hormonene dine, og blir rett og slett litt forvirret.
Klokken er 3 på natten. Jeg dras sakte ut av en allerede urolig og lett søvn. En intens varme brer seg i kroppen. Det er som om jeg ligger i en dampende varm badstue og ikke i min egen seng. Dyna føles tung og kvelende. Jeg river den av meg, mens jeg gisper etter luft.
Kroppen min setter alle kluter til for å forsøke å kjøle meg ned. Det er i hvert fall det den innbiller seg. Men det viser seg at mine synkende nivåer av østrogen skaper full forvirring i min indre termostat. I beste mening skur den temperaturen opp og ned uten mål og mening. Det er akkurat dette som gjør at jeg får hetetokter, og at kroppens innstendige mål om å hjelpe meg ikke fungerer.
Livet byr på lykke💛 Den første, store forelskelsen, det å bli mamma, nærtid med bestevenner hvor du kan være deg selv fullt ut, bade naken i sjøen en varm sommernatt, å dele smil og latter som lader opp hver eneste celle i kroppen.
Men så kommer også nedturene. Å få hjertet knust av den du elsker. Det at noen dør. Å miste noen, uansett hvordan det skjer, er forferdelig vondt. Sorgen ved å ikke bli hørt, forstått eller tatt på alvor. Tyngden i å måtte bære mer alvor og ansvar, enn du kan makte.
Lykke gir en uendelig frihetsfølelse. Energien i lykke gir liv. Nytt liv. Og det kan oppleves som evigvarende og selve meningen med din eksistens.
Det vonde, mørke og vanskelige gjør det motsatte. Essensen av liv fordunster sakte. Fra sorgen i hjertet, klumpen i magen, de vonde, altoppslukende tankene som trekker deg dypere og dypere bort fra lykkerusen. Og noen ganger bort fra deg selv.
Under min depresjon lå alltid den ekte Janne og lurte. Og uten hennes vilje til å holde ut. Grave etter egen styrke. Evne til å ikke miste troen.
Bruke tanken til å si til depresjonen i meg at: «jeg gir aldri opp. Uansett hvor hardt du kjører meg. Jeg vet hvem jeg egentlig er. Og det er ikke depresjon eller angst. En dag skal jeg vise deg henne. Og med glede, kjærlighet, ektehet og humor skal jeg vise deg lykken».
Hva er egentlig lykke?
De fleste av oss leter etter lykkefølelsen hele tiden. Det er så befriende godt, at vi vil ha den opplevelsen igjen og igjen. Det underlige er at ofte søker vi etter noe nytt, noe mer for å oppnå den samme følelsen. Det som gav deg lykkerus i går, gjør ikke det i morgen.
Så hva er da essensen av lykken? Og hvor finnes den?
Kanskje finnes lykken i mye større grad innvendig enn i noe utenfra? Hva hvis den er der. Innvendig. Hele tiden. Også når jeg er i dypet og ikke får puste. Kanskje jeg selv må hente den frem? Og ikke vente på at noe eller noen skal få den til å skinne igjen.
Snu ryggen til styggen
Noen ganger må du snu ryggen til styggen. Vende deg bort fra alt som har vært. Åpne opp kropp og sjel for det ukjente og hemmelighetene som finnes der.
En lang og innholdsrik dag er snart over. Etter en avkjølende og frisk dukkert i sjøen, vet vi jo alle hva som kommer. Stefan skal ganske snart gjøre sine valg. Hvem vil han bli bedre kjent med?
Har jeg lyst til å bli invitert med videre?
En litt underlig følelse murrer i magen. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, som jeg kjenner er litt rart.
Jeg sier til meg selv at nå må du skjerpe deg litt. For dette er bare i ditt hode. Du er bare uvant med å date og flørte. Litt engstelig for å åpne deg helt opp for en mann er du også. Alt du kjenner på nå, dreier seg om deg og din usikkerhet. Det har ingenting med han å gjøre.
Mitt inntrykk av Stefan så langt er at han er en jordnær, fin fyr. Han møter alle med smil og varme. Men han er nok også en privat mann. En som kanskje ikke slipper folk så lett innenfor. Jeg er en mer åpen person. Der er det nok en stor forskjell på oss to. Jeg håper at han har forstått at jeg ser han, og respekterer hans grenser. At jeg har skjønt at for han er det mer naturlig å holde igjen en stund.
En sårbarhet
Det virker som han er veldig trygg i seg selv, den han er. Og det synes jeg er fint. Og det ligger en varme i hans vesen. Det synes veldig godt i øynene hans.
Han ser meg gjerne i øynene, og viker ikke blikket når vi snakker sammen. Samtidig har jeg lagt merke til at det finnes en sårhet der. Og det er kanskje akkurat det jeg fanger opp? Kanskje det er den tristheten som avsløres i blikket hans, som gjør at magen min er litt urolig?
På mange måter virker det som han trives best sammen med oss damene når vi er sammen i en gruppe. Da er han åpen, prater lett, smiler og ler. Mens han er mer stille og tilbaketrukket på tomanshånd.
Selvom han kanskje ikke syntes det var så gøy med førstehjelpsskrin til bonde som dater, eller klovnenese, så endte han jo opp med å kle seg opp i alle raritetene jeg hadde tatt med. Og han lo godt av det. Mulig vi ikke har helt den samme humoren, men han er sporty med på leken.
Akkurat nå, før valget skal tas, er jeg veldig nyssgjerrig på å bli bedre kjent med Stefan. Jeg kjenner at dette er en mann jeg er interessert i. Ikke helt betatt ennå, men på god vei.
Håper jeg får bli med på gården
Det er ganske ubehagelig å sitte samlet å vente på dommen. En ting er at jeg vil gjerne få være med på gården selv, men jeg kjenner også at jeg blir litt lei meg for at ei må reise hjem i dag. Frem til nå har jeg vært mer sammen med jentene, enn Stefan. Så det blir veldig rart når ei blir borte.
Jeg kikker på de andre jentene og tenker at dette blir et tøft valg. Alle er flotte jenter, gir av seg selv, åpner opp for å bli kjent med han. Det er jo helt umulig å sette seg inn i hvordan han tenker og vurderer.
Tar sorgene på forskudd
Stemningen blir litt trykket når Stefan kommer og setter seg sammen med oss. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal feste blikket. Jeg smugtitter på Stefan som har et alvorlig ansiktsuttrykk. Han ser mye ned. Unngår og å se på oss damene. Jeg fester blikket mitt på hendene mine som hviler i fanget. Det er helt stille. Selv kameracrewet er alvorlige og beveger seg rolig og nesten uten en lyd.
Jeg blir plutselig skikkelig nervøs. Allerede nå kjenner jeg på skuffelsen over å måtte reise hjem. Jeg ser meg selv i bilen og prøver å kjenne etter hvor skuffet jeg egentlig er. Stefan renser stemmen, løfter blikket og inviterer Penille. Øynene hans finner Gro som også blir invitert. Hjertet mitt banker og jeg blir mer og mer stresset. Jeg tar mot til meg og kikker bort på Stefan. Da jeg gjør det, spiller nervene i magen, og jeg puster lettere. Det får bare briste eller bære. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til nå. Jeg har gjort det jeg kan for å vise han en liten bit av alle mine fasetter. Resten er det bare han som kan bestemme.
Den neste som blir invitert er Lene. Nå er det enten Heidi eller meg. Nå har stresset sluppet helt og jeg er klar til å reise meg og takke for meg. “Og så vil jeg spørre deg Janne? Har du lyst til å bli bedre kjent med meg?” Oi. Det ble meg. Lettet takker jeg ja.
Foto: Tv2
Begynner å glede meg
Det er nå det begynner tenkte jeg. Nå vil det sikkert bli litt annerledes på flere plan. Vi vil få mer ro og det vil bli enklere for han å få tid med hver og en av oss. Det vil ikke bare være opp til oss damene å ta initiativ. Nå får han mye større mulighet til å ta styringen på sine premisser.
En liten feiring
Bare det å være her er for meg en seier. Jeg er stolt av at jeg klarer å stå i dette. Åpne meg opp for mulighetene som byr seg. Jeg koser meg og har det gøy. Tør å være meg selv og vise det frem.
Stefan reiste hjem til gården, mens noen av oss jentene bevilget oss en aldri så liten feiring. Vi var så lettet, og vi gledet oss så til dagene fremover. Alt landet litt nå, men samtidig var det en ny åpning på vei.
Endelig fikk vi en liten pause fra kameraene. Stefan inviterte til en avslappende avrunding på gruppedaten. Kunne vi jentene tenke oss og boble litt med han i boblebadet? Det hørtes fantastisk ut. For en deilig avslutning på en hektisk dag, med mye spenning, stress og forventning.
Solen varmet godt fra en klar, blå himmel. Innsjøen, som omkranset Rømskog Spa, lå helt stille og lokket på oss. Små, glitrende diamanter danset forlokkende på overflaten av vannet. Boblebadet var plassert sånn, at vi kunne nyte utsikten til sjøen, og de grønne skogholtene som omkranset den. Det var så vakkert. Nesten som å leve ut et moderne, norskt eventyr.
Mens vi skiftet til badetøy, var flere av oss litt usikre på denne ideen. Hvor komfortable var vi egentlig, når det gjaldt å vise oss i badedrakt på tv? Jeg kjente at jeg egentlig ikke hadde så lyst til akkurat det.
Den selvkritiske, indre stemmen hamret løs på min usikkerhet. Og pirket borti alt den visste kunne vippe meg av pinnen. For eksempel det faktum at jeg var den eldste av jentene. Alle var vi jo like usikre på hver sin måte. Hvem av oss hadde trodd vi ville havne i en slik situasjon?
Foto: Tv2
Kakafoni av følelser
I løpet av denne dagen hadde jeg kjent på alle mulige, og kanskje umulige, følelser en menneskekropp kan inneha. Jeg var utmattet både i hode, hjerte og kropp. Det var som å sitte på en uendelig berg og dalbane. Føleser som fyker opp og ned. Som gjør krappe krumspring rundt hver eneste sving. Null kontroll og ingen pause. Og jeg hadde ennå til gode å kjenne på alle de ulike følelsene forelskelse og gryende kjærlighet rommer. Hvor i alle vide verden vil dette ende?
Latter letter på mye. Det gjorde det også nå. Og det å vite at vi alle hadde det sånn, var fint. Og det knyttet oss jentene enda sterkere sammen.
Det å takke nei til å bli med var jo uaktuelt, så jeg prøvde å snu om tankegangen isteden. Jeg er som jeg er. Og det lever jeg godt med. I bunn og grunn har jeg ingenting å skamme meg over. Vi jentene snakket motet frem i hverandre. Og med løftet hode gikk vi modige ut til dagens siste møte med Stefan.
Jeg så Stefan naken… nesten
Garderobeavdelingen var litt forvirrende lagt opp. Ikke for det, forvirringen hadde nok mer sitt tilholdssted i meg, og ikke i badeanlegget. Jeg svinset litt rundt, før jeg fant stedet hvor de andre jentene skiftet. Trodde jeg. Ganske stresset småløp jeg gjennom badstue- og dampbadavdelingen, med blikket festet på målet; damegarderoben.
“Hallo” ropte jeg spørrende. “Hvor er dere?” Jeg forventet å høre glade, kvittrende, lyse damestemmer som ville geleide meg i riktig retning. Isteden dukket hodet til stefan frem bak en vegg. Smilende tok han et skritt frem og hilste meg med: “Hei. Jeg tror du har gått feil?” Forfjamset kjente jeg at rødmen spredte seg raskt. Noe så utrolig flaut tenkte jeg. “Åh, unnskyld” sa jeg forskrekket og registrerte at han var godt i gang med å skifte til badebukse. Men takk og pris så var han ikke helt naken.
Flau, og litt skamfull, bråsnudde jeg og løp panisk i en alternativ retning som heldigvis var den riktige. Gro og Pernille lo godt da jeg fortalte hva som hadde skjedd. Mens jeg funderte på hvor mye jeg skulle behøve å dumme meg ut forran han. Det eneste jeg manglet nå var den berømte klovnenesen min. Er det mulig liksom? På den annen side så er jo dette meg. Jeg gjør sånne ting. Og jeg kan være både klønete, klumsete og lettere forvirret til tider.
Det tok litt tid før crewet var klare til å filme. Det ble tid til en kaffekopp og småprat. Skuldrene senket seg. Det var fint å kunne omgås, og prate med Stefan, helt uanstrengt og naturlig.
Den avslappede stemningen ble med i boblebadet. Vi glemte vel ikke helt kameraene som fulgte med, men det opplevdes ikke så truende lenger. Kombinasjonen av at vi var slitne, fulle av inntrykk kombinert med gleden over å få være på et så fantastisk fint sted, gjorde noe med oss tror jeg.
Jeg kjente at jeg på en måte resignerte, og bare gav meg over til den stunden jeg befant meg i. Akkurat da forsvant både nerver og motstand. Jeg var for sliten til å orke å bry meg om alle menneskene rundt oss. Det var en lettelse å bare kunne konsentrere meg om Stefan og de andre damene akkurat her og nå.
Det virket som Stefan også slapp litt tak og bare koste seg. Han var minst like sliten som oss. Praten gikk lett, og med litt bobler i glasset ble det både latter og sang.
Stefan syntes det var fint å være sammen med oss sa han. Og det var tydelig at han mente det. En ting likte jeg veldig godt at han satte ord på. Han sa at han er en type som trenger tid for å bli kjent med noen. Jeg opplevde at vi på det planet forsto hverandre. At vi av erfaring og i modenhet begge har lært at varige bånd skapes over tid. Jeg kjente at det gav meg et lite håp forran utvelgelsen som var like rundt hjørnet. Hvem som ble invitert med til gården hans, kan du lese HER
Min aller første orntlige samtale med Stefan er det faktisk ikke så mye jeg husker fra. Jeg er jo ikke vant til å ha et kamera med meg på date. Og det oppleves litt som å ha med fluen på veggen hele tiden. Det er som om fluen på veggen ikke er liten og unnselig lenger, men har vokst seg overtydelig stor.
Fluer kan som kjent være ganske nærgående og irriterende, men er ofte lett å bli kvitt. Et lite vift, eller et målrettet slag med dagens avis, så flyr den videre ut i verden og begynner sin nærgående spionasje hos noen andre.
Nå mener ikke jeg å sammenligne hverken produksjonscrewet eller fotografen med en flue. De er alle sammen herlige mennesker, som virkelig gjorde alt de kunne for at dette skulle bli en god opplevelse for hele gjengen. Men følelsen av å ha en gigantflue på slep, som med skarpt blikk og alle andre sanser skjerpet zoomet seg innpå deg, var overveldende.
Min første ordentelige samtale med Stefan
Jeg prøvde å konsentrere meg om Stefan. Glemme kamerafluen gjennom total ignorering. Det er merkelig hvordan hjernen begynner å løpe sin egen vei i enkelt situasjoner. Kanskje spesielt når du egentlig ikke har noe kontroll. Og da mener jeg ikke bare det at alt blir filmet, men også det underlige i det å skulle selge inn seg selv til en potensiell kjæreste. Og det på bare noen minutter. Og akkurat i dette skillepunktet, ligger stressfaktoren som får hjernen til å trekke ned rullgardinen.
Det jeg kan erindre er, at jeg spurte han om hvordan alt dette var for han, og hvordan det opplevdes for han at Hege valgte å trekke seg. Jeg forklarte at jeg ble stresset av alt dette rundt, og at jeg er ei sånn dame som trenger tid på å bli kjent. Han var veldig rolig, lyttende, varm og smilende. Og gav uttrykk for at han skjønte veldg godt at jeg trengte å bli litt varm i trøya.
Foto: Tv2
Rettferdig egotripp
Det var ikke mange minuttene vi fikk sammen, før Lene smilende kom for å stjele til seg litt alenetid med bonden. Og det syntes jeg faktisk var helt rettferdig. I denne settingen, hvor vi stort sett er sammen som en gruppe, må det være lov å være litt egoistisk. Stjele til seg litt alenetid der det er mulig. Og i dag visste vi at Stefan skulle invitere med seg de fire han ville ha med seg inn på gården. Jeg tror vi alle sånn sett kunne tenkt oss mye mer tid en til en med han.
Hva vil være avgjørende for Stefan?
Jeg tror vi alle lurte veldig på hva som foregikk i Stefan sitt hode. Hva vil være avgjørende for hans valg? For han kjenner jo ingen av oss. Og så langt har han egentlig kun et førsteinntrykk fra speed daten å gå ut i fra. Han har jo sett litt andre sider av oss i dag, under lunsjen og chilli spise konkurransen, men er det et godt nok grunnlag til å danne seg et bilde av hvem hver enkelt av oss er?
Kjemi er selvsagt viktig. Og det er selvsagt, at akkurat det vil spille en stor rolle, når du skal se etter en som kanskje skal bli en partner resten av livet. Men rekker du egentlig å kjenne på kjemi i så korte møter? Ikke minst fordi gnisten kan drukne i alt det som er rundt. Stressfaktoren i å stå i så mye nytt, fremmed, uvant og til tider ubehagelig, gjør noe med måten vi er på. I hvert fall kjente jeg på det. Og hvor mye ville det ha å si for meg, at han kanskje ikke hadde helt sansen for min type humor? Jeg tenkte på min egen speed date som kanskje ikke gikk helt etter planen. Den kan du lese mer om SpeedDate – del 1
Det ble tydelig etterhvert at konkurransen om Stefan ble litt mer markant. Men ikke på en ufin måte. Vi jentene lot alle få plass. Og ingen var sure, dramatisk eller dyttet andre ned. Det var heller en litt elektrisk stemning av forventning og nervøsitet.
Jeg er ikke så glad i å kjenne på for mye konkurranse sånn generelt sett. Og i denne settingen syntes jeg det ville bli helt feil. Det går egentlig ikke ann å konkurrere om en mann. Kjærligheten fungerer ikke sånn. Du kan ikke tvinge frem noe som ikke er der naturlig og frivillig.
Det nærmer seg valg med stormskritt, resten av denne intense dagen leser du HER
